Du er her:


Foto: IISD

Håp om avtale i Durban

EU oppnår økende støtte for sitt forslag om et veikart for en ny klimaavtale innen 2015. Men USA, Kina og India sitter fortsatt på gjerdet.

EUs klimakommissær Connie Hedegaards forslag om et veikart for en ny, verdensomspennende, juridisk bindende klimaavtale får stor støtte i FNs klimaforhandlinger i Durban. EU er villig til å være med på en forlengelse av dagens Kyoto-avtale hvis andre store utslippsland enes om en plan for å ferdigstille en klimaavtale om fire år.

- Avtale innen rekkevidde
- For seks måneder snakket ingen om at man kunne nå en avtale i Durban. Nå er en avtale innen rekkevidde, med både en forlengelse av Kyoto og et veikart for en ny, omfattende avtale. EUs veikart er i sentrum for disse forhandlingene. Jeg er stolt over at EU har vært føreren for denne fremgangen, sa Hedegaard på en pressekonferanse fredag morgen.
Men for å få et resultat fra Durban, tror Hedegaard det kreves tøffe forhandlinger i dag.
- Hvis ingen beveger sine posisjoner i forhold til slik situasjonen var klokken 4 i morges, tror jeg ikke det blir en avtale i Durban, sa Hedegaard.

Venter på USA, Kina og India
Både AOSIS, alliansen av små øystater (43 land) og LDC, de minst utviklede landene (48 land) støtter EUs veikart. Hedegaard sier også at hun har gode signaler fra større utslippsland.
- De fattigste og mest sårbare landene står nå sammen med EU i å kreve at alle land må påta seg forpliktelser. Brasil er for en bindende avtale etter 2020. Sør-Afrika sier de også kan være villig til å delta i en avtale der de får forpliktelser. Men vi er ikke i mål ennå. Tiden som er igjen i Durban er kort. Suksess eller fiasko i Durban henger nå på de landene som ennå ikke har tatt på seg forpliktelser. Verden venter på dem, sier Hedegaard, og tenker først og fremst på USA, Kina og India.

Avventende skeptiske
Miljøbevegelsen er avventende skeptisk til EUs plan. Ifølge de opprinnelige planene skulle en internasjonal klimaavtale bli vedtatt i København i 2009, et toppmøte som endte med noe nær fullt havari. Å bruke fire nye år på forhandlinger før en avtale kan vedtas, er å bruke tid man ikke har, sier flere representanter for miljøorganisasjoner.
I forhandlingenes plenumssal i dag fikk ungdomsrepresentanten Anjali Appadurai salen med på å rope "you're running out of excuses, we're running out of time" (Dere går tom for unnskyldninger, vi går tom for tid).

Se ungdomsappellen fra Appadurai her. (YouTube)

Følg forhandlingenes siste dag her. (Webcast fra FN)

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler