Du er her:

Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Naturvernforbundet har spurt partiene på Stortinget om hvilken miljøpolitikk de vil føre i tiden som kommer. Vi har bedt partiene si ja eller nei til 37 av de viktigste miljøtiltakene. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell i partienes miljøpolitikk, og at de store partiene skårer lavt eller midt på treet. Undersøkelsen bygger på partienes egne svar og er laget av fagbladet Natur & miljø med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. 

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt (pdf)

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene  (pdf)

Naturvernforbundets partiguide
Det er Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Venstre som gjør det best i Naturvernforbundets undersøkelse. De har svart ja på nesten alle spørsmålene og kommer ut med grønt lys. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ligger i midten med gult lys. Nederst finner vi Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, alle med rødt lys.

Svarene er gruppert etter tema, og vi har regnet ut gjennomsnittlig poengsum. Temaene er deretter vektet. Vi har latt naturmangfold og klima/olje veie tyngre enn de andre temaene fordi dette er mer omfattende og betydelige saksfelt. For å skille mellom partienes miljøpolitikk har vi gitt grønt lys til de som kom best ut, de i midten får gult, mens de på bunnen får rødt lys. På den måten kan velgerne enkelt se hvilke partier som har den beste miljøpolitikken. Høyeste poengsum er 10 poeng, null er lavest.

Grønt lys (8-10 poeng): MDG, Rødt, SV og Venstre
Gult lys (4-8 poeng): Ap og KrF 
Rødt lys (0-4 poeng): Sp, Høyre og Frp

På lenkene nedenfor finner du partienes svar på våre spørsmål fordelt på temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og forbruk.

Klima- og oljepolitikk
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Image

Stans tapet av naturmangfold
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel. Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk. Se alle spørsmålene her.
Image

Rettssikkerhet for naturen
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
Image

Miljøvennlig samferdsel
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme? Se alle spørsmålene her.
Image

Bærekraftig forbruk
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Image

Høyre skuffer, Ap litt bedre
– Det er litt overraskende og naturligvis skuffende at Høyre i denne undersøkelsen ikke skårer bedre på spørsmål om vern av naturen og artsmangfoldet. Dette til tross for at vi opplever at mange i Høyre ser at konservativ politikk må innebære å ta bedre vare på naturen. Arbeiderpartiet gjør det en god del bedre i disse sakene i denne undersøkelsen. Dette skal vi følge nøye med på framover. Vil Arbeiderpartiet følge opp løftene dersom partiet kommer i regjering til høsten? sier Holger Schlaupitz, fagsjerf i Naturvernforbundet.

– Det er ganske åpenbart at enten Arbeiderpartiet eller Høyre vil være med i landets regjering etter høstens valg. Like sikkert er det at en god miljøpolitikk er helt avhengig av at ett eller flere av de små, men langt grønnere partiene, får betydelig innflytelse, sier Schlaupitz.

– Dette er egentlig ganske enkelt. For å få en grønnere politikk må folk rett og slett stemme på partier som skårer høyt i denne undersøkelsen. Og så trenger vi regjeringsalternativer der disse inkluderes eller får en maktposisjon, sier Schlaupitz.

Dette sier flertallet på dagens Storting nei til
- Stanse letingen etter mer olje og gass.
- Opprettelse av miljødomstol.
- Stanse til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjord.
- Vern av minst 30 prosent av havområdene innen 2030.
- Skrinlegge planene om rullebane på Gardermoen.

Ja til jernbane og sykke
Tretten av de 37 sakene har et flertall bak seg på dagens Storting. Her er noen av dem:
- Vern av strandsonen sikres gjennom styrking av plan- og bygningsloven.
- Satsing på utbygging av jernbane i stedet for ny motorveibygging. 
- Flere togsett for langdistansetrafikk i Norge og bedre togforbindelse til kontinentet. 
- Satse målrettet på sykkel som transportmiddel.
- Ingen havvindutbygging før lovverk og forvaltning har ufravikelige miljøkrav.

Nytt stort miljøvalg?
Schalupitz trekker linjer tilbake til stortingsvalget i 1989 og spør seg om årets valg kan bli et nytt stort miljøvalg.

– Stortingsvalget i 1989 er det som for mange fortsatt forbindes med det store miljøvalget. Det er nå snart gått 32 år, og flere av miljøsakene er blitt mer modne og nye har kommet til. Mens valget i 1989 for enkelte partier i stor grad var en kamp om å være mest mulig ambisiøs på miljøets vegne, ser vi nok nå større tendenser til å finne løsninger på de konkrete miljøutfordringene. Men det er fortsatt store sprik partiene imellom¸ sier Schlaupitz.

Vekst eller vern?
Selv om miljøpolitikken i 2021 er langt mer integrert i partienes programmer, dreier striden seg fortsatt om vekst og vern.

– De klare skillelinjene vi har hatt på det som gjerne kalles vekst versus vern i norsk politikk, er like framtredende i dag. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet lener seg i stor grad på teknologiske løsninger for eksempel i kampen mot klimaendringer. Mens andre er opptatt av både teknologiske grep og mer strukturelle endringer i samfunnet, som redusert forbruk. Av konkrete temaer ser vi at petroleumspolitikken og transportpolitikken tydelig preges av disse skillelinjene. Et konkret eksempel er spørsmålet om Norge skal fase ut utvinning av olje og gass eller bare gjøre utvinningsprosessen mindre klimaskadelig. En påfallende forskjell i forhold til valget i 1989 er imidlertid at Senterpartiet har gått i tydelig, grå retning i mange saker, sier Schlaupitz.

Les også: Hvem skal få din stemme?

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide

Nyheter

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

Viser fra 37 til 48 av totalt 397 artikler