Du er her:


Foto: IISD

Håp om avtale i Durban

EU oppnår økende støtte for sitt forslag om et veikart for en ny klimaavtale innen 2015. Men USA, Kina og India sitter fortsatt på gjerdet.

EUs klimakommissær Connie Hedegaards forslag om et veikart for en ny, verdensomspennende, juridisk bindende klimaavtale får stor støtte i FNs klimaforhandlinger i Durban. EU er villig til å være med på en forlengelse av dagens Kyoto-avtale hvis andre store utslippsland enes om en plan for å ferdigstille en klimaavtale om fire år.

- Avtale innen rekkevidde
- For seks måneder snakket ingen om at man kunne nå en avtale i Durban. Nå er en avtale innen rekkevidde, med både en forlengelse av Kyoto og et veikart for en ny, omfattende avtale. EUs veikart er i sentrum for disse forhandlingene. Jeg er stolt over at EU har vært føreren for denne fremgangen, sa Hedegaard på en pressekonferanse fredag morgen.
Men for å få et resultat fra Durban, tror Hedegaard det kreves tøffe forhandlinger i dag.
- Hvis ingen beveger sine posisjoner i forhold til slik situasjonen var klokken 4 i morges, tror jeg ikke det blir en avtale i Durban, sa Hedegaard.

Venter på USA, Kina og India
Både AOSIS, alliansen av små øystater (43 land) og LDC, de minst utviklede landene (48 land) støtter EUs veikart. Hedegaard sier også at hun har gode signaler fra større utslippsland.
- De fattigste og mest sårbare landene står nå sammen med EU i å kreve at alle land må påta seg forpliktelser. Brasil er for en bindende avtale etter 2020. Sør-Afrika sier de også kan være villig til å delta i en avtale der de får forpliktelser. Men vi er ikke i mål ennå. Tiden som er igjen i Durban er kort. Suksess eller fiasko i Durban henger nå på de landene som ennå ikke har tatt på seg forpliktelser. Verden venter på dem, sier Hedegaard, og tenker først og fremst på USA, Kina og India.

Avventende skeptiske
Miljøbevegelsen er avventende skeptisk til EUs plan. Ifølge de opprinnelige planene skulle en internasjonal klimaavtale bli vedtatt i København i 2009, et toppmøte som endte med noe nær fullt havari. Å bruke fire nye år på forhandlinger før en avtale kan vedtas, er å bruke tid man ikke har, sier flere representanter for miljøorganisasjoner.
I forhandlingenes plenumssal i dag fikk ungdomsrepresentanten Anjali Appadurai salen med på å rope "you're running out of excuses, we're running out of time" (Dere går tom for unnskyldninger, vi går tom for tid).

Se ungdomsappellen fra Appadurai her. (YouTube)

Følg forhandlingenes siste dag her. (Webcast fra FN)

Nyheter

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Viser fra 25 til 36 av totalt 397 artikler