Du er her:

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas

Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists fornemmer større optimisme i klimaforhandlingene. Foto: Kristian S. Aas.

Håper og tror på klimaavtale

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Møtet som pågår i Bonn skal legge grunnlaget for avtalen som skal vedtas på klimatoppmøtet i Paris i desember. Prosessen er ikke ulik den som førte frem mot kollapsen under klimatoppmøtet i København i 2009. Da ble ingenting vedtatt. Toppolitikere fra mange land, inkludert USAs president Barack Obama, måtte stunt-forhandle frem en tekst som ble presentert etter at Obama hadde entret presidentflyet for å forlate åstedet. Deler av denne teksten ble formelt godkjent av FN på klimatoppmøtet året etter, men likevel er «København» et stedsnavn man ikke må nevne der det pågår klimaforhandlinger.

Store forskjeller
Men det er store forskjeller fra da til nå. I juni 2009 hadde forhandlerne over 200 sider med uoversiktlig og usammenhengende tekst å forholde seg til. Samtidig hadde man gryende uenighet mellom utviklingsland og industrialiserte land, spesielt over det historiske ansvaret for klimaendringene. CO2 som slippes ut i atmosfæren har klimavirkning i minst 100 år. Utviklingslandene krevde at fortidens utslipp også måtte regnes inn når man fastsatte utslippsmål, noe de fleste i-land nektet.

Godt forhandlingsklima
Årets avtaleutkast er på rundt 90 sider, og målet er å redusere dette ytterligere her i Bonn. Siden landene selv melder inn sine mål, er det mindre nervøsitet fra alle lands side om å få nær umulige klimamål tredt nedover hodet. Det gjør forhandlingene enklere, og kilder i forhandlingsdelegasjonene fra flere land forteller om godt forhandlingsklima og en følelse av tillit mellom partene i forhandlingene. Samtidig gir det ingen garantier for at utslippskuttene som vedtas faktisk vil være nok til å stabilisere den globale oppvarmingen. Det er også kun 38 land som har meldt sine utslippsmål til nå. Det var forventet at mange kom til å melde sine mål på møtet i Bonn, men det har ikke skjedd så langt.
- Det er mer optimisme i forhandlingene enn noen gang. Likevel kommer ikke Paris-avtalen til å være sterk nok til å nå togradersmålet. Suksesskriteriet må være at den inneholder mekanismer for å skjerpe klimamålene i tiden etter Paris-toppmøtet, sier Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists i USA, som har fulgt forhandlingene i en årrekke.

Hjelp fra teknologien
Den teknologiske utviklingen gjør også at flere smiler. Fornybar energi vokser sterkt på verdensbasis, mens fossil energi taper grunn. Siden 2010 har USA stengt ned en tredel av sine kullkraftverk. Planer om ny olje- og gassutvinning møter motbør flere steder i verden. Prisen på solenergi er drastisk redusert de siste årene. Selv G7, klubben for de rikeste industrilandene i verden som møttes nettopp her i Tyskland i helgen, skriver at «dype kutt i globale klimagassutslipp er nødvendig, med en dekarbonisering av global økonomi i løpet av dette århundret». Klimaforskningen har blitt enda tydeligere på at det er menneskelige utslipp som er problemet, at den globale oppvarmingen ikke har stanset, at noe kan gjøres med problemet og at det må gjøres nå. Muligheten for å bli enige om en klimaavtale har aldri vært større enn nå. Det neste halvåret vil avgjøre om det blir en avtale i det hele tatt, om den blir sterk eller svak, og om den vil gi et rettferdig grunnlag for alle land.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Viser fra 49 til 60 av totalt 360 artikler