Du er her:

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel  under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo.

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo. Foto: Tor Bjarne Christensen

Havet drukner i plast

Havet dynges ned av avfall og plast, som spres i næringskjeden og til slutt kan ende i vår egen fiskemiddag. Oslo kommune vil nå få dykkere fra hele landet med på å sanke søppel på havbunnen.

Hvert år brukes millioner av kroner på å holde Norge rent. Barn fra skoler og barnehager gjør en kjempeinnsats med å rydde veikanter og strender. Men med havet? 85 prosent av den marine forsøplingen er under havets overflate. Hvem rydder opp alt det som år for år hoper seg opp på havets bunn? Nå vil Oslo kommune gjøre noe med saken.

Vil rydde i Oslofjorden
– Vi har blitt utfordret av Hold Norge Rent til å få dykkere fra hele landet med på å rydde i Indre Oslofjord i 2013. Det er en kjempegod idé, som vi vil arbeide for å få til, sier varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap).

Hun deltok på strandryddedagen på Bygdøy i Oslo før sommeren, da barn fra barnehager og skoler hjalp til med å rydde strendene.

– Barn er ofte veldig flinke til å rydde etter seg, men voksne forsøpler mye. I Oslo kommune bruker vi 200 millioner kroner i året til å rydde opp etter folk som kaster ting fra seg, forteller Rieber-Mohn.

Spres i økosystemene
Lene Liebe i Naturvernforbundet er leder for prosjektet «Levende kyst». Hun kan fortelle at giftstoffer fra plast spres i økosystemene.

– All plast som noensinne er produsert og som ikke er brent eller resirkulert, finnes fortsatt i naturen, mye av det i havet. Plast deles opp i stadig mindre biter, og mange dyr får det i seg. Plast kan være giftig i seg selv og tiltrekke seg andre giftstoffer, og jo mindre plastbitene er, jo større er sjansen for at dyret tar opp giften i kroppen. Giften samles opp i stadig større konsentrasjoner i næringskjeden, forteller Liebe.

Hun mener det haster med å gjøre noe med forsøplingen.

– Målet må være at søppel aldri havner i havet og maten vår. Vi må øke resirkuleringen av plast, både for å bruke mindre olje og for å hindre disse skadene på naturen, og det må bli strengere regler for avfallsdumping til havs og langs kysten, sier Liebe.

Havet fullt av søppel
Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk har mange dykk i Oslofjorden bak seg. Han kan fortelle om hvordan det ser ut under havets overflate.

– Vi finner mye søppel når vi er ute og dykker. Det er masse plast og glasskår, men vi kan også finne batterier, vaskemaskiner og fiskeredskap, sier Astrup.

Han forteller at fisk spiser plast og at de stadig ser fisk og fugl som har satt seg fast i fiskesener og søppel.

Med plast i magen
Også sjøfugler spiser plast. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter, ifølge Klima og forurensningsdisktoratet (Klif).

Ifølge en OSPAR-rapport fra 2009 ble det i snitt funnet 542 små gjenstander per 100 meter strandlinje og 67 større gjenstander per 1000 meter strandlinje i Norge. Rapporten viser at 15 prosent av den marine forsøplingen ligger i strandsonen, 15 prosent flyter omkring i havet, mens 70 prosent ligger på havbunnen. Opptil 70 prosent av søppelet er plast.

– Forsøpling av havet er et stort miljøproblem. Samtidig er det verdens enkleste å løse. Det er bare å slutte å forsøple, sier Astrup.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler