Du er her:

Årets klimatoppmøte finner sted i Paris. Foto: Mapics/Istockphoto

Årets klimatoppmøte finner sted i Paris. Foto: Mapics/Istockphoto.

Hva skjer egentlig i Paris?

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Det kan bli verdens viktigste avtale. Eller det kan bli fiasko igjen, som i København i 2009. Klimatoppmøtet i Paris, som etter planen skal pågå til 11. desember, tar mål av seg om å vedta en internasjonal avtale som skal begrense utslippene, legge til rette for tilpasning til og erstatning for klimaendringer, finansiere klimatiltak og sørge for økt global innsats i årene som kommer. Alle land skal påta seg forpliktelser, differensiert etter landenes evne til å bidra.

Nedenfra og opp
Tidligere har man satt et mål for verdens utslipp, og forsøkt å fordele utslippskuttene mellom landene som deltar i FNs klimakonvensjon. Denne tilnærmingen krasjlandet i København i 2009, og man har nå forsøkt å gå motsatt vei. I forkant av møtet har over 170 land meldt inn sine nasjonale klimamål til FN. De innmeldte målene vil begrense oppvarmingen frem til 2100 til rundt tre grader. Dette er ikke nok til å eliminere alvorlige konsekvenser av den globale oppvarmingen. Derfor krever mange land og organisasjoner at Paris-avtalen må inneholde mekanismer som sørger for at klimamålene blir skjerpet på sikt. En av hovedutfordringene blir å finne slike mekanismer som alle deltakende land kan enes om. I FN fattes nemlig beslutninger ved konsensus: alle må være enige.

Følg Natur & miljø på nett
Vil du følge med på om alle verdens land klarer å bli enige om hvordan de skal møte klimautfordringen? Vår nettside www.nogm.no vil bli daglig oppdatert under klimaforhandlingene, med ferskt klimastoff fra Paris.

Web-tv fra forhandlingene
FN overfører åpne forhandlinger, pressekonferanser og en del av sidearrangementene under klimatoppmøtet direkte på web-tv. Vil du følge med disse, gjør du det her.

Twitter
Mange av hovedaktørene benytter seg av mikrobloggingstjenesten Twitter. Vil du ha oppdateringer fra forhandlingene minutt for minutt, anbefaler Natur & miljø følgende kontoer på Twitter:

FN
@UNFCCC – offisiell konto for FNs klimakonvensjon.
@CFigueres – FNs klimasjef Christiana Figueres.
@COP21 – offisiell konto for de franske arrangørene av klimatoppmøtet.

Internasjonale observatører og organisasjoner:
@CANIntl og @CANEurope – Climate Action Network, sammenslutning der Naturvernforbundet er medlem. Følger klimaforhandlingene tett.
@FoEint og @foeeurope – Friends of the Earth, sammenslutning der Naturvernforbundet er medlem.
@adoptnegotiator – prosjekt der ungdom følger sine forhandlere.
@350 og @350europe - 350.org, internasjonal aksjon for reduksjon av klimagasser i atmosfæren ledet av Sofieprisvinner Bill McKibben.

Media:
@kristianaas – redaktør i Natur & miljø.
@olemathis – Aftenpostens fremste klimajournalist.
@afaeraas – klimajournalist i Aftenposten.
@kjetilba – Dagens Næringslivs Kjetil Bragli Alstadheim.
@btatle - Atle Andersson i Bergens Tidende.
@vildeblix – Vårt Lands Vilde Blix Huseby.
@eivindnrk – NRKs Eivind Molde.
@ErikMartiniusse – Dagsavisens Erik Martiniussen.
@climatehome – engelskspråklig nyhetstjeneste om klima.
@guardianeco – britiske The Guardians miljøkanal.

Miljøorganisasjoner:
@Naturvern – Naturvernforbundets offisielle Twitterkonto.
@johannehouge – Johanne Sæther Houge. Medlem av den norske delegasjonen for Forum for utvikling og miljø, ansatt hos Naturvernforbundet.
@Haltbrekken – Naturvernforbundets leder.
@SiljeLundberg – Naturvernforbundets nestleder.
@regnskogfondet – Regnskogfondet.
@DevelopmentFund – Utviklingsfondet.
@NaturogUngdom – Norges tøffeste ungdomsorganisasjon.

Nyheter

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

Viser fra 1 til 12 av totalt 366 artikler