Du er her:

FNs klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon understreket behovet for større utslippskutt under klimatoppmøtet i Doha.

FNs klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon understreket behovet for større utslippskutt under klimatoppmøtet i Doha. Foto: IISD

Hva betyr Kyoto 2?

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

Avtalen, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Kyoto i Japan i 1997, trådte i kraft i februar 2005. 37 land var opprinnelig definert som industriland (kalt Annex I-land på FN-språk), og påtok seg forpliktelser om å kutte sine klimagassutslipp. Antall land har senere økt til 41. Avtalen forutsatte at disse landene skulle kutte sine klimagassutslipp med 5,2 prosent i årene 2008-2012 sammenlignet med utslippene i 1990. Utslippskuttene ble fordelt mellom landene, og Norge var ett av de få landene som fikk lov til å øke sine utslipp, med én prosent.

Kvotekjøp redder Norge
I rene kutt har ikke Norge oppfylt forpliktelsene, vi har istedet økt våre utslipp. Men avtalen åpner for tre mekanismer som gjør at vi kan bidra til utslippskutt andre steder, og får dette godskrevet vårt klimaregnskap. Norge har et Kyoto-mål på 50,1 millioner tonn CO2 per år. I 2011 slapp vi ut 52,7 millioner tonn, noe som beyr at vi må kjøpe klimakvoter eller gjennomføre prosjekter for 2,6 millioner tonn CO2. I tillegg har Norge lovt å overoppfylle Kyoto-avtalen ved å gjennomføre tiltak som gjør at vi kommer ned på et nivå som tilsvarer 9 prosents reduksjon i forhold til 1990-utslippene.

Kutter avtalen, vil beholde kvotene
Nå skal avtalen forlenges. Flere land har varslet at de ikke vil være med på en andre forpliktelsesperiode: Canada, Russland, Ukraina og Japan er de største utslippslandene blant disse. Flere av disse landene har imidlertid store lagre av ubrukte klimakvoter, siden de har redusert sine utslipp drastisk siden 1990. De ønsker å kunne bruke disse kvotene videre i et nytt klimaregime, eller en økonomisk kompensasjon for at de ikke skal brukes. Disse kvotene kalles «Hot air», og tilsvarer 227 år med norske utslipp. Hva som skal skje med disse kvotene vil bli et av de store konfliktspørsmålene for Solhjell de nærmeste dagene.
Tre andre, viktige konfliktspørsmål er også blant de uløste problemene som Solhjell nå må bakse med: Hvor store skal utslippskuttene være innenfor en ny periode med Kyoto-avtale? Hvor lenge skal perioden vare? På hvilken måte skal utslipp kontrolleres og verifiseres?

Svært liten klimavirkning
Hvis ambisjonene om utslippskutt ikke skjerpes, vil Kyoto 2 ha svært liten innvirkning på klimaet. Utsikten til å få skjerpet utslippskravene er små, om ikke land som Kina, India, Brasil og USA tar på seg utslippskutt også på kort sikt. Dette er lite trolig, og har fått flere til å kritisere Kyoto 2 for å være et blindspor. Andre vil imidlertid at avtalen skal leve videre, slik at man tar vare på institusjonene og rammeverket, og kan benytte dette som byggestener i en ny avtale. Atter andre, som de fleste u-landsgrupperingene på klimatoppmøtet i Doha, krever at industrilandene skal gå inn i en ny Kyoto-periode før de vil høre snakk om en internasjonal avtale.

Uenighet om Kyoto 2 er lurt
– Videreføringen av Kyoto er viktig, men det atmosfæren ser er hva slags utslippskutt vi får. I Doha må det jobbes hardt med å tette gigatonngapet mellom det som trengs av utslippskutt, og de lovnadene som ligger på bordet så langt, sa Ola Skaalvik Elvevold i Naturvernforbundet ved åpningen av toppmøtet.
Klimaaktivist Anjali Appadurai, som holdt en flammende tale ved avslutningen av fjorårets klimatoppmøte i Durban, er imidlertid langt mer pessimistisk når det gjelder Kyoto 2.
- En svak Kyoto 2-avtale vil besegle åtte år uten handling. Fem millioner mennesker vil sannsynligvis dø hvert av disse årene på grunn av klimaendringer. Dette året er det bedre med ingen avtale enn med en svak avtale, sa Appadurai i Doha.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var imidlertid krystallklar før avreise til Doha.
- Får vi ikke til en Kyoto 2-avtale, vil møtet være en gedigen fiasko, sa han.

Ny avtale kommer, men for sent?
Siden flere store utslippsland, som USA, og land som var definert som u-land i 1992, som Kina og India, ikke er med, forhandles det i tillegg om en ny, verdensomspennende klimaavtale som skal vedtas i 2015, og gjelde fra 2020. Dette forhandlingssporet ble vedtatt i Durban i fjor, og har så vidt kommet i gang. Fra og med neste år vil disse forhandlingene, kjent som ADP, bli hovedsporet for å meisle ut en klimaavtale som alle land kan knytte seg til, og som skal gjelde fra 2020. Mange mener det er for sent.
– Endring av teknologiske, sosiale og politiske systemer tar lang tid. Selv om forhandlingene i Doha skulle ende med en omfattende avtale om utslippsreduksjoner, ville det ta minst ti år før utslippene går ned, sier Glen Peters fra CICERO Senter for klimaforskning i en pressemelding.

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler