Du er her:

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas.

Håper og tror på klimaavtale

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Møtet som pågår i Bonn skal legge grunnlaget for avtalen som skal vedtas på klimatoppmøtet i Paris i desember. Prosessen er ikke ulik den som førte frem mot kollapsen under klimatoppmøtet i København i 2009. Da ble ingenting vedtatt. Toppolitikere fra mange land, inkludert USAs president Barack Obama, måtte stunt-forhandle frem en tekst som ble presentert etter at Obama hadde entret presidentflyet for å forlate åstedet. Deler av denne teksten ble formelt godkjent av FN på klimatoppmøtet året etter, men likevel er «København» et stedsnavn man ikke må nevne der det pågår klimaforhandlinger.

Store forskjeller
Men det er store forskjeller fra da til nå. I juni 2009 hadde forhandlerne over 200 sider med uoversiktlig og usammenhengende tekst å forholde seg til. Samtidig hadde man gryende uenighet mellom utviklingsland og industrialiserte land, spesielt over det historiske ansvaret for klimaendringene. CO2 som slippes ut i atmosfæren har klimavirkning i minst 100 år. Utviklingslandene krevde at fortidens utslipp også måtte regnes inn når man fastsatte utslippsmål, noe de fleste i-land nektet.

Godt forhandlingsklima
Årets avtaleutkast er på rundt 90 sider, og målet er å redusere dette ytterligere her i Bonn. Siden landene selv melder inn sine mål, er det mindre nervøsitet fra alle lands side om å få nær umulige klimamål tredt nedover hodet. Det gjør forhandlingene enklere, og kilder i forhandlingsdelegasjonene fra flere land forteller om godt forhandlingsklima og en følelse av tillit mellom partene i forhandlingene. Samtidig gir det ingen garantier for at utslippskuttene som vedtas faktisk vil være nok til å stabilisere den globale oppvarmingen. Det er også kun 38 land som har meldt sine utslippsmål til nå. Det var forventet at mange kom til å melde sine mål på møtet i Bonn, men det har ikke skjedd så langt.
- Det er mer optimisme i forhandlingene enn noen gang. Likevel kommer ikke Paris-avtalen til å være sterk nok til å nå togradersmålet. Suksesskriteriet må være at den inneholder mekanismer for å skjerpe klimamålene i tiden etter Paris-toppmøtet, sier Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists i USA, som har fulgt forhandlingene i en årrekke.

Hjelp fra teknologien
Den teknologiske utviklingen gjør også at flere smiler. Fornybar energi vokser sterkt på verdensbasis, mens fossil energi taper grunn. Siden 2010 har USA stengt ned en tredel av sine kullkraftverk. Planer om ny olje- og gassutvinning møter motbør flere steder i verden. Prisen på solenergi er drastisk redusert de siste årene. Selv G7, klubben for de rikeste industrilandene i verden som møttes nettopp her i Tyskland i helgen, skriver at «dype kutt i globale klimagassutslipp er nødvendig, med en dekarbonisering av global økonomi i løpet av dette århundret». Klimaforskningen har blitt enda tydeligere på at det er menneskelige utslipp som er problemet, at den globale oppvarmingen ikke har stanset, at noe kan gjøres med problemet og at det må gjøres nå. Muligheten for å bli enige om en klimaavtale har aldri vært større enn nå. Det neste halvåret vil avgjøre om det blir en avtale i det hele tatt, om den blir sterk eller svak, og om den vil gi et rettferdig grunnlag for alle land.

Nyheter

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 360 artikler