Du er her:

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel  under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo.

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo. Foto: Tor Bjarne Christensen

Havet drukner i plast

Havet dynges ned av avfall og plast, som spres i næringskjeden og til slutt kan ende i vår egen fiskemiddag. Oslo kommune vil nå få dykkere fra hele landet med på å sanke søppel på havbunnen.

Hvert år brukes millioner av kroner på å holde Norge rent. Barn fra skoler og barnehager gjør en kjempeinnsats med å rydde veikanter og strender. Men med havet? 85 prosent av den marine forsøplingen er under havets overflate. Hvem rydder opp alt det som år for år hoper seg opp på havets bunn? Nå vil Oslo kommune gjøre noe med saken.

Vil rydde i Oslofjorden
– Vi har blitt utfordret av Hold Norge Rent til å få dykkere fra hele landet med på å rydde i Indre Oslofjord i 2013. Det er en kjempegod idé, som vi vil arbeide for å få til, sier varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap).

Hun deltok på strandryddedagen på Bygdøy i Oslo før sommeren, da barn fra barnehager og skoler hjalp til med å rydde strendene.

– Barn er ofte veldig flinke til å rydde etter seg, men voksne forsøpler mye. I Oslo kommune bruker vi 200 millioner kroner i året til å rydde opp etter folk som kaster ting fra seg, forteller Rieber-Mohn.

Spres i økosystemene
Lene Liebe i Naturvernforbundet er leder for prosjektet «Levende kyst». Hun kan fortelle at giftstoffer fra plast spres i økosystemene.

– All plast som noensinne er produsert og som ikke er brent eller resirkulert, finnes fortsatt i naturen, mye av det i havet. Plast deles opp i stadig mindre biter, og mange dyr får det i seg. Plast kan være giftig i seg selv og tiltrekke seg andre giftstoffer, og jo mindre plastbitene er, jo større er sjansen for at dyret tar opp giften i kroppen. Giften samles opp i stadig større konsentrasjoner i næringskjeden, forteller Liebe.

Hun mener det haster med å gjøre noe med forsøplingen.

– Målet må være at søppel aldri havner i havet og maten vår. Vi må øke resirkuleringen av plast, både for å bruke mindre olje og for å hindre disse skadene på naturen, og det må bli strengere regler for avfallsdumping til havs og langs kysten, sier Liebe.

Havet fullt av søppel
Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk har mange dykk i Oslofjorden bak seg. Han kan fortelle om hvordan det ser ut under havets overflate.

– Vi finner mye søppel når vi er ute og dykker. Det er masse plast og glasskår, men vi kan også finne batterier, vaskemaskiner og fiskeredskap, sier Astrup.

Han forteller at fisk spiser plast og at de stadig ser fisk og fugl som har satt seg fast i fiskesener og søppel.

Med plast i magen
Også sjøfugler spiser plast. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter, ifølge Klima og forurensningsdisktoratet (Klif).

Ifølge en OSPAR-rapport fra 2009 ble det i snitt funnet 542 små gjenstander per 100 meter strandlinje og 67 større gjenstander per 1000 meter strandlinje i Norge. Rapporten viser at 15 prosent av den marine forsøplingen ligger i strandsonen, 15 prosent flyter omkring i havet, mens 70 prosent ligger på havbunnen. Opptil 70 prosent av søppelet er plast.

– Forsøpling av havet er et stort miljøproblem. Samtidig er det verdens enkleste å løse. Det er bare å slutte å forsøple, sier Astrup.

Nyheter

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 1 til 12 av totalt 329 artikler