Du er her:

Utsikt over Lysefjorden. Foto: no_limit_pictures/Istockphoto

Utsikt over Lysefjorden, hvor Forsand kommune gjenvinner 80 prosent av avfallet, sier ja til nesten alle som vil bygge eller kjøre i sårbare natur, bruker svært mye på naturforvaltning og har 3 el-biler. Foto: no_limit_pictures/Istockphoto.

Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Finn din kommune her!

Nordmenn bygger mer i sårbar natur, kaster mer søppel, kjører mye i skog og mark, dreper flere rovdyr og har politikere som behandler naturen slik at statlige myndigheter oftere må sette foten ned. På den annen side gjenvinner vi mer av avfallet, bruker mer på natur og friluftsliv, kjøper flere el-biler og slipper ut bittelitt mindre klimagasser.

Enkelt miljøregnskap
Natur & miljø har hentet inn og satt sammen tall som kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå i den årlige Kommune-Stat-Rapporteringen, KOSTRA. Vi har sett på avfall, klima, natur, motorferdsel og energi, i alt 14 forskjellige områder. Dette er ikke et fullstendig miljøregnskap, men samlet tegner de 14 tabellene et bilde av hva som skjer med miljøet i kommunen hvor du bor.

Hvilken kommune er best?
På hvert felt har vi rangert kommunene etter hvordan de faller ut sett fra et miljøsynspunkt. Hvilken kommune fyrte mest med olje? Hvor mange fikk kjøre i utmark? Hvor mye brukte kommunen på natur- og friluftsliv? Hvor mange fikk bygge i sårbare områder? Vi har gitt kommunene en plassering fra 1 til 428 på hvert felt. Vi har også sammenlignet tall fra perioden 2011-2014 med 2007-2010 for å vise trenden, hvilken retning kommunestyret har bragt kommunen din i de siste årene? Her var det sammenlignbare tall for sju områder. Vi har slått dette sammen for å vise hvordan kommunen din er rangert samlet på disse områdene. Hvor mange plasser har kommunen din rykket opp de fire siste årene? Du finner svaret her (sett inn lenke)

Nedenfor finner du de viktigste trendene. ↑ = positiv trend, ↓ = negativ trend, → = uendret.

Image Flere nybygg i sårbar natur: +852 stk

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langsImage
ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra
2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-
2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

2011-2014
■ 86 % fikk dispensasjon
■ 10 920 dispensasjoner ble gitt
■ Farsund, Arendal, Karmøy, Ringerike og Tromsø ga flest dispensasjoner
■ Ap-kommuner hadde høyest andel dispensasjoner (93 %)

2007-2010
■ 75 % fikk dispensasjon
■ 10 068 dispensasjoner ble gitt
■ Fjell, Farsund, Bergen, Grimstad og Rissa ga flest dispensasjoner
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

Image  Mer avfall gjenvinnes: +9 prosentImage

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

2011-2014
■ 83 % gjenvunnet
■ Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal og Luster gjenvant mest (90 %)
■ KrF-kommuner gjenvant mest (83 %)

2007-2010
■ 74 % gjenvunnet
■ Grue, Åsnes og Våler gjenvant mest
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

Image Avfallsmengden øker: + 10 kilo per innbygger

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt Image437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

2011-2014
■ 437 kilo per person årlig
■ Minst: Kåfjord - 236 kg/innbygger
■ Mest: Hvaler - 827 kg/innbygger
■ Folk i KrF-kommuner kastet mest (452 kg/innbygger)

2007-2010
■ 427 kilo per person årlig
■ Minst: Osen - 233 kg/innbygger
■ Mest: Hvaler - 902 kg/innbygger
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

 

Image  Klimagassutslipp sakte ned: - 0,15 prosent

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

2011-2014Image
■ 10,8 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger årlig
■ Norges utslipp 2014: 53,79 millioner tonn

2007-2010
■ 11,7 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger årlig
■ Norges utslipp 2007: 57,05 millioner tonn
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

 

228 kommuner fyrte med olje
Det er vedtatt forbud mot all oljefyring innen 2020. Likevel hadde 228 kommuner fortsatt oljefyring i sine bygg i perioden 2012-2014. Loppa, Kautokeino og Berg hadde flest oljefyrte kilowattimer per innbygger, mens Gildeskål, Kautokeino og Berg hadde det høyeste CO2-utslippet per innbygger fra sine kommunale bygg. Finn tallene for din kommune her. Kilde: KOSTRA/SSB

Planer for klima og natur

I løpet av de siste årene har de fleste kommunene vedtatt egne planer for å redusere sine klimagassutslipp. 412 kommuner har nå egen klimaplan, 14 har vedtatt å lage, mens to kommuner, Finnøy og Tydal, mangler klimaplan. Langt flere mangler egen plan for hvordan kommunens naturmangfold skal tas vare på. Bare 210 har vedtatt slik plan, mens 192 ikke har det. De resterende 26 har ikke svart på spørsmålet. Kilde: KOSTRA/SSB 

Image Flere rovdyr drept: + 53

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:Image

Kommune                              Antall rovdyr drept
■ Tana, Finnmark                     34
■ Porsanger, Finnmark             31
■ Målselv, Troms                      29
■ Lierne, Nord-Trøndelag         25
■ Saltdal, Nordland                  22
Kilde: Rovbase
 

Image  El-biler: 17 770

Det var 17 770 registrerte el-biler i Norge i 2013. 115 kommuner hadde ingen registrerte el-biler, mens Finnøy, Averøy, Asker, Frogn og Rissa hadde flest el-biler per innbygger. Kommuner med Venstre-ordførere hadde flest el-biler per innbygger, mens Kystparti-kommuner hadde færrest: 0 el-biler.

Kommune                             El-bilerImage
■ Oslo                                    3393
■ Bergen, Hordaland             1502
■ Asker, Akershus                  1384
■ Bærum, Akershus               1120
■ Trondheim, Sør-Trøndelag   809    
Finn din kommune her

Ordførerparti           El-biler/1000 innb.
■ Venstre                                4,7
■ Høyre                                  4,5
■ Frp                                      2,8
■ Ap                                       2,3
■ Sp                                       2,1
■ KrF                                      2,1
■ Lokale lister                        1,9     
■ SV                                       0,3
■ Kystpartiet                            0

Image Flere miljøinnsigelser: + 41 prosent

Antall innsigelser til kommuneplaner på grunn av miljøhensyn økte med 41 prosent fra 2013 til 2014. I 2013 kom Fylkesmann, Fylkeskommune og andre statlige organer med 203 slike innsigelser til kommunenes planer. I 2014 økte antallet 286. Kommuner med Frp-ordfører fikk flest innsigelser, 6,5 per kommune, mens kommuner med ordførere fra lokale lister, SV og Venstre fikk færrest, 1 per kommune.

Flest innsigelser
Kommune                              Antall (2013 og 2014)
■ Herøy, Møre og Romsdal         50
■ Skaun, Sør-Trøndelag              33
■ Lyngdal, Vest-Agder                24
■ Larvik, Vestfold                       17
■ Nord-Aurdal, Oppland            17      
Finn din kommune her
Kilde: KOSTRA/SSB

Image  Utgifter til naturforvaltning: + 28,- per innbygger

Norske kommuner brukte i snitt 114 kroner per innbygger årlig til naturforvaltning og friluftsliv i perioden 2011-2014. Det er 28 kroner mer enn i året 2010, i forrige kommunestyreperiode. 

2011-2014
Naturforvaltning og friluftsliv

■ 142 kroner/innbygger
■ Brukte 0 kr.: Meland, Røst, Værøy, Lavangen og Vardø
■ Brukte mest (per innbygger): Hægebostad, Hol og Nesna
■ Kommuner med ordførere fra lokale lister brukte mest per innbygger, Kystpartiet minst

2007-2010
Naturforvaltning og friluftsliv

■ 114 kroner/innbygger
■ Brukte 0 kr.: Røst, Værøy, Vardø, Dønna, Lurøy, Skjervøy, Måsøy, Flakstad
■ Brukte mest (per innbygger): Valle, Nesna og Hol

Finn din kommune her!
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

Image  Kjøring i utmark: 95 prosent fikk lovImage

Nesten alle som søker får lov til å kjørte i skog og mark. I perioden 2011-2014 fikk 95 av 100 søkere dispensasjon fra kjøreforbudet. Det er like stor andel som i perioden 2007-2010, men antall søkere er redusert med 12 prosent. I alt 40 080 fikk tillatelse til å kjøre snøskuter og firehjuling i utmark fra 2011-2014. Kommuner med ordfører fra Kystpartiet ga flest dispensasjoner, 99 prosent, mens kommuner med Ap- og Venstre-ordførere ga færrest, 93 prosent.

Nyheter

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Viser fra 13 til 24 av totalt 347 artikler