Du er her:

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, undersøker ødeleggelsen av verneverdig skog i Konnuliåsen i Rollag etter hogst i 2010. Seks rødlistearter var registrert i området. Foto: Tor Bjarne Christensen

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, undersøker ødeleggelsen av verneverdig skog i Konnuliåsen i Rollag etter hogst i 2010. Seks rødlistearter var registrert i området. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper solgt som miljømerket

Har hogd skog de lovet å verne

Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført.

I fjor ble det avdekket at Allskog og Viken Skog hadde hogd et stort antall av sine miljøregistrerte områder, såkalte nøkkelbiotoper. Natur & miljø kan nå slå fast at de ikke er alene. I en undersøkelse vi sendte til alle skogsertifiserte selskaper, svarer 12 av 15 at de har hogd i sine nøkkelbiotoper. Til sammen 861 leveområder for sjeldne arter er hogd de siste ti årene, helt eller delvis. Bare tre av de skogsertifiserte har ikke registrert slik hogst i sitt område.

– Fører forbrukerne bak lyset
– Nøkkelbiotopene er livsviktige leveområder som skogbruket har lovet å ta vare på. Når flere hundre slike områder likevel blir hogd, er ikke sertifiseringen mye verdt, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Det norske skogbruket er miljøsertifisert etter Levende Skog-standarden. For å kunne kalle skogbruket bærekraftig, skal alle skogeiere velge ut nøkkelbiotoper som skal få stå urørt. Dette er områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet.

– Natur & miljøs undersøkelse viser at norsk skogbruk ikke er bærekraftig. Det verste er at forbrukere, som kjøper miljømerket tømmer i den tro at det kun kommer fra bærekraftig skogbruk, blir ført bak lyset, sier Andersen.

Hogger bort leveområder
Størrelsen på nøkkelbiotopene varierer, men det dreier seg stort sett om små teiger, skogholt, bekkekløfter og lignende områder der truede arter kan finne gamle trær, hulrom i stammene og død ved. Vår undersøkelse viser at de ødelagte nøkkelbiotopene i gjennomsnitt er 3,7 dekar store. Ikke alle skogeierforeningene oppga hvor store områder som er hogd, men legger vi gjennomsnittet til grunn, finner vi at cirka 3200 dekar skog med stor bevaringsverdi er borte.

De reelle tallene er trolig høyere, fordi de fleste skogeierforeningene ikke er ferdige med å undersøke saken. De fleste har oppgitt foreløpige tall. Noen har bare gjort en enkel registrering. Det er også verdt å merke seg at kontrollen ikke utføres av en uavhengig tredjepart, men av skogeierforeningene selv.

Allskog har hogd mest
Det er Allskog som rapporterer om flest brudd på miljøsertifiseringen. Skogeiere i Allskogs område har i alt hogd i 528 nøkkelbiotoper, 104 av dem er hogd helt bort. Også Viken Skog melder om et stort antall hogster, med 151 miljøregistrerte områder berørt av hogst. Deretter følger Glommen Skog, Havass og SB Skog med henholdsvis 50, 37 og 20 hogde nøkkelbiotoper.

Allskog forteller at det er flere årsaker til feilhogsten. Skogeierforeningen har undersøkt forholdene i Melhus kommune spesielt, med det resultat at 22 av kommunens 564 nøkkelbiotoper var helt eller delvis berørt av hogst.

– En viktig grunn var unøyaktig inntegning på kart. I de tilfellene var de biologiske verdiene intakt, men arealet som var markert i kart var delvis hogd, skriver administrerende direktør Ole Hartvig Bakke i Allskog i sitt svar til Natur & miljø.

Han forteller at flere nøkkelbiotoper er blitt omregulert til andre formål av kommunen. Noen steder har miljøregistreringen tatt så lang tid at områdene har blitt hogd før de ble lagt inn i kartverket.

Kartfeil hovedårsak
Feil i kart peker seg ut som den viktigste årsaken til hogst i miljøregistrert skog, ifølge vår undersøkelse. Andre årsaker som oppgis er manglende kunnskap, negative holdninger til miljøregistrering, brudd på rutiner, feil på utstyr og kommunikasjonssvikt. Det har også forekommet at verdifulle skoger er hogd fordi skogeier holdt tilbake informasjon om at de er miljøregistrert. Flere hevder at de fleste hogstene skjedde tidlig i sertifiseringsperioden og at feilhogster forekommer sjeldnere nå.

På spørsmålet om hva de vil gjøre for å få slutt på denne hogsten, svarer nesten alle at de vil merke nøkkelbiotopene ute i terrenget før hogst. Krav til bruk av GPS, innskjerping av rutiner, kursing, innføring av digitale kart og 10 meters sikringssone rundt nøkkelbiotoper er andre tiltak bransjen vil satse på.

– Svært alvorlig
Flere av skogeierforeningene melder at de ser alvorlig på feilhogstene.

– Dette er svært alvorlig. I alle tilfeller hvor det avdekkes at nøkkelbiotoper er skadet av hogst, vil det settes av erstatningsområder med tilsvarende biologisk verdi, og om nødvendig større areal. For å unngå at slik hogst foregår satte vi inn flere tiltak, svarer Torgrim Fjellstad, skogsjef i Havass, som omfatter skogeiere langs Haldensvassdraget.

Les også: 600-1000 skogarter kan dø ut

Les også: 58 inngrep i norske eventyrskoger

Image

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler

Rapporter