Du er her:


Foto: Norsk Hydro

Hva gjør din kommune med miljøet?

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

I forkant av høstens lokalvalg har redaksjonen i Natur & miljø satt kommunene under lupen og hentet ut noen nøkkeltall for hvordan norske kommuner behandler natur og miljø.

Vi har brukt kommunenes egne tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) i Statistisk sentralbyrå og samlet informasjon om husholdningsavfall, gjenvinning, klimautslipp, bygging i sårbar natur, dispensasjoner til motorferdsel i utmark, strømforbruk i boliger, gang- og sykkelveier, satsning på naturforvaltning og friluftsliv og om det finnes planer for klima og biologisk mangfold. Dette gir ikke noen helhetlig miljørapport, men det tegner en enkel miljøprofil.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes miljøprofil her:

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland
Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder
Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark  
 
Her er noen av våre viktigste funn:
  •  3 av 4 som søker om dispensasjon til nybygg i strandsonen og andre sårbare områder med byggeforbud får ja av sin kommune. Fra 2005 til 2010 ble det gitt 15 121 slike dispensasjoner.
  •  95 av 100 som søker får tillatelse til å kjøre i skog og mark. Det gis årlig cirka 11 000 dispensasjoner til motorferdsel i utmark.
  •  241 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for biologisk mangfold (2010).
  •  216 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for klimagassutslipp (2010).

– Mangler kompetanse
Biologiprofessor Dag Hessen ved Universitetet i Oslo mener at måten kommunene forvalter sine naturområder på er en betydelig trussel mot truede arter og økosystemer.
– Dels understreker dette svake naturforvaltningstradisjoner på lokalt nivå, og hvor uheldig det kan være å overlate forvaltningsansvaret til kommuner som hverken har kompetanse eller langsiktighet til å forvalte areal til naturens og fremtidige menneskers beste, sier Hessen.

Her er flere nøkkeltall fra vår undersøkelse:

  •  25 kommuner slipper ut mer enn 20 tonn CO2, og 28 kommuner slipper ut mindre enn 3 tonn CO2 per innbygger (2009).
  •  Fra 2005 til 2009 økte strømforbruket i norske boliger med 247 kilowattimer per innbygger i snitt.
  •  Norske kommuner brukte gjennomsnittlig 189 kroner per innbygger på naturforvaltning og friluftsliv (2010).
  •  142 kommuner har mellom 0 og 2 kilometer kommunal gang- og sykkelvei mens 24 kommuner har mer enn 50 kilometer. Gjennomsnittet var 15 kilometer. (2010)
  •  78 kommuner gjenvinner mindre enn halvparten av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).
  •  80 kommuner gjenvinner over 80 prosent av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).

– På forbruks-, avfalls- og klimasiden er mitt inntrykk at mange kommuner er gode, og enkelte er virkelig foregangskommuner her som viser at klimakampen også kan starte på "grasrotplan", sier Hessen.

Noen gode og noen dårlige
Av kommunene som kom best ut i vår oversikt finner vi Stavanger og Oslo blant de store, Randaberg og Rælingen blant de mellomstore og Vikna og Nesna blant de små. Ringerike og Ringsaker kom forholdsvis dårlig ut av de store. Det samme gjelder Sør-Varanger og Vindafjord blant de mellomstore og Tokke og Bygland blant de små. Det er imidlertid verdt å merke seg at også kommunene som kom best ut likevel representerer en betydelig belastning på natur og miljø. I tillegg finnes det en rekke områder der hver enkelt kommune kan ha gjort en god eller dårlig innsats, men som ikke er med i vår gjennomgang.


Miljøprofil Stavanger

I perioden fra 2005-2010 kastet innbyggerne i Stavanger 408 i snitt kilo i året. Det er over snittet, men folk i Stavanger er forholdsvis flinke til å gjenvinne avfallet. 82 prosent ble i snitt gjenvunnet de siste årene. Kommunen har et relativt lavt CO2-utslipp per innbygger, 2,21 tonn. Stavanger har både planer for klimagassutslipp og biologisk mangfold. Kommunen ga kun fire dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud i perioden 2005-2010, men det var også samtlige søknader. Når det gjelder motorferdsel i utmark, ble ingen dispensasjoner gitt.

Stavanger brukte i 2010 17,6 millioner kroner på naturforvaltning og friluftsliv, og kommunen har 85 kilometer med gang- og sykkelvei. Strømforbruket i folks boliger ble redusert med 373 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.


Miljøprofil Tokke

I Tokke i Telemark kastet innbyggerne 550 kilo husholdningsavfall hver årlig, og bare 38 prosent ble gjenvunnet. Deler vi kommunens klimagassutslipp på antall innbyggere, blir det 8 tonn på hver. Tokke har verken planer for klimagassutslipp eller biologisk mangfold. Når det gjelder nybygg i områder med byggeforbud, innvilget kommunen 18 av 24 søknader. 4,6 millioner ble brukt på naturforvaltning og friluftsliv. 318 dispensasjoner til motorferdsel i ut utmark ble gitt i perioden 2008-2010. Det er bare 1 kilometer med kommunal gang- og sykkelvei i Tokke. Strømforbruket i boliger økte med 663 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler