Naturvernforbundets partiguide

Publisert 16.08.2021 av

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Naturvernforbundet har spurt partiene på Stortinget om hvilken miljøpolitikk de vil føre i tiden som kommer. Vi har bedt partiene si ja eller nei til 37 av de viktigste miljøtiltakene. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell i partienes miljøpolitikk, og at de store partiene skårer lavt eller midt på treet. Undersøkelsen bygger på partienes egne svar og er laget av fagbladet Natur & miljø med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. 

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt (pdf)

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene  (pdf)

Naturvernforbundets partiguide
Det er Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Venstre som gjør det best i Naturvernforbundets undersøkelse. De har svart ja på nesten alle spørsmålene og kommer ut med grønt lys. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ligger i midten med gult lys. Nederst finner vi Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, alle med rødt lys.

Svarene er gruppert etter tema, og vi har regnet ut gjennomsnittlig poengsum. Temaene er deretter vektet. Vi har latt naturmangfold og klima/olje veie tyngre enn de andre temaene fordi dette er mer omfattende og betydelige saksfelt. For å skille mellom partienes miljøpolitikk har vi gitt grønt lys til de som kom best ut, de i midten får gult, mens de på bunnen får rødt lys. På den måten kan velgerne enkelt se hvilke partier som har den beste miljøpolitikken. Høyeste poengsum er 10 poeng, null er lavest.

Grønt lys (8-10 poeng): MDG, Rødt, SV og Venstre
Gult lys (4-8 poeng): Ap og KrF 
Rødt lys (0-4 poeng): Sp, Høyre og Frp

På lenkene nedenfor finner du partienes svar på våre spørsmål fordelt på temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og forbruk.

Klima- og oljepolitikk
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Stans tapet av naturmangfold
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel. Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk. Se alle spørsmålene her.

Rettssikkerhet for naturen
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Miljøvennlig samferdsel
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme? Se alle spørsmålene her.

Bærekraftig forbruk
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Høyre skuffer, Ap litt bedre
– Det er litt overraskende og naturligvis skuffende at Høyre i denne undersøkelsen ikke skårer bedre på spørsmål om vern av naturen og artsmangfoldet. Dette til tross for at vi opplever at mange i Høyre ser at konservativ politikk må innebære å ta bedre vare på naturen. Arbeiderpartiet gjør det en god del bedre i disse sakene i denne undersøkelsen. Dette skal vi følge nøye med på framover. Vil Arbeiderpartiet følge opp løftene dersom partiet kommer i regjering til høsten? sier Holger Schlaupitz, fagsjerf i Naturvernforbundet.

– Det er ganske åpenbart at enten Arbeiderpartiet eller Høyre vil være med i landets regjering etter høstens valg. Like sikkert er det at en god miljøpolitikk er helt avhengig av at ett eller flere av de små, men langt grønnere partiene, får betydelig innflytelse, sier Schlaupitz.

– Dette er egentlig ganske enkelt. For å få en grønnere politikk må folk rett og slett stemme på partier som skårer høyt i denne undersøkelsen. Og så trenger vi regjeringsalternativer der disse inkluderes eller får en maktposisjon, sier Schlaupitz.

Dette sier flertallet på dagens Storting nei til
- Stanse letingen etter mer olje og gass.
- Opprettelse av miljødomstol.
- Stanse til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjord.
- Vern av minst 30 prosent av havområdene innen 2030.
- Skrinlegge planene om rullebane på Gardermoen.

Ja til jernbane og sykke
Tretten av de 37 sakene har et flertall bak seg på dagens Storting. Her er noen av dem:
- Vern av strandsonen sikres gjennom styrking av plan- og bygningsloven.
- Satsing på utbygging av jernbane i stedet for ny motorveibygging. 
- Flere togsett for langdistansetrafikk i Norge og bedre togforbindelse til kontinentet. 
- Satse målrettet på sykkel som transportmiddel.
- Ingen havvindutbygging før lovverk og forvaltning har ufravikelige miljøkrav.

Nytt stort miljøvalg?
Schalupitz trekker linjer tilbake til stortingsvalget i 1989 og spør seg om årets valg kan bli et nytt stort miljøvalg.

– Stortingsvalget i 1989 er det som for mange fortsatt forbindes med det store miljøvalget. Det er nå snart gått 32 år, og flere av miljøsakene er blitt mer modne og nye har kommet til. Mens valget i 1989 for enkelte partier i stor grad var en kamp om å være mest mulig ambisiøs på miljøets vegne, ser vi nok nå større tendenser til å finne løsninger på de konkrete miljøutfordringene. Men det er fortsatt store sprik partiene imellom¸ sier Schlaupitz.

Vekst eller vern?
Selv om miljøpolitikken i 2021 er langt mer integrert i partienes programmer, dreier striden seg fortsatt om vekst og vern.

– De klare skillelinjene vi har hatt på det som gjerne kalles vekst versus vern i norsk politikk, er like framtredende i dag. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet lener seg i stor grad på teknologiske løsninger for eksempel i kampen mot klimaendringer. Mens andre er opptatt av både teknologiske grep og mer strukturelle endringer i samfunnet, som redusert forbruk. Av konkrete temaer ser vi at petroleumspolitikken og transportpolitikken tydelig preges av disse skillelinjene. Et konkret eksempel er spørsmålet om Norge skal fase ut utvinning av olje og gass eller bare gjøre utvinningsprosessen mindre klimaskadelig. En påfallende forskjell i forhold til valget i 1989 er imidlertid at Senterpartiet har gått i tydelig, grå retning i mange saker, sier Schlaupitz.

Les også: Hvem skal få din stemme?

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide