Du er her:

Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Naturvernforbundet har spurt partiene på Stortinget om hvilken miljøpolitikk de vil føre i tiden som kommer. Vi har bedt partiene si ja eller nei til 37 av de viktigste miljøtiltakene. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell i partienes miljøpolitikk, og at de store partiene skårer lavt eller midt på treet. Undersøkelsen bygger på partienes egne svar og er laget av fagbladet Natur & miljø med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. 

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt (pdf)

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene  (pdf)

Naturvernforbundets partiguide
Det er Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Venstre som gjør det best i Naturvernforbundets undersøkelse. De har svart ja på nesten alle spørsmålene og kommer ut med grønt lys. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ligger i midten med gult lys. Nederst finner vi Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, alle med rødt lys.

Svarene er gruppert etter tema, og vi har regnet ut gjennomsnittlig poengsum. Temaene er deretter vektet. Vi har latt naturmangfold og klima/olje veie tyngre enn de andre temaene fordi dette er mer omfattende og betydelige saksfelt. For å skille mellom partienes miljøpolitikk har vi gitt grønt lys til de som kom best ut, de i midten får gult, mens de på bunnen får rødt lys. På den måten kan velgerne enkelt se hvilke partier som har den beste miljøpolitikken. Høyeste poengsum er 10 poeng, null er lavest.

Grønt lys (8-10 poeng): MDG, Rødt, SV og Venstre
Gult lys (4-8 poeng): Ap og KrF 
Rødt lys (0-4 poeng): Sp, Høyre og Frp

På lenkene nedenfor finner du partienes svar på våre spørsmål fordelt på temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og forbruk.

Klima- og oljepolitikk
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Image

Stans tapet av naturmangfold
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel. Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk. Se alle spørsmålene her.
Image

Rettssikkerhet for naturen
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
Image

Miljøvennlig samferdsel
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme? Se alle spørsmålene her.
Image

Bærekraftig forbruk
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Image

Høyre skuffer, Ap litt bedre
– Det er litt overraskende og naturligvis skuffende at Høyre i denne undersøkelsen ikke skårer bedre på spørsmål om vern av naturen og artsmangfoldet. Dette til tross for at vi opplever at mange i Høyre ser at konservativ politikk må innebære å ta bedre vare på naturen. Arbeiderpartiet gjør det en god del bedre i disse sakene i denne undersøkelsen. Dette skal vi følge nøye med på framover. Vil Arbeiderpartiet følge opp løftene dersom partiet kommer i regjering til høsten? sier Holger Schlaupitz, fagsjerf i Naturvernforbundet.

– Det er ganske åpenbart at enten Arbeiderpartiet eller Høyre vil være med i landets regjering etter høstens valg. Like sikkert er det at en god miljøpolitikk er helt avhengig av at ett eller flere av de små, men langt grønnere partiene, får betydelig innflytelse, sier Schlaupitz.

– Dette er egentlig ganske enkelt. For å få en grønnere politikk må folk rett og slett stemme på partier som skårer høyt i denne undersøkelsen. Og så trenger vi regjeringsalternativer der disse inkluderes eller får en maktposisjon, sier Schlaupitz.

Dette sier flertallet på dagens Storting nei til
- Stanse letingen etter mer olje og gass.
- Opprettelse av miljødomstol.
- Stanse til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjord.
- Vern av minst 30 prosent av havområdene innen 2030.
- Skrinlegge planene om rullebane på Gardermoen.

Ja til jernbane og sykke
Tretten av de 37 sakene har et flertall bak seg på dagens Storting. Her er noen av dem:
- Vern av strandsonen sikres gjennom styrking av plan- og bygningsloven.
- Satsing på utbygging av jernbane i stedet for ny motorveibygging. 
- Flere togsett for langdistansetrafikk i Norge og bedre togforbindelse til kontinentet. 
- Satse målrettet på sykkel som transportmiddel.
- Ingen havvindutbygging før lovverk og forvaltning har ufravikelige miljøkrav.

Nytt stort miljøvalg?
Schalupitz trekker linjer tilbake til stortingsvalget i 1989 og spør seg om årets valg kan bli et nytt stort miljøvalg.

– Stortingsvalget i 1989 er det som for mange fortsatt forbindes med det store miljøvalget. Det er nå snart gått 32 år, og flere av miljøsakene er blitt mer modne og nye har kommet til. Mens valget i 1989 for enkelte partier i stor grad var en kamp om å være mest mulig ambisiøs på miljøets vegne, ser vi nok nå større tendenser til å finne løsninger på de konkrete miljøutfordringene. Men det er fortsatt store sprik partiene imellom¸ sier Schlaupitz.

Vekst eller vern?
Selv om miljøpolitikken i 2021 er langt mer integrert i partienes programmer, dreier striden seg fortsatt om vekst og vern.

– De klare skillelinjene vi har hatt på det som gjerne kalles vekst versus vern i norsk politikk, er like framtredende i dag. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet lener seg i stor grad på teknologiske løsninger for eksempel i kampen mot klimaendringer. Mens andre er opptatt av både teknologiske grep og mer strukturelle endringer i samfunnet, som redusert forbruk. Av konkrete temaer ser vi at petroleumspolitikken og transportpolitikken tydelig preges av disse skillelinjene. Et konkret eksempel er spørsmålet om Norge skal fase ut utvinning av olje og gass eller bare gjøre utvinningsprosessen mindre klimaskadelig. En påfallende forskjell i forhold til valget i 1989 er imidlertid at Senterpartiet har gått i tydelig, grå retning i mange saker, sier Schlaupitz.

Les også: Hvem skal få din stemme?

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide

Nyheter

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Jonas Gahr Støre
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet

27.07.2017

Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.

Erna Solberg
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Erna Solberg, Høyre

27.07.2017

Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Viser fra 85 til 96 av totalt 397 artikler