Du er her:


Foto: IISD

Håp om avtale i Durban

EU oppnår økende støtte for sitt forslag om et veikart for en ny klimaavtale innen 2015. Men USA, Kina og India sitter fortsatt på gjerdet.

EUs klimakommissær Connie Hedegaards forslag om et veikart for en ny, verdensomspennende, juridisk bindende klimaavtale får stor støtte i FNs klimaforhandlinger i Durban. EU er villig til å være med på en forlengelse av dagens Kyoto-avtale hvis andre store utslippsland enes om en plan for å ferdigstille en klimaavtale om fire år.

- Avtale innen rekkevidde
- For seks måneder snakket ingen om at man kunne nå en avtale i Durban. Nå er en avtale innen rekkevidde, med både en forlengelse av Kyoto og et veikart for en ny, omfattende avtale. EUs veikart er i sentrum for disse forhandlingene. Jeg er stolt over at EU har vært føreren for denne fremgangen, sa Hedegaard på en pressekonferanse fredag morgen.
Men for å få et resultat fra Durban, tror Hedegaard det kreves tøffe forhandlinger i dag.
- Hvis ingen beveger sine posisjoner i forhold til slik situasjonen var klokken 4 i morges, tror jeg ikke det blir en avtale i Durban, sa Hedegaard.

Venter på USA, Kina og India
Både AOSIS, alliansen av små øystater (43 land) og LDC, de minst utviklede landene (48 land) støtter EUs veikart. Hedegaard sier også at hun har gode signaler fra større utslippsland.
- De fattigste og mest sårbare landene står nå sammen med EU i å kreve at alle land må påta seg forpliktelser. Brasil er for en bindende avtale etter 2020. Sør-Afrika sier de også kan være villig til å delta i en avtale der de får forpliktelser. Men vi er ikke i mål ennå. Tiden som er igjen i Durban er kort. Suksess eller fiasko i Durban henger nå på de landene som ennå ikke har tatt på seg forpliktelser. Verden venter på dem, sier Hedegaard, og tenker først og fremst på USA, Kina og India.

Avventende skeptiske
Miljøbevegelsen er avventende skeptisk til EUs plan. Ifølge de opprinnelige planene skulle en internasjonal klimaavtale bli vedtatt i København i 2009, et toppmøte som endte med noe nær fullt havari. Å bruke fire nye år på forhandlinger før en avtale kan vedtas, er å bruke tid man ikke har, sier flere representanter for miljøorganisasjoner.
I forhandlingenes plenumssal i dag fikk ungdomsrepresentanten Anjali Appadurai salen med på å rope "you're running out of excuses, we're running out of time" (Dere går tom for unnskyldninger, vi går tom for tid).

Se ungdomsappellen fra Appadurai her. (YouTube)

Følg forhandlingenes siste dag her. (Webcast fra FN)

Nyheter

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

Viser fra 73 til 84 av totalt 397 artikler