BRUK MATVETT
Gallis i eventyrland
27.07.2017
Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.
2019 ble preget av enorme demonstrasjoner for klimahandling over hele verden. Nå skal klimasøksmålet, der Naturvernforbundet deltar som partshjelp, opp for Høyesterett. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Like før klimasøksmålet startet i Høyesterett kom en stor nyhet, som ga nytt innblikk i spillet før Barentshavet ble åpnet for oljevirksomhet. I NRKs sak ble det avdekket at Olje- og energidepartementet hadde valgt å holde deler av Oljedirektoratets økonomiske beregninger hemmelige. Disse beregningene viste at selv en liten nedgang i oljeprisen kunne gjøre hele åpningen av Barentshavet til et tapssluk for Norge. Selv med en rekordhøy oljepris på 120 dollar fatet var det 25 prosent sjanse for at verdien ville bli negativ.
– Helt uten sidestykke
I et utkast til ressursrapporten fikk ifølge NRK direktoratet denne beskjeden fra departementet: «Pass på at ikke Barentshavet sørøst blir snakket ned».
– Dette er oppsiktsvekkende opplysninger, og helt uten sidestykke. Man spør seg uvegerlig om dette var en bevisst unnlatelse. Det er nesten ikke til å tro at departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset, selv om dette skulle skyldes en tabbe, sa jusprofessor Hans Petter Graver til NRK i en kommentar før rettsforhandlingene startet.
– Bryter med miljøparagrafen i Grunnloven
Det norske klimasøksmålet dreier seg om hva som skjedde når Barentshavet sørøst ble åpnet for oljeutvinning i 23. konsesjonsrunde. Naturvernforbundet, sammen med Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon, mener at utdelingen av ti nye oljelisenser i 2016 bryter med den grunnlovsfestede retten til et levelig miljø. Dette er første gang miljøparagrafen prøves i rettssystemet. Staten har hele veien hevdet at grunnlovsparagraf 112, den såkalte «miljøparagrafen», ikke gir faktiske rettigheter, men skal oppfattes som en intensjonserklæring. Dette har både tingretten og lagmannsretten avvist, selv om den konkrete tildelingen av oljelisenser ikke ble felt i noen av instansene.
Plenumsbehandling skjer sjeldent
Bare ti prosent av sakene som ankes til Høyesterett tas opp, og bare i spesielle tilfeller behandles sakene i plenum av hele Høyesterett, i gjennomsnitt en gang annethvert år. At klimasøksmålet nå skal få plenumsbehandling er en klar indikasjon på at saken vurderes som prinsipielt viktig.
– Klimasøksmålet i Høyesterett blir et stort spark i baken på alle norske politikere. De har ikke greid selv å gjøre det våre rettigheter krever av dem; å bevare naturen og et levelig klima. Vi skal overbevise Høyesterett om at grensa ble krysset da regjeringa tildelte nye oljelisenser i verdifulle havområder i Arktis, sa Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom før retten ble satt.
Klimasøksmål jorda rundt
Klimasøksmål i både Nederland og England har vunnet frem i retten. Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia Law School i New York, USA har en database over klimasøksmål over hele verden. Den omfatter både saker som er til behandling nå, samt saker som er avgjort. Per nå inneholder databasen 426 klimarettssaker rundt om i verden, en økning fra 316 saker på samme tid i fjor. Det er to norske oppføringer: det pågående klimasøksmålet, samt en sak fra 2011/12 med en klage til OECD over Statoils oljesandvirksomhet i USA. I tillegg har de 1499 oppføringer på helt eller delvis klimarelaterte rettssaker i USA.
Vant frem i Nederland
I desember i fjor ble den nederlandske staten pålagt av landets høyesterett å kutte sine klimagassutslipp slik at de ble i tråd med landets forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter. Dette ble tallfestet til et kutt på 25 prosent av landets utslipp, målt fra 1990-nivå, innen utgangen av 2020. Det var stiftelsen Urgenda som hadde stevnet den nederlandske staten, og vant frem. Lederen for Urgenda, Marjan Minnesma, håper nå at det norske klimasøksmålet også får medhold i Høyesterett i Norge.
– Det tok sin tid før folk i Nederland forsto at klimaendringene var en sak der regjeringen hadde ansvar, og måtte gjøre noe. Men etter at vi vant rettssaken har jeg inntrykk av at de fleste skjønner dette. Klimaendringene er anerkjent av regjeringen, og vi har undertegnet både klimakonvensjonen og Parisavtalen. Det er en konsensus mellom nær 200 land i verden om at vi må gjøre noe med dette. Da har vi et ansvar for å følge opp, sa Minnesma på et møte i Klimahuset i Oslo i oktober.
– Må bane vei for ny politikk Naturvernforbundets klimarådgiver Aled Dilwyn Fisher håper at klimasøksmålet vil bane vei for en ny politikk i Norge når det gjelder fossil energi og klima.
– Uansett hvordan Høyesterett forholder seg til klimasøksmålet, må vi tenke nytt rundt norsk oljepolitikk. Klimasøksmålet har bidratt til å belyse flere sider av Norge oljeavhengighet, både de klimarelaterte, naturmessige og økonomiske. De klima- og miljømessige sidene av saken er opplagte, men også økonomisk kan det være veldig lite lurt av Norge å gjøre seg enda mer avhengige av oljen i framtida, sier Fisher.
Artikkelen ble sist oppdatert: 30.11.2020
27.07.2017
Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.
27.07.2017
Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.
27.07.2017
Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.
24.05.2017
Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?
10.05.2017
Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.
24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017
Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten
14.04.2017
Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.
24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020
Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.
19.01.2017
Hvis du er helt stille, kan du fortsatt høre ulvene rope i Osdalsreviret.
19.01.2017
Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?
05.01.2017
Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.
24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017
Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.