Utsikt over Lysefjorden, hvor Forsand kommune gjenvinner 80 prosent av avfallet, sier ja til nesten alle som vil bygge eller kjøre i sårbare natur, bruker svært mye på naturforvaltning og har 3 el-biler. Foto: no_limit_pictures/Istockphoto.
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner
Hva gjør din kommune for miljøet?
Publisert 17.06.2015 av
Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.
Nordmenn bygger mer i sårbar natur, kaster mer søppel, kjører mye i skog og mark, dreper flere rovdyr og har politikere som behandler naturen slik at statlige myndigheter oftere må sette foten ned. På den annen side gjenvinner vi mer av avfallet, bruker mer på natur og friluftsliv, kjøper flere el-biler og slipper ut bittelitt mindre klimagasser.
Enkelt miljøregnskap
Natur & miljø har hentet inn og satt sammen tall som kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå i den årlige Kommune-Stat-Rapporteringen, KOSTRA. Vi har sett på avfall, klima, natur, motorferdsel og energi, i alt 14 forskjellige områder. Dette er ikke et fullstendig miljøregnskap, men samlet tegner de 14 tabellene et bilde av hva som skjer med miljøet i kommunen hvor du bor.
Hvilken kommune er best?
På hvert felt har vi rangert kommunene etter hvordan de faller ut sett fra et miljøsynspunkt. Hvilken kommune fyrte mest med olje? Hvor mange fikk kjøre i utmark? Hvor mye brukte kommunen på natur- og friluftsliv? Hvor mange fikk bygge i sårbare områder? Vi har gitt kommunene en plassering fra 1 til 428 på hvert felt. Vi har også sammenlignet tall fra perioden 2011-2014 med 2007-2010 for å vise trenden, hvilken retning kommunestyret har bragt kommunen din i de siste årene? Her var det sammenlignbare tall for sju områder. Vi har slått dette sammen for å vise hvordan kommunen din er rangert samlet på disse områdene. Hvor mange plasser har kommunen din rykket opp de fire siste årene? Du finner svaret her (sett inn lenke)
Nedenfor finner du de viktigste trendene. ↑ = positiv trend, ↓ = negativ trend, → = uendret.
Flere nybygg i sårbar natur: +852 stk
Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra 2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007- 2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.
2011-2014
■ 86 % fikk dispensasjon
■ 10 920 dispensasjoner ble gitt
■ Farsund, Arendal, Karmøy, Ringerike og Tromsø ga flest dispensasjoner
■ Ap-kommuner hadde høyest andel dispensasjoner (93 %)
2007-2010
■ 75 % fikk dispensasjon
■ 10 068 dispensasjoner ble gitt
■ Fjell, Farsund, Bergen, Grimstad og Rissa ga flest dispensasjoner
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
Mer avfall gjenvinnes: +9 prosent
Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.
2011-2014
■ 83 % gjenvunnet
■ Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal og Luster gjenvant mest (90 %)
■ KrF-kommuner gjenvant mest (83 %)
2007-2010
■ 74 % gjenvunnet
■ Grue, Åsnes og Våler gjenvant mest
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
Avfallsmengden øker:+ 10 kilo per innbygger
Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.
2011-2014
■ 437 kilo per person årlig
■ Minst: Kåfjord - 236 kg/innbygger
■ Mest: Hvaler - 827 kg/innbygger
■ Folk i KrF-kommuner kastet mest (452 kg/innbygger)
2007-2010
■ 427 kilo per person årlig
■ Minst: Osen - 233 kg/innbygger
■ Mest: Hvaler - 902 kg/innbygger
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
Klimagassutslipp sakte ned: - 0,15 prosent
Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.
2011-2014
■ 10,8 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger årlig
■ Norges utslipp 2014: 53,79 millioner tonn
2007-2010
■ 11,7 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger årlig
■ Norges utslipp 2007: 57,05 millioner tonn
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
228 kommuner fyrte med olje
Det er vedtatt forbud mot all oljefyring innen 2020. Likevel hadde 228 kommuner fortsatt oljefyring i sine bygg i perioden 2012-2014. Loppa, Kautokeino og Berg hadde flest oljefyrte kilowattimer per innbygger, mens Gildeskål, Kautokeino og Berg hadde det høyeste CO2-utslippet per innbygger fra sine kommunale bygg. Finn tallene for din kommune her. Kilde: KOSTRA/SSB
Planer for klima og natur
I løpet av de siste årene har de fleste kommunene vedtatt egne planer for å redusere sine klimagassutslipp. 412 kommuner har nå egen klimaplan, 14 har vedtatt å lage, mens to kommuner, Finnøy og Tydal, mangler klimaplan. Langt flere mangler egen plan for hvordan kommunens naturmangfold skal tas vare på. Bare 210 har vedtatt slik plan, mens 192 ikke har det. De resterende 26 har ikke svart på spørsmålet. Kilde: KOSTRA/SSB
Flere rovdyr drept: + 53
Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:
Kommune Antall rovdyr drept
■ Tana, Finnmark 34
■ Porsanger, Finnmark 31
■ Målselv, Troms 29
■ Lierne, Nord-Trøndelag 25
■ Saltdal, Nordland 22
Kilde: Rovbase
El-biler: 17 770
Det var 17 770 registrerte el-biler i Norge i 2013. 115 kommuner hadde ingen registrerte el-biler, mens Finnøy, Averøy, Asker, Frogn og Rissa hadde flest el-biler per innbygger. Kommuner med Venstre-ordførere hadde flest el-biler per innbygger, mens Kystparti-kommuner hadde færrest: 0 el-biler.
Kommune El-biler
■ Oslo 3393
■ Bergen, Hordaland 1502
■ Asker, Akershus 1384
■ Bærum, Akershus 1120
■ Trondheim, Sør-Trøndelag 809
■ Finn din kommune her
Antall innsigelser til kommuneplaner på grunn av miljøhensyn økte med 41 prosent fra 2013 til 2014. I 2013 kom Fylkesmann, Fylkeskommune og andre statlige organer med 203 slike innsigelser til kommunenes planer. I 2014 økte antallet 286. Kommuner med Frp-ordfører fikk flest innsigelser, 6,5 per kommune, mens kommuner med ordførere fra lokale lister, SV og Venstre fikk færrest, 1 per kommune.
Flest innsigelser
Kommune Antall (2013 og 2014)
■ Herøy, Møre og Romsdal 50
■ Skaun, Sør-Trøndelag 33
■ Lyngdal, Vest-Agder 24
■ Larvik, Vestfold 17
■ Nord-Aurdal, Oppland 17
■ Finn din kommune her
Kilde: KOSTRA/SSB
Utgifter til naturforvaltning: + 28,- per innbygger
Norske kommuner brukte i snitt 114 kroner per innbygger årlig til naturforvaltning og friluftsliv i perioden 2011-2014. Det er 28 kroner mer enn i året 2010, i forrige kommunestyreperiode.
2011-2014
Naturforvaltning og friluftsliv
■ 142 kroner/innbygger
■ Brukte 0 kr.: Meland, Røst, Værøy, Lavangen og Vardø
■ Brukte mest (per innbygger): Hægebostad, Hol og Nesna
■ Kommuner med ordførere fra lokale lister brukte mest per innbygger, Kystpartiet minst
2007-2010
Naturforvaltning og friluftsliv
■ 114 kroner/innbygger
■ Brukte 0 kr.: Røst, Værøy, Vardø, Dønna, Lurøy, Skjervøy, Måsøy, Flakstad
■ Brukte mest (per innbygger): Valle, Nesna og Hol
Nesten alle som søker får lov til å kjørte i skog og mark. I perioden 2011-2014 fikk 95 av 100 søkere dispensasjon fra kjøreforbudet. Det er like stor andel som i perioden 2007-2010, men antall søkere er redusert med 12 prosent. I alt 40 080 fikk tillatelse til å kjøre snøskuter og firehjuling i utmark fra 2011-2014. Kommuner med ordfører fra Kystpartiet ga flest dispensasjoner, 99 prosent, mens kommuner med Ap- og Venstre-ordførere ga færrest, 93 prosent.
Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord.
– Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.
I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.
Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.
Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.