Du er her:

Havørnen har hatt stor suksess de siste årene. I 1999 ble den tatt ut av rødlisten, og det er lite som tyder på at den vil havne der igjen med det første.

Havørnen har hatt stor suksess de siste årene. I 1999 ble den tatt ut av rødlisten, og det er lite som tyder på at den vil havne der igjen med det første. Foto: Alari Kivisaar/Istockphoto

Historisk topp for havørnen

Aldri har det vært mer havørn i Norge enn nå. Over førti år med fredning har brakt havørner tilbake til alle de tradisjonelle områdene. Bare en massiv vindmølleutbygging langs norskekysten ser nå ut til å true Nord-Europas største rovfugl.

Havørnen svever rolig på lange kraftige vinger, høyt over land og hav, på jakt etter mat. Er du heldig får du se den når den stuper med utspilte klør og snapper fisk opp av havet, like enkelt og liketil som barna dine fisker godteri ut av godteskåla på lørdagskvelden.

Dette er historien om ørnen vi ikke greide å utrydde, historien om en fugl som har forlatt rødlisten, gjenerobret Norge og er i ferd med å vinne tilbake tapte områder på de britiske øyer.

– Bestanden av havørn i Norge er på et høyere nivå enn vi har hatt i historisk tid. Disse fuglene har alltid blitt jaktet på. Fra det tidspunktet folk fikk skytevåpen begynte de å skyte ørner. Men i 1968 ble havørnen fredet. Det er flere hundre år siden havørnen har fått være i fred, slik som nå, forteller Torgeir Nygård, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning.

Lov om utryddelse af rovdyr
Slik har det ikke alltid vært. I 1845 ble Lov om Udryddelse af Rovdyr og Fredning af andet Vildt innført. Målet var å utrydde rovdyr og rovfugler helt, og staten betalte skuddpremier for å oppnå det. De ble sett på som skadegjørere som skulle ut av norsk natur, og de ble bekjempet med våpen, gift og feller. I 1845 fikk du 40 skilling for hver ørn du leverte inn. Først på 1960-tallet, over hundre år etter, ble det slutt på ordningen. Fra 1846 og frem til 1968 ble det drept 114 000 ørner. Det blir nesten tusen fugler i snitt hvert år årlig, med 1851 som toppår, da hele 4620 ørner ble drept. Hvor mange av dem som var havørner, sier ikke statistikken noe om, men det må ha vært et betydelig antall, for da havørnen endelig ble fredet var bestanden på et historisk bunnivå.  

Erobrer nye områder
– Havørnen har vært i vekst siden fredningen i 1968. Havørn får i snitt bare én unge annethvert år, så bestanden vokser ikke fort. Nå har den gjenerobret mange av sine tapte områder og til og med erobret noen nye, forteller Torgeir Nygård, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning.

Det er nå mellom 4000 og 6000 havørner i Norge. Den hekker langs hele kysten fra Finnmark til Vest-Agder. Fuglene sees stadig oftere i Oppland og Hedmark, og i 2008 ble det også registrert en vellykket hekking på en øy utenfor Drøbak i Oslofjorden. I årene som kommer kan de stolte rovfuglene bli et vanlig skue også i Oslofjorden og på Telemarkskysten.

Vindmøllerparker truer
Alt ser såre vel ut for Nord-Europas største rovfugl, men de siste årene har en ny trussel dukket opp. I løpet av de kommende årene vil det bli bygd store vindmølleparker langs hele kysten. Hundrevis av vindmøller vil bli plassert i områder med havørn. På øya Smøla i Møre og Romsdal ligger en av Europas største vindmølleparker. 68 vindmøller er plassert i et område med mye havørn. Kort tid etter åpningen i 2005 gikk Norsk Ornitologisk Forening ut og kalte prosjektet en katastrofe for havørnen. Nygård kan fortelle at vindmøllene årlig dreper flere fugler.

– Vi har hatt en inngående studie på Smøla, hvor vi ser at det går med ganske mange havørner i vindmøllene, sier Nygård.

Studien viser at vindmøller i snitt dreper 0,1 havørn per år. På Smøla blir det 6-7 havørner i året. Siden undersøkelsene startet i 2006 har 49 havørner blitt drept av vindmøller.

– Et sluk i landskapet
– De flyr inn i vingene på vindmøllene og blir slått ned. De ser ikke på vindmøllene som noen trussel, og på avstand ser det ikke ut som vingene beveger seg særlig fort heller. Men faktum er at vingespissen beveger seg i 250 kilometer i timen på høyeste gir. Det går så fort at fuglene ikke ser den før det er for sent, forteller Nygård.

Tidligere var det en økning i antall havørner på Smøla. Etter at vindmølleparken åpnet har bestanden stabilisert seg.

– Smøla får påfyll av fugler som kommer utenfra. Den fungerer som et sluk i terrenget. Foreløpig har vi ikke sett noen nedgang. Hva vil skje hvis kysten blir fylt opp av vindmøller?  Planene om vindkraftutbygging er nok den største trusselen mot havørn som vi ser i dag, sier Nygård.

Skottland og Irland
Mer enn femti prosent av havørnene i Europa befinner seg i Norge, og vi har mellom 25 og 50 prosent av den globale bestanden. Nå bidrar norske havørner til at bestanden vinner tilbake gamle tilholdssteder i andre land.

– Havørnen ble utryddet på de britiske øyer på begynnelsen av 1900-tallet. Fra 1980-tallet og frem til i dag har vi eksportert 200 unger til Skottland, hvor de har etablert seg. I 2007 begynte vi å sende unger til Irland, som nå har fått 100 unger fra Norge. Vi regner med at det allerede til neste år vil bli vellykkede hekkeforsøk der, sier Nygård.

 

Havørn-fakta

Haliaeetus albicilla

Hører til haukefamilien

Status i Norge: livskraftig

Bestand i Norge: 4000-6000 individer

Trusler: Vindmøller, ulovlig jakt, eggsanking

Lengde: 77-95 centimeter

Vekt: 3,3-8 kilo

Føde: Fisk, sjøfugl, åtsler

Kilder: Norsk rødliste, Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Wikipedia

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Relaterte tema