Du er her:

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, undersøker ødeleggelsen av verneverdig skog i Konnuliåsen i Rollag etter hogst i 2010. Seks rødlistearter var registrert i området. Foto: Tor Bjarne Christensen

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, undersøker ødeleggelsen av verneverdig skog i Konnuliåsen i Rollag etter hogst i 2010. Seks rødlistearter var registrert i området. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper solgt som miljømerket

Har hogd skog de lovet å verne

Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført.

I fjor ble det avdekket at Allskog og Viken Skog hadde hogd et stort antall av sine miljøregistrerte områder, såkalte nøkkelbiotoper. Natur & miljø kan nå slå fast at de ikke er alene. I en undersøkelse vi sendte til alle skogsertifiserte selskaper, svarer 12 av 15 at de har hogd i sine nøkkelbiotoper. Til sammen 861 leveområder for sjeldne arter er hogd de siste ti årene, helt eller delvis. Bare tre av de skogsertifiserte har ikke registrert slik hogst i sitt område.

– Fører forbrukerne bak lyset
– Nøkkelbiotopene er livsviktige leveområder som skogbruket har lovet å ta vare på. Når flere hundre slike områder likevel blir hogd, er ikke sertifiseringen mye verdt, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Det norske skogbruket er miljøsertifisert etter Levende Skog-standarden. For å kunne kalle skogbruket bærekraftig, skal alle skogeiere velge ut nøkkelbiotoper som skal få stå urørt. Dette er områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet.

– Natur & miljøs undersøkelse viser at norsk skogbruk ikke er bærekraftig. Det verste er at forbrukere, som kjøper miljømerket tømmer i den tro at det kun kommer fra bærekraftig skogbruk, blir ført bak lyset, sier Andersen.

Hogger bort leveområder
Størrelsen på nøkkelbiotopene varierer, men det dreier seg stort sett om små teiger, skogholt, bekkekløfter og lignende områder der truede arter kan finne gamle trær, hulrom i stammene og død ved. Vår undersøkelse viser at de ødelagte nøkkelbiotopene i gjennomsnitt er 3,7 dekar store. Ikke alle skogeierforeningene oppga hvor store områder som er hogd, men legger vi gjennomsnittet til grunn, finner vi at cirka 3200 dekar skog med stor bevaringsverdi er borte.

De reelle tallene er trolig høyere, fordi de fleste skogeierforeningene ikke er ferdige med å undersøke saken. De fleste har oppgitt foreløpige tall. Noen har bare gjort en enkel registrering. Det er også verdt å merke seg at kontrollen ikke utføres av en uavhengig tredjepart, men av skogeierforeningene selv.

Allskog har hogd mest
Det er Allskog som rapporterer om flest brudd på miljøsertifiseringen. Skogeiere i Allskogs område har i alt hogd i 528 nøkkelbiotoper, 104 av dem er hogd helt bort. Også Viken Skog melder om et stort antall hogster, med 151 miljøregistrerte områder berørt av hogst. Deretter følger Glommen Skog, Havass og SB Skog med henholdsvis 50, 37 og 20 hogde nøkkelbiotoper.

Allskog forteller at det er flere årsaker til feilhogsten. Skogeierforeningen har undersøkt forholdene i Melhus kommune spesielt, med det resultat at 22 av kommunens 564 nøkkelbiotoper var helt eller delvis berørt av hogst.

– En viktig grunn var unøyaktig inntegning på kart. I de tilfellene var de biologiske verdiene intakt, men arealet som var markert i kart var delvis hogd, skriver administrerende direktør Ole Hartvig Bakke i Allskog i sitt svar til Natur & miljø.

Han forteller at flere nøkkelbiotoper er blitt omregulert til andre formål av kommunen. Noen steder har miljøregistreringen tatt så lang tid at områdene har blitt hogd før de ble lagt inn i kartverket.

Kartfeil hovedårsak
Feil i kart peker seg ut som den viktigste årsaken til hogst i miljøregistrert skog, ifølge vår undersøkelse. Andre årsaker som oppgis er manglende kunnskap, negative holdninger til miljøregistrering, brudd på rutiner, feil på utstyr og kommunikasjonssvikt. Det har også forekommet at verdifulle skoger er hogd fordi skogeier holdt tilbake informasjon om at de er miljøregistrert. Flere hevder at de fleste hogstene skjedde tidlig i sertifiseringsperioden og at feilhogster forekommer sjeldnere nå.

På spørsmålet om hva de vil gjøre for å få slutt på denne hogsten, svarer nesten alle at de vil merke nøkkelbiotopene ute i terrenget før hogst. Krav til bruk av GPS, innskjerping av rutiner, kursing, innføring av digitale kart og 10 meters sikringssone rundt nøkkelbiotoper er andre tiltak bransjen vil satse på.

– Svært alvorlig
Flere av skogeierforeningene melder at de ser alvorlig på feilhogstene.

– Dette er svært alvorlig. I alle tilfeller hvor det avdekkes at nøkkelbiotoper er skadet av hogst, vil det settes av erstatningsområder med tilsvarende biologisk verdi, og om nødvendig større areal. For å unngå at slik hogst foregår satte vi inn flere tiltak, svarer Torgrim Fjellstad, skogsjef i Havass, som omfatter skogeiere langs Haldensvassdraget.

Les også: 600-1000 skogarter kan dø ut

Les også: 58 inngrep i norske eventyrskoger

Image

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler

Rapporter