Du er her:

Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 nedgravde oljetanker i Norge. Lekkasjer fra slike tanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Foto: Oslo kommune

Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 nedgravde oljetanker i Norge. Lekkasjer fra slike tanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Foto: Oslo kommune. Foto: Oslo kommune

Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

I august sendte Natur & miljø ut en undersøkelse til rådmenn i alle landets 430 kommuner. 162 av dem svarte. Vi har laget fylkesvise oversikter. Se om din kommune har svart og hva den gjør for redusere utlipp fra oljefyrer og nedgravde oljetanker.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes her:

Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud
Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland
Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag
Nordland Troms Finnmark    
 

Nedgravde oljetanker
Nedgravde oljetanker regnes som en av de største kildene til grunnforurensning. Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 tanker i Norge. Vår undersøkelse viser at det bare er toppen av isfjellet som er registrert. Ifølge forurensningsforskriften skal alle kommuner føre et register over nedgravde oljetanker som er større enn 3200 liter. Undersøkelsen viser at de fleste norske kommuner bryter forskriften. Bare 40 prosent av kommunene svarte at de har et slikt register. Resultatet viser at 38 prosent mangler register overoljetankene, mens 9 prosent har registrert noen av tankene i kommunen. Hele 13 prosent svarte at de ikke vet om de har register.

Utfasing av oljefyrer
Hvert år spyr norske oljefyrer ut to millioner tonn CO2 til atmosfæren. Dette er utslipp som ganske enkelt kan kuttes ved å bytte ut oljefyrene. Derfor inngår de som en viktig del av Regjeringens plan når de norske utslippene skal kuttes med 15-17 millioner tonn innen 2020. I klimaforliket rett før sommeren ble det bestemt at fyringsolje må fases ut av alle offentlige bygg innen 2018. Hvordan har kommunene fulgt opp dette? Vi har bedt dem svare på akkurat det.

I Natur & miljøs undersøkelse spurte vi kommunene om de har mål om utfasing av oljefyrer i kommunale bygg. 51 prosent svarte at de har et slikt mål, men bare 29 prosent har mål om å gjøre det innen 2018. Undersøkelsen viser videre at 25 prosent ennå ikke har satt seg som mål å kvitte seg med oljefyrene. Blant disse er det  mange små kommuner, og flere av dem svarer at de mangler ressurser til å arbeide med dette. Best i klassen er de kommunene som allerede har faset ut oljefyrene sine, i alt 8 prosent. 14 prosent av kommunene svarte at de ikke har oljefyring, eller at de kun har det som spisslast, det vil si som reserveløsning.

Enøk
Hvordan kan vi spare energi og gjøre boligene våre mer miljøvennlige? Vi spurte også kommunene om de tilbyr innbyggerne personlig enøk-rådgivning. Det er tydelig at norske kommuner flest ikke ser på dette som sin oppgave. Undersøkelse viser at bare 10 prosent har et slikt tilbud. Hele 85 prosent svarer at de ikke har et slikt tilbud. Mange svarer at de henviser folk videre til lokale energiselskap eller til Enova, den statlige rådgivningstjenesten. 

Vi spurte også kommunene om de ønsker å tilby personlig enøk-rådgivning. Her svarer 41 prosent ja. Flere la til kommentarer om at kunne tenke seg å gjøre det hvis de hadde midler til det. 27 prosent av kommunene svarer at de ikke ønsker å gi personlige enøk-råd, og 26 prosent svarer at de ikke vet om kommunen ønsker å gi et slikt tilbud.

6 av 10 svarte ikke
60 prosent av kommunene valgte å ikke svare på undersøkelsen, til tross for to purringer og at kommunene fikk lang frist. Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener det er et brudd på miljøinformasjonsloven. I et oppslag om saken i Kommunal Rapport sier hun:

– Henvendelsen fra Naturvernforbundet til alle landets kommuner om utfasing av oljefyrer, ligger etter min mening i kjernen av hva loven gir allmennheten rett til innsyn i.

Ifølge miljøinformasjonsloven har kommunene plikt til å ha kunnskap om miljøforhold knyttet til sine ansvarsområder. Enhver har rett til å be om slik miljøinformasjon (§ 10).

– Her har med andre Naturvernforbundet etter min mening loven i sin hule hånd. Helt siden miljøinformasjonsloven trådt i kraft 1. januar 2004, synes jeg Naturvernforbundet har gjort en imponerende arbeid med å sette fokus på hvilke rettigheter loven gir, sier Nyrud.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler