Du er her:


Foto: Norsk Hydro

Hva gjør din kommune med miljøet?

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

I forkant av høstens lokalvalg har redaksjonen i Natur & miljø satt kommunene under lupen og hentet ut noen nøkkeltall for hvordan norske kommuner behandler natur og miljø.

Vi har brukt kommunenes egne tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) i Statistisk sentralbyrå og samlet informasjon om husholdningsavfall, gjenvinning, klimautslipp, bygging i sårbar natur, dispensasjoner til motorferdsel i utmark, strømforbruk i boliger, gang- og sykkelveier, satsning på naturforvaltning og friluftsliv og om det finnes planer for klima og biologisk mangfold. Dette gir ikke noen helhetlig miljørapport, men det tegner en enkel miljøprofil.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes miljøprofil her:

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland
Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder
Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark  
 
Her er noen av våre viktigste funn:
  •  3 av 4 som søker om dispensasjon til nybygg i strandsonen og andre sårbare områder med byggeforbud får ja av sin kommune. Fra 2005 til 2010 ble det gitt 15 121 slike dispensasjoner.
  •  95 av 100 som søker får tillatelse til å kjøre i skog og mark. Det gis årlig cirka 11 000 dispensasjoner til motorferdsel i utmark.
  •  241 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for biologisk mangfold (2010).
  •  216 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for klimagassutslipp (2010).

– Mangler kompetanse
Biologiprofessor Dag Hessen ved Universitetet i Oslo mener at måten kommunene forvalter sine naturområder på er en betydelig trussel mot truede arter og økosystemer.
– Dels understreker dette svake naturforvaltningstradisjoner på lokalt nivå, og hvor uheldig det kan være å overlate forvaltningsansvaret til kommuner som hverken har kompetanse eller langsiktighet til å forvalte areal til naturens og fremtidige menneskers beste, sier Hessen.

Her er flere nøkkeltall fra vår undersøkelse:

  •  25 kommuner slipper ut mer enn 20 tonn CO2, og 28 kommuner slipper ut mindre enn 3 tonn CO2 per innbygger (2009).
  •  Fra 2005 til 2009 økte strømforbruket i norske boliger med 247 kilowattimer per innbygger i snitt.
  •  Norske kommuner brukte gjennomsnittlig 189 kroner per innbygger på naturforvaltning og friluftsliv (2010).
  •  142 kommuner har mellom 0 og 2 kilometer kommunal gang- og sykkelvei mens 24 kommuner har mer enn 50 kilometer. Gjennomsnittet var 15 kilometer. (2010)
  •  78 kommuner gjenvinner mindre enn halvparten av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).
  •  80 kommuner gjenvinner over 80 prosent av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).

– På forbruks-, avfalls- og klimasiden er mitt inntrykk at mange kommuner er gode, og enkelte er virkelig foregangskommuner her som viser at klimakampen også kan starte på "grasrotplan", sier Hessen.

Noen gode og noen dårlige
Av kommunene som kom best ut i vår oversikt finner vi Stavanger og Oslo blant de store, Randaberg og Rælingen blant de mellomstore og Vikna og Nesna blant de små. Ringerike og Ringsaker kom forholdsvis dårlig ut av de store. Det samme gjelder Sør-Varanger og Vindafjord blant de mellomstore og Tokke og Bygland blant de små. Det er imidlertid verdt å merke seg at også kommunene som kom best ut likevel representerer en betydelig belastning på natur og miljø. I tillegg finnes det en rekke områder der hver enkelt kommune kan ha gjort en god eller dårlig innsats, men som ikke er med i vår gjennomgang.


Miljøprofil Stavanger

I perioden fra 2005-2010 kastet innbyggerne i Stavanger 408 i snitt kilo i året. Det er over snittet, men folk i Stavanger er forholdsvis flinke til å gjenvinne avfallet. 82 prosent ble i snitt gjenvunnet de siste årene. Kommunen har et relativt lavt CO2-utslipp per innbygger, 2,21 tonn. Stavanger har både planer for klimagassutslipp og biologisk mangfold. Kommunen ga kun fire dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud i perioden 2005-2010, men det var også samtlige søknader. Når det gjelder motorferdsel i utmark, ble ingen dispensasjoner gitt.

Stavanger brukte i 2010 17,6 millioner kroner på naturforvaltning og friluftsliv, og kommunen har 85 kilometer med gang- og sykkelvei. Strømforbruket i folks boliger ble redusert med 373 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.


Miljøprofil Tokke

I Tokke i Telemark kastet innbyggerne 550 kilo husholdningsavfall hver årlig, og bare 38 prosent ble gjenvunnet. Deler vi kommunens klimagassutslipp på antall innbyggere, blir det 8 tonn på hver. Tokke har verken planer for klimagassutslipp eller biologisk mangfold. Når det gjelder nybygg i områder med byggeforbud, innvilget kommunen 18 av 24 søknader. 4,6 millioner ble brukt på naturforvaltning og friluftsliv. 318 dispensasjoner til motorferdsel i ut utmark ble gitt i perioden 2008-2010. Det er bare 1 kilometer med kommunal gang- og sykkelvei i Tokke. Strømforbruket i boliger økte med 663 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.

Nyheter

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 1 til 12 av totalt 325 artikler