Du er her:

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, undersøker ødeleggelsen av verneverdig skog i Konnuliåsen i Rollag etter hogst i 2010. Seks rødlistearter var registrert i området. Foto: Tor Bjarne Christensen

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, undersøker ødeleggelsen av verneverdig skog i Konnuliåsen i Rollag etter hogst i 2010. Seks rødlistearter var registrert i området. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper solgt som miljømerket

Har hogd skog de lovet å verne

Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført.

I fjor ble det avdekket at Allskog og Viken Skog hadde hogd et stort antall av sine miljøregistrerte områder, såkalte nøkkelbiotoper. Natur & miljø kan nå slå fast at de ikke er alene. I en undersøkelse vi sendte til alle skogsertifiserte selskaper, svarer 12 av 15 at de har hogd i sine nøkkelbiotoper. Til sammen 861 leveområder for sjeldne arter er hogd de siste ti årene, helt eller delvis. Bare tre av de skogsertifiserte har ikke registrert slik hogst i sitt område.

– Fører forbrukerne bak lyset
– Nøkkelbiotopene er livsviktige leveområder som skogbruket har lovet å ta vare på. Når flere hundre slike områder likevel blir hogd, er ikke sertifiseringen mye verdt, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Det norske skogbruket er miljøsertifisert etter Levende Skog-standarden. For å kunne kalle skogbruket bærekraftig, skal alle skogeiere velge ut nøkkelbiotoper som skal få stå urørt. Dette er områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet.

– Natur & miljøs undersøkelse viser at norsk skogbruk ikke er bærekraftig. Det verste er at forbrukere, som kjøper miljømerket tømmer i den tro at det kun kommer fra bærekraftig skogbruk, blir ført bak lyset, sier Andersen.

Hogger bort leveområder
Størrelsen på nøkkelbiotopene varierer, men det dreier seg stort sett om små teiger, skogholt, bekkekløfter og lignende områder der truede arter kan finne gamle trær, hulrom i stammene og død ved. Vår undersøkelse viser at de ødelagte nøkkelbiotopene i gjennomsnitt er 3,7 dekar store. Ikke alle skogeierforeningene oppga hvor store områder som er hogd, men legger vi gjennomsnittet til grunn, finner vi at cirka 3200 dekar skog med stor bevaringsverdi er borte.

De reelle tallene er trolig høyere, fordi de fleste skogeierforeningene ikke er ferdige med å undersøke saken. De fleste har oppgitt foreløpige tall. Noen har bare gjort en enkel registrering. Det er også verdt å merke seg at kontrollen ikke utføres av en uavhengig tredjepart, men av skogeierforeningene selv.

Allskog har hogd mest
Det er Allskog som rapporterer om flest brudd på miljøsertifiseringen. Skogeiere i Allskogs område har i alt hogd i 528 nøkkelbiotoper, 104 av dem er hogd helt bort. Også Viken Skog melder om et stort antall hogster, med 151 miljøregistrerte områder berørt av hogst. Deretter følger Glommen Skog, Havass og SB Skog med henholdsvis 50, 37 og 20 hogde nøkkelbiotoper.

Allskog forteller at det er flere årsaker til feilhogsten. Skogeierforeningen har undersøkt forholdene i Melhus kommune spesielt, med det resultat at 22 av kommunens 564 nøkkelbiotoper var helt eller delvis berørt av hogst.

– En viktig grunn var unøyaktig inntegning på kart. I de tilfellene var de biologiske verdiene intakt, men arealet som var markert i kart var delvis hogd, skriver administrerende direktør Ole Hartvig Bakke i Allskog i sitt svar til Natur & miljø.

Han forteller at flere nøkkelbiotoper er blitt omregulert til andre formål av kommunen. Noen steder har miljøregistreringen tatt så lang tid at områdene har blitt hogd før de ble lagt inn i kartverket.

Kartfeil hovedårsak
Feil i kart peker seg ut som den viktigste årsaken til hogst i miljøregistrert skog, ifølge vår undersøkelse. Andre årsaker som oppgis er manglende kunnskap, negative holdninger til miljøregistrering, brudd på rutiner, feil på utstyr og kommunikasjonssvikt. Det har også forekommet at verdifulle skoger er hogd fordi skogeier holdt tilbake informasjon om at de er miljøregistrert. Flere hevder at de fleste hogstene skjedde tidlig i sertifiseringsperioden og at feilhogster forekommer sjeldnere nå.

På spørsmålet om hva de vil gjøre for å få slutt på denne hogsten, svarer nesten alle at de vil merke nøkkelbiotopene ute i terrenget før hogst. Krav til bruk av GPS, innskjerping av rutiner, kursing, innføring av digitale kart og 10 meters sikringssone rundt nøkkelbiotoper er andre tiltak bransjen vil satse på.

– Svært alvorlig
Flere av skogeierforeningene melder at de ser alvorlig på feilhogstene.

– Dette er svært alvorlig. I alle tilfeller hvor det avdekkes at nøkkelbiotoper er skadet av hogst, vil det settes av erstatningsområder med tilsvarende biologisk verdi, og om nødvendig større areal. For å unngå at slik hogst foregår satte vi inn flere tiltak, svarer Torgrim Fjellstad, skogsjef i Havass, som omfatter skogeiere langs Haldensvassdraget.

Les også: 600-1000 skogarter kan dø ut

Les også: 58 inngrep i norske eventyrskoger

Image

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler

Rapporter