Du er her:

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas.

Håper og tror på klimaavtale

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Møtet som pågår i Bonn skal legge grunnlaget for avtalen som skal vedtas på klimatoppmøtet i Paris i desember. Prosessen er ikke ulik den som førte frem mot kollapsen under klimatoppmøtet i København i 2009. Da ble ingenting vedtatt. Toppolitikere fra mange land, inkludert USAs president Barack Obama, måtte stunt-forhandle frem en tekst som ble presentert etter at Obama hadde entret presidentflyet for å forlate åstedet. Deler av denne teksten ble formelt godkjent av FN på klimatoppmøtet året etter, men likevel er «København» et stedsnavn man ikke må nevne der det pågår klimaforhandlinger.

Store forskjeller
Men det er store forskjeller fra da til nå. I juni 2009 hadde forhandlerne over 200 sider med uoversiktlig og usammenhengende tekst å forholde seg til. Samtidig hadde man gryende uenighet mellom utviklingsland og industrialiserte land, spesielt over det historiske ansvaret for klimaendringene. CO2 som slippes ut i atmosfæren har klimavirkning i minst 100 år. Utviklingslandene krevde at fortidens utslipp også måtte regnes inn når man fastsatte utslippsmål, noe de fleste i-land nektet.

Godt forhandlingsklima
Årets avtaleutkast er på rundt 90 sider, og målet er å redusere dette ytterligere her i Bonn. Siden landene selv melder inn sine mål, er det mindre nervøsitet fra alle lands side om å få nær umulige klimamål tredt nedover hodet. Det gjør forhandlingene enklere, og kilder i forhandlingsdelegasjonene fra flere land forteller om godt forhandlingsklima og en følelse av tillit mellom partene i forhandlingene. Samtidig gir det ingen garantier for at utslippskuttene som vedtas faktisk vil være nok til å stabilisere den globale oppvarmingen. Det er også kun 38 land som har meldt sine utslippsmål til nå. Det var forventet at mange kom til å melde sine mål på møtet i Bonn, men det har ikke skjedd så langt.
- Det er mer optimisme i forhandlingene enn noen gang. Likevel kommer ikke Paris-avtalen til å være sterk nok til å nå togradersmålet. Suksesskriteriet må være at den inneholder mekanismer for å skjerpe klimamålene i tiden etter Paris-toppmøtet, sier Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists i USA, som har fulgt forhandlingene i en årrekke.

Hjelp fra teknologien
Den teknologiske utviklingen gjør også at flere smiler. Fornybar energi vokser sterkt på verdensbasis, mens fossil energi taper grunn. Siden 2010 har USA stengt ned en tredel av sine kullkraftverk. Planer om ny olje- og gassutvinning møter motbør flere steder i verden. Prisen på solenergi er drastisk redusert de siste årene. Selv G7, klubben for de rikeste industrilandene i verden som møttes nettopp her i Tyskland i helgen, skriver at «dype kutt i globale klimagassutslipp er nødvendig, med en dekarbonisering av global økonomi i løpet av dette århundret». Klimaforskningen har blitt enda tydeligere på at det er menneskelige utslipp som er problemet, at den globale oppvarmingen ikke har stanset, at noe kan gjøres med problemet og at det må gjøres nå. Muligheten for å bli enige om en klimaavtale har aldri vært større enn nå. Det neste halvåret vil avgjøre om det blir en avtale i det hele tatt, om den blir sterk eller svak, og om den vil gi et rettferdig grunnlag for alle land.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler