Du er her:


Foto: Norsk Hydro

Hva gjør din kommune med miljøet?

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

I forkant av høstens lokalvalg har redaksjonen i Natur & miljø satt kommunene under lupen og hentet ut noen nøkkeltall for hvordan norske kommuner behandler natur og miljø.

Vi har brukt kommunenes egne tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) i Statistisk sentralbyrå og samlet informasjon om husholdningsavfall, gjenvinning, klimautslipp, bygging i sårbar natur, dispensasjoner til motorferdsel i utmark, strømforbruk i boliger, gang- og sykkelveier, satsning på naturforvaltning og friluftsliv og om det finnes planer for klima og biologisk mangfold. Dette gir ikke noen helhetlig miljørapport, men det tegner en enkel miljøprofil.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes miljøprofil her:

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland
Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder
Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark  
 
Her er noen av våre viktigste funn:
  •  3 av 4 som søker om dispensasjon til nybygg i strandsonen og andre sårbare områder med byggeforbud får ja av sin kommune. Fra 2005 til 2010 ble det gitt 15 121 slike dispensasjoner.
  •  95 av 100 som søker får tillatelse til å kjøre i skog og mark. Det gis årlig cirka 11 000 dispensasjoner til motorferdsel i utmark.
  •  241 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for biologisk mangfold (2010).
  •  216 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for klimagassutslipp (2010).

– Mangler kompetanse
Biologiprofessor Dag Hessen ved Universitetet i Oslo mener at måten kommunene forvalter sine naturområder på er en betydelig trussel mot truede arter og økosystemer.
– Dels understreker dette svake naturforvaltningstradisjoner på lokalt nivå, og hvor uheldig det kan være å overlate forvaltningsansvaret til kommuner som hverken har kompetanse eller langsiktighet til å forvalte areal til naturens og fremtidige menneskers beste, sier Hessen.

Her er flere nøkkeltall fra vår undersøkelse:

  •  25 kommuner slipper ut mer enn 20 tonn CO2, og 28 kommuner slipper ut mindre enn 3 tonn CO2 per innbygger (2009).
  •  Fra 2005 til 2009 økte strømforbruket i norske boliger med 247 kilowattimer per innbygger i snitt.
  •  Norske kommuner brukte gjennomsnittlig 189 kroner per innbygger på naturforvaltning og friluftsliv (2010).
  •  142 kommuner har mellom 0 og 2 kilometer kommunal gang- og sykkelvei mens 24 kommuner har mer enn 50 kilometer. Gjennomsnittet var 15 kilometer. (2010)
  •  78 kommuner gjenvinner mindre enn halvparten av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).
  •  80 kommuner gjenvinner over 80 prosent av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).

– På forbruks-, avfalls- og klimasiden er mitt inntrykk at mange kommuner er gode, og enkelte er virkelig foregangskommuner her som viser at klimakampen også kan starte på "grasrotplan", sier Hessen.

Noen gode og noen dårlige
Av kommunene som kom best ut i vår oversikt finner vi Stavanger og Oslo blant de store, Randaberg og Rælingen blant de mellomstore og Vikna og Nesna blant de små. Ringerike og Ringsaker kom forholdsvis dårlig ut av de store. Det samme gjelder Sør-Varanger og Vindafjord blant de mellomstore og Tokke og Bygland blant de små. Det er imidlertid verdt å merke seg at også kommunene som kom best ut likevel representerer en betydelig belastning på natur og miljø. I tillegg finnes det en rekke områder der hver enkelt kommune kan ha gjort en god eller dårlig innsats, men som ikke er med i vår gjennomgang.


Miljøprofil Stavanger

I perioden fra 2005-2010 kastet innbyggerne i Stavanger 408 i snitt kilo i året. Det er over snittet, men folk i Stavanger er forholdsvis flinke til å gjenvinne avfallet. 82 prosent ble i snitt gjenvunnet de siste årene. Kommunen har et relativt lavt CO2-utslipp per innbygger, 2,21 tonn. Stavanger har både planer for klimagassutslipp og biologisk mangfold. Kommunen ga kun fire dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud i perioden 2005-2010, men det var også samtlige søknader. Når det gjelder motorferdsel i utmark, ble ingen dispensasjoner gitt.

Stavanger brukte i 2010 17,6 millioner kroner på naturforvaltning og friluftsliv, og kommunen har 85 kilometer med gang- og sykkelvei. Strømforbruket i folks boliger ble redusert med 373 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.


Miljøprofil Tokke

I Tokke i Telemark kastet innbyggerne 550 kilo husholdningsavfall hver årlig, og bare 38 prosent ble gjenvunnet. Deler vi kommunens klimagassutslipp på antall innbyggere, blir det 8 tonn på hver. Tokke har verken planer for klimagassutslipp eller biologisk mangfold. Når det gjelder nybygg i områder med byggeforbud, innvilget kommunen 18 av 24 søknader. 4,6 millioner ble brukt på naturforvaltning og friluftsliv. 318 dispensasjoner til motorferdsel i ut utmark ble gitt i perioden 2008-2010. Det er bare 1 kilometer med kommunal gang- og sykkelvei i Tokke. Strømforbruket i boliger økte med 663 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.

Nyheter

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Viser fra 49 til 60 av totalt 420 artikler