Du er her:

FNs klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon understreket behovet for større utslippskutt under klimatoppmøtet i Doha.

FNs klimasjef Christiana Figueres og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon understreket behovet for større utslippskutt under klimatoppmøtet i Doha. Foto: IISD

Hva betyr Kyoto 2?

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

Avtalen, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Kyoto i Japan i 1997, trådte i kraft i februar 2005. 37 land var opprinnelig definert som industriland (kalt Annex I-land på FN-språk), og påtok seg forpliktelser om å kutte sine klimagassutslipp. Antall land har senere økt til 41. Avtalen forutsatte at disse landene skulle kutte sine klimagassutslipp med 5,2 prosent i årene 2008-2012 sammenlignet med utslippene i 1990. Utslippskuttene ble fordelt mellom landene, og Norge var ett av de få landene som fikk lov til å øke sine utslipp, med én prosent.

Kvotekjøp redder Norge
I rene kutt har ikke Norge oppfylt forpliktelsene, vi har istedet økt våre utslipp. Men avtalen åpner for tre mekanismer som gjør at vi kan bidra til utslippskutt andre steder, og får dette godskrevet vårt klimaregnskap. Norge har et Kyoto-mål på 50,1 millioner tonn CO2 per år. I 2011 slapp vi ut 52,7 millioner tonn, noe som beyr at vi må kjøpe klimakvoter eller gjennomføre prosjekter for 2,6 millioner tonn CO2. I tillegg har Norge lovt å overoppfylle Kyoto-avtalen ved å gjennomføre tiltak som gjør at vi kommer ned på et nivå som tilsvarer 9 prosents reduksjon i forhold til 1990-utslippene.

Kutter avtalen, vil beholde kvotene
Nå skal avtalen forlenges. Flere land har varslet at de ikke vil være med på en andre forpliktelsesperiode: Canada, Russland, Ukraina og Japan er de største utslippslandene blant disse. Flere av disse landene har imidlertid store lagre av ubrukte klimakvoter, siden de har redusert sine utslipp drastisk siden 1990. De ønsker å kunne bruke disse kvotene videre i et nytt klimaregime, eller en økonomisk kompensasjon for at de ikke skal brukes. Disse kvotene kalles «Hot air», og tilsvarer 227 år med norske utslipp. Hva som skal skje med disse kvotene vil bli et av de store konfliktspørsmålene for Solhjell de nærmeste dagene.
Tre andre, viktige konfliktspørsmål er også blant de uløste problemene som Solhjell nå må bakse med: Hvor store skal utslippskuttene være innenfor en ny periode med Kyoto-avtale? Hvor lenge skal perioden vare? På hvilken måte skal utslipp kontrolleres og verifiseres?

Svært liten klimavirkning
Hvis ambisjonene om utslippskutt ikke skjerpes, vil Kyoto 2 ha svært liten innvirkning på klimaet. Utsikten til å få skjerpet utslippskravene er små, om ikke land som Kina, India, Brasil og USA tar på seg utslippskutt også på kort sikt. Dette er lite trolig, og har fått flere til å kritisere Kyoto 2 for å være et blindspor. Andre vil imidlertid at avtalen skal leve videre, slik at man tar vare på institusjonene og rammeverket, og kan benytte dette som byggestener i en ny avtale. Atter andre, som de fleste u-landsgrupperingene på klimatoppmøtet i Doha, krever at industrilandene skal gå inn i en ny Kyoto-periode før de vil høre snakk om en internasjonal avtale.

Uenighet om Kyoto 2 er lurt
– Videreføringen av Kyoto er viktig, men det atmosfæren ser er hva slags utslippskutt vi får. I Doha må det jobbes hardt med å tette gigatonngapet mellom det som trengs av utslippskutt, og de lovnadene som ligger på bordet så langt, sa Ola Skaalvik Elvevold i Naturvernforbundet ved åpningen av toppmøtet.
Klimaaktivist Anjali Appadurai, som holdt en flammende tale ved avslutningen av fjorårets klimatoppmøte i Durban, er imidlertid langt mer pessimistisk når det gjelder Kyoto 2.
- En svak Kyoto 2-avtale vil besegle åtte år uten handling. Fem millioner mennesker vil sannsynligvis dø hvert av disse årene på grunn av klimaendringer. Dette året er det bedre med ingen avtale enn med en svak avtale, sa Appadurai i Doha.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var imidlertid krystallklar før avreise til Doha.
- Får vi ikke til en Kyoto 2-avtale, vil møtet være en gedigen fiasko, sa han.

Ny avtale kommer, men for sent?
Siden flere store utslippsland, som USA, og land som var definert som u-land i 1992, som Kina og India, ikke er med, forhandles det i tillegg om en ny, verdensomspennende klimaavtale som skal vedtas i 2015, og gjelde fra 2020. Dette forhandlingssporet ble vedtatt i Durban i fjor, og har så vidt kommet i gang. Fra og med neste år vil disse forhandlingene, kjent som ADP, bli hovedsporet for å meisle ut en klimaavtale som alle land kan knytte seg til, og som skal gjelde fra 2020. Mange mener det er for sent.
– Endring av teknologiske, sosiale og politiske systemer tar lang tid. Selv om forhandlingene i Doha skulle ende med en omfattende avtale om utslippsreduksjoner, ville det ta minst ti år før utslippene går ned, sier Glen Peters fra CICERO Senter for klimaforskning i en pressemelding.

Nyheter

Lysbakken, Støre og Vedum utsnitt Foto TBC
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Dette er miljøsakene Ap, Sp og SV er enige om

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

23.09.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av partiene som nå går i sonderinger om regjeringsmakt, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler