Du er her:


Foto: Norsk Hydro

Hva gjør din kommune med miljøet?

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

I forkant av høstens lokalvalg har redaksjonen i Natur & miljø satt kommunene under lupen og hentet ut noen nøkkeltall for hvordan norske kommuner behandler natur og miljø.

Vi har brukt kommunenes egne tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) i Statistisk sentralbyrå og samlet informasjon om husholdningsavfall, gjenvinning, klimautslipp, bygging i sårbar natur, dispensasjoner til motorferdsel i utmark, strømforbruk i boliger, gang- og sykkelveier, satsning på naturforvaltning og friluftsliv og om det finnes planer for klima og biologisk mangfold. Dette gir ikke noen helhetlig miljørapport, men det tegner en enkel miljøprofil.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes miljøprofil her:

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland
Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder
Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark  
 
Her er noen av våre viktigste funn:
  •  3 av 4 som søker om dispensasjon til nybygg i strandsonen og andre sårbare områder med byggeforbud får ja av sin kommune. Fra 2005 til 2010 ble det gitt 15 121 slike dispensasjoner.
  •  95 av 100 som søker får tillatelse til å kjøre i skog og mark. Det gis årlig cirka 11 000 dispensasjoner til motorferdsel i utmark.
  •  241 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for biologisk mangfold (2010).
  •  216 av 430 kommuner manglet vedtatt plan for klimagassutslipp (2010).

– Mangler kompetanse
Biologiprofessor Dag Hessen ved Universitetet i Oslo mener at måten kommunene forvalter sine naturområder på er en betydelig trussel mot truede arter og økosystemer.
– Dels understreker dette svake naturforvaltningstradisjoner på lokalt nivå, og hvor uheldig det kan være å overlate forvaltningsansvaret til kommuner som hverken har kompetanse eller langsiktighet til å forvalte areal til naturens og fremtidige menneskers beste, sier Hessen.

Her er flere nøkkeltall fra vår undersøkelse:

  •  25 kommuner slipper ut mer enn 20 tonn CO2, og 28 kommuner slipper ut mindre enn 3 tonn CO2 per innbygger (2009).
  •  Fra 2005 til 2009 økte strømforbruket i norske boliger med 247 kilowattimer per innbygger i snitt.
  •  Norske kommuner brukte gjennomsnittlig 189 kroner per innbygger på naturforvaltning og friluftsliv (2010).
  •  142 kommuner har mellom 0 og 2 kilometer kommunal gang- og sykkelvei mens 24 kommuner har mer enn 50 kilometer. Gjennomsnittet var 15 kilometer. (2010)
  •  78 kommuner gjenvinner mindre enn halvparten av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).
  •  80 kommuner gjenvinner over 80 prosent av husholdningsavfallet (snitt 2005-2010).

– På forbruks-, avfalls- og klimasiden er mitt inntrykk at mange kommuner er gode, og enkelte er virkelig foregangskommuner her som viser at klimakampen også kan starte på "grasrotplan", sier Hessen.

Noen gode og noen dårlige
Av kommunene som kom best ut i vår oversikt finner vi Stavanger og Oslo blant de store, Randaberg og Rælingen blant de mellomstore og Vikna og Nesna blant de små. Ringerike og Ringsaker kom forholdsvis dårlig ut av de store. Det samme gjelder Sør-Varanger og Vindafjord blant de mellomstore og Tokke og Bygland blant de små. Det er imidlertid verdt å merke seg at også kommunene som kom best ut likevel representerer en betydelig belastning på natur og miljø. I tillegg finnes det en rekke områder der hver enkelt kommune kan ha gjort en god eller dårlig innsats, men som ikke er med i vår gjennomgang.


Miljøprofil Stavanger

I perioden fra 2005-2010 kastet innbyggerne i Stavanger 408 i snitt kilo i året. Det er over snittet, men folk i Stavanger er forholdsvis flinke til å gjenvinne avfallet. 82 prosent ble i snitt gjenvunnet de siste årene. Kommunen har et relativt lavt CO2-utslipp per innbygger, 2,21 tonn. Stavanger har både planer for klimagassutslipp og biologisk mangfold. Kommunen ga kun fire dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud i perioden 2005-2010, men det var også samtlige søknader. Når det gjelder motorferdsel i utmark, ble ingen dispensasjoner gitt.

Stavanger brukte i 2010 17,6 millioner kroner på naturforvaltning og friluftsliv, og kommunen har 85 kilometer med gang- og sykkelvei. Strømforbruket i folks boliger ble redusert med 373 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.


Miljøprofil Tokke

I Tokke i Telemark kastet innbyggerne 550 kilo husholdningsavfall hver årlig, og bare 38 prosent ble gjenvunnet. Deler vi kommunens klimagassutslipp på antall innbyggere, blir det 8 tonn på hver. Tokke har verken planer for klimagassutslipp eller biologisk mangfold. Når det gjelder nybygg i områder med byggeforbud, innvilget kommunen 18 av 24 søknader. 4,6 millioner ble brukt på naturforvaltning og friluftsliv. 318 dispensasjoner til motorferdsel i ut utmark ble gitt i perioden 2008-2010. Det er bare 1 kilometer med kommunal gang- og sykkelvei i Tokke. Strømforbruket i boliger økte med 663 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.

Nyheter

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

Viser fra 73 til 84 av totalt 420 artikler