Du er her:

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel  under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo.

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo. Foto: Tor Bjarne Christensen

Havet drukner i plast

Havet dynges ned av avfall og plast, som spres i næringskjeden og til slutt kan ende i vår egen fiskemiddag. Oslo kommune vil nå få dykkere fra hele landet med på å sanke søppel på havbunnen.

Hvert år brukes millioner av kroner på å holde Norge rent. Barn fra skoler og barnehager gjør en kjempeinnsats med å rydde veikanter og strender. Men med havet? 85 prosent av den marine forsøplingen er under havets overflate. Hvem rydder opp alt det som år for år hoper seg opp på havets bunn? Nå vil Oslo kommune gjøre noe med saken.

Vil rydde i Oslofjorden
– Vi har blitt utfordret av Hold Norge Rent til å få dykkere fra hele landet med på å rydde i Indre Oslofjord i 2013. Det er en kjempegod idé, som vi vil arbeide for å få til, sier varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap).

Hun deltok på strandryddedagen på Bygdøy i Oslo før sommeren, da barn fra barnehager og skoler hjalp til med å rydde strendene.

– Barn er ofte veldig flinke til å rydde etter seg, men voksne forsøpler mye. I Oslo kommune bruker vi 200 millioner kroner i året til å rydde opp etter folk som kaster ting fra seg, forteller Rieber-Mohn.

Spres i økosystemene
Lene Liebe i Naturvernforbundet er leder for prosjektet «Levende kyst». Hun kan fortelle at giftstoffer fra plast spres i økosystemene.

– All plast som noensinne er produsert og som ikke er brent eller resirkulert, finnes fortsatt i naturen, mye av det i havet. Plast deles opp i stadig mindre biter, og mange dyr får det i seg. Plast kan være giftig i seg selv og tiltrekke seg andre giftstoffer, og jo mindre plastbitene er, jo større er sjansen for at dyret tar opp giften i kroppen. Giften samles opp i stadig større konsentrasjoner i næringskjeden, forteller Liebe.

Hun mener det haster med å gjøre noe med forsøplingen.

– Målet må være at søppel aldri havner i havet og maten vår. Vi må øke resirkuleringen av plast, både for å bruke mindre olje og for å hindre disse skadene på naturen, og det må bli strengere regler for avfallsdumping til havs og langs kysten, sier Liebe.

Havet fullt av søppel
Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk har mange dykk i Oslofjorden bak seg. Han kan fortelle om hvordan det ser ut under havets overflate.

– Vi finner mye søppel når vi er ute og dykker. Det er masse plast og glasskår, men vi kan også finne batterier, vaskemaskiner og fiskeredskap, sier Astrup.

Han forteller at fisk spiser plast og at de stadig ser fisk og fugl som har satt seg fast i fiskesener og søppel.

Med plast i magen
Også sjøfugler spiser plast. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter, ifølge Klima og forurensningsdisktoratet (Klif).

Ifølge en OSPAR-rapport fra 2009 ble det i snitt funnet 542 små gjenstander per 100 meter strandlinje og 67 større gjenstander per 1000 meter strandlinje i Norge. Rapporten viser at 15 prosent av den marine forsøplingen ligger i strandsonen, 15 prosent flyter omkring i havet, mens 70 prosent ligger på havbunnen. Opptil 70 prosent av søppelet er plast.

– Forsøpling av havet er et stort miljøproblem. Samtidig er det verdens enkleste å løse. Det er bare å slutte å forsøple, sier Astrup.

Nyheter

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

Viser fra 1 til 12 av totalt 343 artikler