Du er her:

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel  under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo.

Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk forteller at det finnes store mengder søppel under havets overflate. Her viser han litt av det som lå på sjøbunnen utenfor Bygdøy i Oslo. Foto: Tor Bjarne Christensen

Havet drukner i plast

Havet dynges ned av avfall og plast, som spres i næringskjeden og til slutt kan ende i vår egen fiskemiddag. Oslo kommune vil nå få dykkere fra hele landet med på å sanke søppel på havbunnen.

Hvert år brukes millioner av kroner på å holde Norge rent. Barn fra skoler og barnehager gjør en kjempeinnsats med å rydde veikanter og strender. Men med havet? 85 prosent av den marine forsøplingen er under havets overflate. Hvem rydder opp alt det som år for år hoper seg opp på havets bunn? Nå vil Oslo kommune gjøre noe med saken.

Vil rydde i Oslofjorden
– Vi har blitt utfordret av Hold Norge Rent til å få dykkere fra hele landet med på å rydde i Indre Oslofjord i 2013. Det er en kjempegod idé, som vi vil arbeide for å få til, sier varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap).

Hun deltok på strandryddedagen på Bygdøy i Oslo før sommeren, da barn fra barnehager og skoler hjalp til med å rydde strendene.

– Barn er ofte veldig flinke til å rydde etter seg, men voksne forsøpler mye. I Oslo kommune bruker vi 200 millioner kroner i året til å rydde opp etter folk som kaster ting fra seg, forteller Rieber-Mohn.

Spres i økosystemene
Lene Liebe i Naturvernforbundet er leder for prosjektet «Levende kyst». Hun kan fortelle at giftstoffer fra plast spres i økosystemene.

– All plast som noensinne er produsert og som ikke er brent eller resirkulert, finnes fortsatt i naturen, mye av det i havet. Plast deles opp i stadig mindre biter, og mange dyr får det i seg. Plast kan være giftig i seg selv og tiltrekke seg andre giftstoffer, og jo mindre plastbitene er, jo større er sjansen for at dyret tar opp giften i kroppen. Giften samles opp i stadig større konsentrasjoner i næringskjeden, forteller Liebe.

Hun mener det haster med å gjøre noe med forsøplingen.

– Målet må være at søppel aldri havner i havet og maten vår. Vi må øke resirkuleringen av plast, både for å bruke mindre olje og for å hindre disse skadene på naturen, og det må bli strengere regler for avfallsdumping til havs og langs kysten, sier Liebe.

Havet fullt av søppel
Dykkeren Kjetil Astrup i ProDykk har mange dykk i Oslofjorden bak seg. Han kan fortelle om hvordan det ser ut under havets overflate.

– Vi finner mye søppel når vi er ute og dykker. Det er masse plast og glasskår, men vi kan også finne batterier, vaskemaskiner og fiskeredskap, sier Astrup.

Han forteller at fisk spiser plast og at de stadig ser fisk og fugl som har satt seg fast i fiskesener og søppel.

Med plast i magen
Også sjøfugler spiser plast. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter, ifølge Klima og forurensningsdisktoratet (Klif).

Ifølge en OSPAR-rapport fra 2009 ble det i snitt funnet 542 små gjenstander per 100 meter strandlinje og 67 større gjenstander per 1000 meter strandlinje i Norge. Rapporten viser at 15 prosent av den marine forsøplingen ligger i strandsonen, 15 prosent flyter omkring i havet, mens 70 prosent ligger på havbunnen. Opptil 70 prosent av søppelet er plast.

– Forsøpling av havet er et stort miljøproblem. Samtidig er det verdens enkleste å løse. Det er bare å slutte å forsøple, sier Astrup.

Nyheter

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

Viser fra 73 til 84 av totalt 397 artikler