Du er her:

Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 nedgravde oljetanker i Norge. Lekkasjer fra slike tanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Foto: Oslo kommune

Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 nedgravde oljetanker i Norge. Lekkasjer fra slike tanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Foto: Oslo kommune. Foto: Oslo kommune

Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

I august sendte Natur & miljø ut en undersøkelse til rådmenn i alle landets 430 kommuner. 162 av dem svarte. Vi har laget fylkesvise oversikter. Se om din kommune har svart og hva den gjør for redusere utlipp fra oljefyrer og nedgravde oljetanker.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes her:

Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud
Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland
Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag
Nordland Troms Finnmark    
 

Nedgravde oljetanker
Nedgravde oljetanker regnes som en av de største kildene til grunnforurensning. Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 tanker i Norge. Vår undersøkelse viser at det bare er toppen av isfjellet som er registrert. Ifølge forurensningsforskriften skal alle kommuner føre et register over nedgravde oljetanker som er større enn 3200 liter. Undersøkelsen viser at de fleste norske kommuner bryter forskriften. Bare 40 prosent av kommunene svarte at de har et slikt register. Resultatet viser at 38 prosent mangler register overoljetankene, mens 9 prosent har registrert noen av tankene i kommunen. Hele 13 prosent svarte at de ikke vet om de har register.

Utfasing av oljefyrer
Hvert år spyr norske oljefyrer ut to millioner tonn CO2 til atmosfæren. Dette er utslipp som ganske enkelt kan kuttes ved å bytte ut oljefyrene. Derfor inngår de som en viktig del av Regjeringens plan når de norske utslippene skal kuttes med 15-17 millioner tonn innen 2020. I klimaforliket rett før sommeren ble det bestemt at fyringsolje må fases ut av alle offentlige bygg innen 2018. Hvordan har kommunene fulgt opp dette? Vi har bedt dem svare på akkurat det.

I Natur & miljøs undersøkelse spurte vi kommunene om de har mål om utfasing av oljefyrer i kommunale bygg. 51 prosent svarte at de har et slikt mål, men bare 29 prosent har mål om å gjøre det innen 2018. Undersøkelsen viser videre at 25 prosent ennå ikke har satt seg som mål å kvitte seg med oljefyrene. Blant disse er det  mange små kommuner, og flere av dem svarer at de mangler ressurser til å arbeide med dette. Best i klassen er de kommunene som allerede har faset ut oljefyrene sine, i alt 8 prosent. 14 prosent av kommunene svarte at de ikke har oljefyring, eller at de kun har det som spisslast, det vil si som reserveløsning.

Enøk
Hvordan kan vi spare energi og gjøre boligene våre mer miljøvennlige? Vi spurte også kommunene om de tilbyr innbyggerne personlig enøk-rådgivning. Det er tydelig at norske kommuner flest ikke ser på dette som sin oppgave. Undersøkelse viser at bare 10 prosent har et slikt tilbud. Hele 85 prosent svarer at de ikke har et slikt tilbud. Mange svarer at de henviser folk videre til lokale energiselskap eller til Enova, den statlige rådgivningstjenesten. 

Vi spurte også kommunene om de ønsker å tilby personlig enøk-rådgivning. Her svarer 41 prosent ja. Flere la til kommentarer om at kunne tenke seg å gjøre det hvis de hadde midler til det. 27 prosent av kommunene svarer at de ikke ønsker å gi personlige enøk-råd, og 26 prosent svarer at de ikke vet om kommunen ønsker å gi et slikt tilbud.

6 av 10 svarte ikke
60 prosent av kommunene valgte å ikke svare på undersøkelsen, til tross for to purringer og at kommunene fikk lang frist. Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener det er et brudd på miljøinformasjonsloven. I et oppslag om saken i Kommunal Rapport sier hun:

– Henvendelsen fra Naturvernforbundet til alle landets kommuner om utfasing av oljefyrer, ligger etter min mening i kjernen av hva loven gir allmennheten rett til innsyn i.

Ifølge miljøinformasjonsloven har kommunene plikt til å ha kunnskap om miljøforhold knyttet til sine ansvarsområder. Enhver har rett til å be om slik miljøinformasjon (§ 10).

– Her har med andre Naturvernforbundet etter min mening loven i sin hule hånd. Helt siden miljøinformasjonsloven trådt i kraft 1. januar 2004, synes jeg Naturvernforbundet har gjort en imponerende arbeid med å sette fokus på hvilke rettigheter loven gir, sier Nyrud.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler