Du er her:

Årets klimatoppmøte finner sted i Paris. Foto: Mapics/Istockphoto

Årets klimatoppmøte finner sted i Paris. Foto: Mapics/Istockphoto.

Hva skjer egentlig i Paris?

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Det kan bli verdens viktigste avtale. Eller det kan bli fiasko igjen, som i København i 2009. Klimatoppmøtet i Paris, som etter planen skal pågå til 11. desember, tar mål av seg om å vedta en internasjonal avtale som skal begrense utslippene, legge til rette for tilpasning til og erstatning for klimaendringer, finansiere klimatiltak og sørge for økt global innsats i årene som kommer. Alle land skal påta seg forpliktelser, differensiert etter landenes evne til å bidra.

Nedenfra og opp
Tidligere har man satt et mål for verdens utslipp, og forsøkt å fordele utslippskuttene mellom landene som deltar i FNs klimakonvensjon. Denne tilnærmingen krasjlandet i København i 2009, og man har nå forsøkt å gå motsatt vei. I forkant av møtet har over 170 land meldt inn sine nasjonale klimamål til FN. De innmeldte målene vil begrense oppvarmingen frem til 2100 til rundt tre grader. Dette er ikke nok til å eliminere alvorlige konsekvenser av den globale oppvarmingen. Derfor krever mange land og organisasjoner at Paris-avtalen må inneholde mekanismer som sørger for at klimamålene blir skjerpet på sikt. En av hovedutfordringene blir å finne slike mekanismer som alle deltakende land kan enes om. I FN fattes nemlig beslutninger ved konsensus: alle må være enige.

Følg Natur & miljø på nett
Vil du følge med på om alle verdens land klarer å bli enige om hvordan de skal møte klimautfordringen? Vår nettside www.nogm.no vil bli daglig oppdatert under klimaforhandlingene, med ferskt klimastoff fra Paris.

Web-tv fra forhandlingene
FN overfører åpne forhandlinger, pressekonferanser og en del av sidearrangementene under klimatoppmøtet direkte på web-tv. Vil du følge med disse, gjør du det her.

Twitter
Mange av hovedaktørene benytter seg av mikrobloggingstjenesten Twitter. Vil du ha oppdateringer fra forhandlingene minutt for minutt, anbefaler Natur & miljø følgende kontoer på Twitter:

FN
@UNFCCC – offisiell konto for FNs klimakonvensjon.
@CFigueres – FNs klimasjef Christiana Figueres.
@COP21 – offisiell konto for de franske arrangørene av klimatoppmøtet.

Internasjonale observatører og organisasjoner:
@CANIntl og @CANEurope – Climate Action Network, sammenslutning der Naturvernforbundet er medlem. Følger klimaforhandlingene tett.
@FoEint og @foeeurope – Friends of the Earth, sammenslutning der Naturvernforbundet er medlem.
@adoptnegotiator – prosjekt der ungdom følger sine forhandlere.
@350 og @350europe - 350.org, internasjonal aksjon for reduksjon av klimagasser i atmosfæren ledet av Sofieprisvinner Bill McKibben.

Media:
@kristianaas – redaktør i Natur & miljø.
@olemathis – Aftenpostens fremste klimajournalist.
@afaeraas – klimajournalist i Aftenposten.
@kjetilba – Dagens Næringslivs Kjetil Bragli Alstadheim.
@btatle - Atle Andersson i Bergens Tidende.
@vildeblix – Vårt Lands Vilde Blix Huseby.
@eivindnrk – NRKs Eivind Molde.
@ErikMartiniusse – Dagsavisens Erik Martiniussen.
@climatehome – engelskspråklig nyhetstjeneste om klima.
@guardianeco – britiske The Guardians miljøkanal.

Miljøorganisasjoner:
@Naturvern – Naturvernforbundets offisielle Twitterkonto.
@johannehouge – Johanne Sæther Houge. Medlem av den norske delegasjonen for Forum for utvikling og miljø, ansatt hos Naturvernforbundet.
@Haltbrekken – Naturvernforbundets leder.
@SiljeLundberg – Naturvernforbundets nestleder.
@regnskogfondet – Regnskogfondet.
@DevelopmentFund – Utviklingsfondet.
@NaturogUngdom – Norges tøffeste ungdomsorganisasjon.

Nyheter

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Viser fra 1 til 12 av totalt 358 artikler