Du er her:

Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 nedgravde oljetanker i Norge. Lekkasjer fra slike tanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Foto: Oslo kommune

Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 nedgravde oljetanker i Norge. Lekkasjer fra slike tanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Foto: Oslo kommune. Foto: Oslo kommune

Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

I august sendte Natur & miljø ut en undersøkelse til rådmenn i alle landets 430 kommuner. 162 av dem svarte. Vi har laget fylkesvise oversikter. Se om din kommune har svart og hva den gjør for redusere utlipp fra oljefyrer og nedgravde oljetanker.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes her:

Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud
Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland
Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag
Nordland Troms Finnmark    
 

Nedgravde oljetanker
Nedgravde oljetanker regnes som en av de største kildene til grunnforurensning. Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 tanker i Norge. Vår undersøkelse viser at det bare er toppen av isfjellet som er registrert. Ifølge forurensningsforskriften skal alle kommuner føre et register over nedgravde oljetanker som er større enn 3200 liter. Undersøkelsen viser at de fleste norske kommuner bryter forskriften. Bare 40 prosent av kommunene svarte at de har et slikt register. Resultatet viser at 38 prosent mangler register overoljetankene, mens 9 prosent har registrert noen av tankene i kommunen. Hele 13 prosent svarte at de ikke vet om de har register.

Utfasing av oljefyrer
Hvert år spyr norske oljefyrer ut to millioner tonn CO2 til atmosfæren. Dette er utslipp som ganske enkelt kan kuttes ved å bytte ut oljefyrene. Derfor inngår de som en viktig del av Regjeringens plan når de norske utslippene skal kuttes med 15-17 millioner tonn innen 2020. I klimaforliket rett før sommeren ble det bestemt at fyringsolje må fases ut av alle offentlige bygg innen 2018. Hvordan har kommunene fulgt opp dette? Vi har bedt dem svare på akkurat det.

I Natur & miljøs undersøkelse spurte vi kommunene om de har mål om utfasing av oljefyrer i kommunale bygg. 51 prosent svarte at de har et slikt mål, men bare 29 prosent har mål om å gjøre det innen 2018. Undersøkelsen viser videre at 25 prosent ennå ikke har satt seg som mål å kvitte seg med oljefyrene. Blant disse er det  mange små kommuner, og flere av dem svarer at de mangler ressurser til å arbeide med dette. Best i klassen er de kommunene som allerede har faset ut oljefyrene sine, i alt 8 prosent. 14 prosent av kommunene svarte at de ikke har oljefyring, eller at de kun har det som spisslast, det vil si som reserveløsning.

Enøk
Hvordan kan vi spare energi og gjøre boligene våre mer miljøvennlige? Vi spurte også kommunene om de tilbyr innbyggerne personlig enøk-rådgivning. Det er tydelig at norske kommuner flest ikke ser på dette som sin oppgave. Undersøkelse viser at bare 10 prosent har et slikt tilbud. Hele 85 prosent svarer at de ikke har et slikt tilbud. Mange svarer at de henviser folk videre til lokale energiselskap eller til Enova, den statlige rådgivningstjenesten. 

Vi spurte også kommunene om de ønsker å tilby personlig enøk-rådgivning. Her svarer 41 prosent ja. Flere la til kommentarer om at kunne tenke seg å gjøre det hvis de hadde midler til det. 27 prosent av kommunene svarer at de ikke ønsker å gi personlige enøk-råd, og 26 prosent svarer at de ikke vet om kommunen ønsker å gi et slikt tilbud.

6 av 10 svarte ikke
60 prosent av kommunene valgte å ikke svare på undersøkelsen, til tross for to purringer og at kommunene fikk lang frist. Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener det er et brudd på miljøinformasjonsloven. I et oppslag om saken i Kommunal Rapport sier hun:

– Henvendelsen fra Naturvernforbundet til alle landets kommuner om utfasing av oljefyrer, ligger etter min mening i kjernen av hva loven gir allmennheten rett til innsyn i.

Ifølge miljøinformasjonsloven har kommunene plikt til å ha kunnskap om miljøforhold knyttet til sine ansvarsområder. Enhver har rett til å be om slik miljøinformasjon (§ 10).

– Her har med andre Naturvernforbundet etter min mening loven i sin hule hånd. Helt siden miljøinformasjonsloven trådt i kraft 1. januar 2004, synes jeg Naturvernforbundet har gjort en imponerende arbeid med å sette fokus på hvilke rettigheter loven gir, sier Nyrud.

Nyheter

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 327 artikler