Du er her:

FNs klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon understreket behovet for større utslippskutt under klimatoppmøtet i Doha.

FNs klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon understreket behovet for større utslippskutt under klimatoppmøtet i Doha. Foto: IISD

Hva betyr Kyoto 2?

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

Avtalen, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Kyoto i Japan i 1997, trådte i kraft i februar 2005. 37 land var opprinnelig definert som industriland (kalt Annex I-land på FN-språk), og påtok seg forpliktelser om å kutte sine klimagassutslipp. Antall land har senere økt til 41. Avtalen forutsatte at disse landene skulle kutte sine klimagassutslipp med 5,2 prosent i årene 2008-2012 sammenlignet med utslippene i 1990. Utslippskuttene ble fordelt mellom landene, og Norge var ett av de få landene som fikk lov til å øke sine utslipp, med én prosent.

Kvotekjøp redder Norge
I rene kutt har ikke Norge oppfylt forpliktelsene, vi har istedet økt våre utslipp. Men avtalen åpner for tre mekanismer som gjør at vi kan bidra til utslippskutt andre steder, og får dette godskrevet vårt klimaregnskap. Norge har et Kyoto-mål på 50,1 millioner tonn CO2 per år. I 2011 slapp vi ut 52,7 millioner tonn, noe som beyr at vi må kjøpe klimakvoter eller gjennomføre prosjekter for 2,6 millioner tonn CO2. I tillegg har Norge lovt å overoppfylle Kyoto-avtalen ved å gjennomføre tiltak som gjør at vi kommer ned på et nivå som tilsvarer 9 prosents reduksjon i forhold til 1990-utslippene.

Kutter avtalen, vil beholde kvotene
Nå skal avtalen forlenges. Flere land har varslet at de ikke vil være med på en andre forpliktelsesperiode: Canada, Russland, Ukraina og Japan er de største utslippslandene blant disse. Flere av disse landene har imidlertid store lagre av ubrukte klimakvoter, siden de har redusert sine utslipp drastisk siden 1990. De ønsker å kunne bruke disse kvotene videre i et nytt klimaregime, eller en økonomisk kompensasjon for at de ikke skal brukes. Disse kvotene kalles «Hot air», og tilsvarer 227 år med norske utslipp. Hva som skal skje med disse kvotene vil bli et av de store konfliktspørsmålene for Solhjell de nærmeste dagene.
Tre andre, viktige konfliktspørsmål er også blant de uløste problemene som Solhjell nå må bakse med: Hvor store skal utslippskuttene være innenfor en ny periode med Kyoto-avtale? Hvor lenge skal perioden vare? På hvilken måte skal utslipp kontrolleres og verifiseres?

Svært liten klimavirkning
Hvis ambisjonene om utslippskutt ikke skjerpes, vil Kyoto 2 ha svært liten innvirkning på klimaet. Utsikten til å få skjerpet utslippskravene er små, om ikke land som Kina, India, Brasil og USA tar på seg utslippskutt også på kort sikt. Dette er lite trolig, og har fått flere til å kritisere Kyoto 2 for å være et blindspor. Andre vil imidlertid at avtalen skal leve videre, slik at man tar vare på institusjonene og rammeverket, og kan benytte dette som byggestener i en ny avtale. Atter andre, som de fleste u-landsgrupperingene på klimatoppmøtet i Doha, krever at industrilandene skal gå inn i en ny Kyoto-periode før de vil høre snakk om en internasjonal avtale.

Uenighet om Kyoto 2 er lurt
– Videreføringen av Kyoto er viktig, men det atmosfæren ser er hva slags utslippskutt vi får. I Doha må det jobbes hardt med å tette gigatonngapet mellom det som trengs av utslippskutt, og de lovnadene som ligger på bordet så langt, sa Ola Skaalvik Elvevold i Naturvernforbundet ved åpningen av toppmøtet.
Klimaaktivist Anjali Appadurai, som holdt en flammende tale ved avslutningen av fjorårets klimatoppmøte i Durban, er imidlertid langt mer pessimistisk når det gjelder Kyoto 2.
- En svak Kyoto 2-avtale vil besegle åtte år uten handling. Fem millioner mennesker vil sannsynligvis dø hvert av disse årene på grunn av klimaendringer. Dette året er det bedre med ingen avtale enn med en svak avtale, sa Appadurai i Doha.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var imidlertid krystallklar før avreise til Doha.
- Får vi ikke til en Kyoto 2-avtale, vil møtet være en gedigen fiasko, sa han.

Ny avtale kommer, men for sent?
Siden flere store utslippsland, som USA, og land som var definert som u-land i 1992, som Kina og India, ikke er med, forhandles det i tillegg om en ny, verdensomspennende klimaavtale som skal vedtas i 2015, og gjelde fra 2020. Dette forhandlingssporet ble vedtatt i Durban i fjor, og har så vidt kommet i gang. Fra og med neste år vil disse forhandlingene, kjent som ADP, bli hovedsporet for å meisle ut en klimaavtale som alle land kan knytte seg til, og som skal gjelde fra 2020. Mange mener det er for sent.
– Endring av teknologiske, sosiale og politiske systemer tar lang tid. Selv om forhandlingene i Doha skulle ende med en omfattende avtale om utslippsreduksjoner, ville det ta minst ti år før utslippene går ned, sier Glen Peters fra CICERO Senter for klimaforskning i en pressemelding.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler