Du er her:

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas.

Håper og tror på klimaavtale

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Møtet som pågår i Bonn skal legge grunnlaget for avtalen som skal vedtas på klimatoppmøtet i Paris i desember. Prosessen er ikke ulik den som førte frem mot kollapsen under klimatoppmøtet i København i 2009. Da ble ingenting vedtatt. Toppolitikere fra mange land, inkludert USAs president Barack Obama, måtte stunt-forhandle frem en tekst som ble presentert etter at Obama hadde entret presidentflyet for å forlate åstedet. Deler av denne teksten ble formelt godkjent av FN på klimatoppmøtet året etter, men likevel er «København» et stedsnavn man ikke må nevne der det pågår klimaforhandlinger.

Store forskjeller
Men det er store forskjeller fra da til nå. I juni 2009 hadde forhandlerne over 200 sider med uoversiktlig og usammenhengende tekst å forholde seg til. Samtidig hadde man gryende uenighet mellom utviklingsland og industrialiserte land, spesielt over det historiske ansvaret for klimaendringene. CO2 som slippes ut i atmosfæren har klimavirkning i minst 100 år. Utviklingslandene krevde at fortidens utslipp også måtte regnes inn når man fastsatte utslippsmål, noe de fleste i-land nektet.

Godt forhandlingsklima
Årets avtaleutkast er på rundt 90 sider, og målet er å redusere dette ytterligere her i Bonn. Siden landene selv melder inn sine mål, er det mindre nervøsitet fra alle lands side om å få nær umulige klimamål tredt nedover hodet. Det gjør forhandlingene enklere, og kilder i forhandlingsdelegasjonene fra flere land forteller om godt forhandlingsklima og en følelse av tillit mellom partene i forhandlingene. Samtidig gir det ingen garantier for at utslippskuttene som vedtas faktisk vil være nok til å stabilisere den globale oppvarmingen. Det er også kun 38 land som har meldt sine utslippsmål til nå. Det var forventet at mange kom til å melde sine mål på møtet i Bonn, men det har ikke skjedd så langt.
- Det er mer optimisme i forhandlingene enn noen gang. Likevel kommer ikke Paris-avtalen til å være sterk nok til å nå togradersmålet. Suksesskriteriet må være at den inneholder mekanismer for å skjerpe klimamålene i tiden etter Paris-toppmøtet, sier Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists i USA, som har fulgt forhandlingene i en årrekke.

Hjelp fra teknologien
Den teknologiske utviklingen gjør også at flere smiler. Fornybar energi vokser sterkt på verdensbasis, mens fossil energi taper grunn. Siden 2010 har USA stengt ned en tredel av sine kullkraftverk. Planer om ny olje- og gassutvinning møter motbør flere steder i verden. Prisen på solenergi er drastisk redusert de siste årene. Selv G7, klubben for de rikeste industrilandene i verden som møttes nettopp her i Tyskland i helgen, skriver at «dype kutt i globale klimagassutslipp er nødvendig, med en dekarbonisering av global økonomi i løpet av dette århundret». Klimaforskningen har blitt enda tydeligere på at det er menneskelige utslipp som er problemet, at den globale oppvarmingen ikke har stanset, at noe kan gjøres med problemet og at det må gjøres nå. Muligheten for å bli enige om en klimaavtale har aldri vært større enn nå. Det neste halvåret vil avgjøre om det blir en avtale i det hele tatt, om den blir sterk eller svak, og om den vil gi et rettferdig grunnlag for alle land.

Nyheter

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Flatehogst av gammelskog på Vikåsen Foto Sigve Reiso

Det er noe råttent i skogriket Norge

22.11.2021

Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.

DSC_1513
KOMMENTAR

Et reinskinn til Jonas Gahr Støre

19.11.2021

Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!

79dc1d83-5804-4a7c-b664-3baca2e2b9c0

Det flygende landet

11.11.2021

Nordmenn flyr tre ganger oftere innenlands enn de som flyr nest mest i Europa. Dette viser en gjennomgang som Natur & miljø har gjort av Eurostats statistikk for flytrafikk i 2019.

Fleinvær_P1000198 foto Kathryn james – P1000198 CC BY SA 2
Lakseoppdrett på land raserer kystnatur

Sprenger ut øyer for å gi plass til oppdrett

10.11.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021

Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Viser fra 1 til 12 av totalt 405 artikler