MIAS KJØKKEN - Mindre plast, mer røtter
25.05.2018
Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.
Foto: Norsk Hydro
I forkant av høstens lokalvalg har redaksjonen i Natur & miljø satt kommunene under lupen og hentet ut noen nøkkeltall for hvordan norske kommuner behandler natur og miljø.
Vi har brukt kommunenes egne tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) i Statistisk sentralbyrå og samlet informasjon om husholdningsavfall, gjenvinning, klimautslipp, bygging i sårbar natur, dispensasjoner til motorferdsel i utmark, strømforbruk i boliger, gang- og sykkelveier, satsning på naturforvaltning og friluftsliv og om det finnes planer for klima og biologisk mangfold. Dette gir ikke noen helhetlig miljørapport, men det tegner en enkel miljøprofil.
Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes miljøprofil her:
Østfold | Akershus | Oslo | Hedmark | Oppland |
Buskerud | Vestfold | Telemark | Aust-Agder | Vest-Agder |
Rogaland | Hordaland | Sogn og Fjordane | Møre og Romsdal | Sør-Trøndelag |
Nord-Trøndelag | Nordland | Troms | Finnmark |
– Mangler kompetanse
Biologiprofessor Dag Hessen ved Universitetet i Oslo mener at måten kommunene forvalter sine naturområder på er en betydelig trussel mot truede arter og økosystemer.
– Dels understreker dette svake naturforvaltningstradisjoner på lokalt nivå, og hvor uheldig det kan være å overlate forvaltningsansvaret til kommuner som hverken har kompetanse eller langsiktighet til å forvalte areal til naturens og fremtidige menneskers beste, sier Hessen.
Her er flere nøkkeltall fra vår undersøkelse:
– På forbruks-, avfalls- og klimasiden er mitt inntrykk at mange kommuner er gode, og enkelte er virkelig foregangskommuner her som viser at klimakampen også kan starte på "grasrotplan", sier Hessen.
Noen gode og noen dårlige
Av kommunene som kom best ut i vår oversikt finner vi Stavanger og Oslo blant de store, Randaberg og Rælingen blant de mellomstore og Vikna og Nesna blant de små. Ringerike og Ringsaker kom forholdsvis dårlig ut av de store. Det samme gjelder Sør-Varanger og Vindafjord blant de mellomstore og Tokke og Bygland blant de små. Det er imidlertid verdt å merke seg at også kommunene som kom best ut likevel representerer en betydelig belastning på natur og miljø. I tillegg finnes det en rekke områder der hver enkelt kommune kan ha gjort en god eller dårlig innsats, men som ikke er med i vår gjennomgang.
Miljøprofil Stavanger
I perioden fra 2005-2010 kastet innbyggerne i Stavanger 408 i snitt kilo i året. Det er over snittet, men folk i Stavanger er forholdsvis flinke til å gjenvinne avfallet. 82 prosent ble i snitt gjenvunnet de siste årene. Kommunen har et relativt lavt CO2-utslipp per innbygger, 2,21 tonn. Stavanger har både planer for klimagassutslipp og biologisk mangfold. Kommunen ga kun fire dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud i perioden 2005-2010, men det var også samtlige søknader. Når det gjelder motorferdsel i utmark, ble ingen dispensasjoner gitt.
Stavanger brukte i 2010 17,6 millioner kroner på naturforvaltning og friluftsliv, og kommunen har 85 kilometer med gang- og sykkelvei. Strømforbruket i folks boliger ble redusert med 373 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.
Miljøprofil Tokke
I Tokke i Telemark kastet innbyggerne 550 kilo husholdningsavfall hver årlig, og bare 38 prosent ble gjenvunnet. Deler vi kommunens klimagassutslipp på antall innbyggere, blir det 8 tonn på hver. Tokke har verken planer for klimagassutslipp eller biologisk mangfold. Når det gjelder nybygg i områder med byggeforbud, innvilget kommunen 18 av 24 søknader. 4,6 millioner ble brukt på naturforvaltning og friluftsliv. 318 dispensasjoner til motorferdsel i ut utmark ble gitt i perioden 2008-2010. Det er bare 1 kilometer med kommunal gang- og sykkelvei i Tokke. Strømforbruket i boliger økte med 663 kilowattimer per innbygger fra 2005 til 2009.
25.05.2018
Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.
19.05.2018
13.05.2018
Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.
12.05.2018
–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.