Du er her:

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet.

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Hvilken miljøpolitikk får vi med fire nye år med Jens Stoltenberg (Ap), og hva har vi i vente om Erna Solberg (H) tar over? Nedenfor finner du svarene vi fikk, da vi ba årets statsministerkandidater svare på noen av de viktigste spørsmålene vår generasjon står overfor.

Her er Naturvernforbundets vurdering av svarene fra Jens og Erna: – Ingen redning for miljøet

– Hva er det viktigste du kommer til å gjøre for miljøet de neste fire årene, hvis du blir statsminister?
Erna: – Høyre vil omtrent doble de årlige bevilgningene til å utvikle ny klimavennlig teknologi i Norge. Skal vi nå målsettingen om 85 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2050 trengs det et teknologisk løft. Norge skal delta i dette løftet.
Jens: – Vi vil fortsette å arbeide for en global klimaavtale. Vi vil satse på kollektivtransport, på utvikling av ny klimateknologi, og på å ta i bruk teknologi som reduserer utslipp og miljøbelastning. Og vi vil jobbe for å stanse tap av naturmangfold.

Lofoten
– Vil du åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring?
Erna: – Ja. Det er behov for nytt areal for å gjøre nye funn og utvikle ny banebrytende teknologi. Av de områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, er disse havområdene de mest lovende. Høyre vil derfor konsekvensutrede olje- og gassaktivitet her.
Jens: – Aps landsmøte har vedtatt å gjennomføre en konsekvensutredning i de uåpnede områdene i Nordland 6, 7 og Troms 2. Det er ikke det samme som å åpne områdene. Spørsmålet om åpning er ikke avgjort, og skal tas stilling til på landsmøtet i 2015.

Hva mener de andre partiene? Vi har bedt partilederne svare på hvorfor du skal stemme på dem.

Miljøvennlig liv
– Hvordan vil du gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig?
Erna: Et skatte- og avgiftssystem slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Et løft for kollektivtransport som gjør det enklere å la bilen stå. Et større statlig ansvar for utbygging av viktige kollektivløsninger i storbyområder.
Jens: – Fortsette å legge om avgiftssystemet slik at det blir lønnsomt for folk å velge miljøvennlig alternativer. Et godt eksempel er bilavgifter. Der har vi lagt om avgiftene med gode resultater. Utslippene fra nye biler har gått ned med over 25 prosent de siste årene. Et annet viktig tiltak er at vi vil fortsette å bygge ut kollektivtrafikken.

Oljeutvinning
– Ifølge Det internasjonale energibyrået må to tredeler av verdens fossile reserver bli liggende om den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader. Vil du sørge for at Norge tar sin del av ansvaret og lar to tredeler av vår olje og gass bli liggende?
Erna: – Nei. Verden har et voksende energibehov uavhengig av hva Norge gjør. Sikker tilgang på energi er nødvendig for økonomisk utvikling blant annet i u-landene. Redusert norsk olje og gass vil bare erstattes av mindre miljøvennlig energi fra andre deler av verden.
Jens: – Det viktigste virkemidlet for å dempe bruken av fossil energi, er å sette en pris på utslipp av CO2. Da blir alternativ energi billigere, og det lønner seg å utvikle energieffektiv teknologi. Verden trenger mer energi, ikke minst fattige land. Alternativet til norsk olje og gass vil for mange være kull, som er enda mer skadelig for klimaet. Ved CO2-prising blir de mest CO2-intense alternativene, slik som kull, mest ulønnsomme.

Rovdyr
– Ifølge Stortingets rovdyrforlik skal vi ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Mener du at vi har det i dag?
Erna: – Ja, Høyre legger til grunn de bestandsmålene det var enighet om i Stortingets rovdyrforlik fra 2011.
Jens: – Vi skal ha levedyktige rovdyrstammer i Norge. Arbeiderpartiet står på den todelte målsetningen om at vi både skal ha en levedyktig rovviltstamme og grunnlag for landbruk med utmarksbeite.

Jernbane eller vei?
– Jernbaneverket har beregnet at bygging av planlagte motorveier i Sør-Norge vil medføre at færre tar toget. Vil du i stedet bygge ut jernbanen som erstatning for nye motorveier?
Erna: – Nei. Norge trenger en fremtidsrettet infrastruktur. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke konkurransekraften og sikre livskraftige lokalsamfunn. Vi trenger både bedre og sikrere veier og en raskere og mer moderne jernbane.
Jens: – Vi skal gjøre begge deler. Denne regjeringen satser tungt på jernbane i Norge. Vi har som mål at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er en målsetning som er ambisiøs, men som er gjennomførbar.

Skogvern
– Ti prosent av den produktive skogen må vernes for å bevare artene som lever der. Vil du bevilge penger i neste periode som gjør det mulig å nå dette målet innen 2020?
Erna: – Ja. I skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern. Jeg kan imidlertid ikke love 10 prosent innen 2020.
Jens: – Vi har over tid styrket innsatsen på skogvern. I statsbudsjettet for 2013 økte vi satsingen på skogvern. I dag har vi vernet et utvalg av de fleste skogtyper. Vi vil ha mer vern av viktige skogområder, samtidig som vi legger til rette for skogbruksnæringen.

Klimautslipp
– Vil du sette i verk tiltak slik at utslippene i Norge kuttes i tråd med 2-gradersmålet de fire neste årene?
Erna: – Ja. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Høyre har inngått et klimaforlik i Stortinget med tiltak for reduserte klimagassutslipp de kommende år. Høyre står fast ved forpliktelsene i forliket, men vil ha økt satsing på klimateknologi.
Jens: – Vi vil redusere utslippene her hjemme og samtidig bidra til utslippskutt og en utslippsvennlig utvikling i andre land. I klimameldingen la regjeringen fram en bred satsing på teknologiutvikling, kollektivtransport, skogrøkt, alternativ energibruk og tilrettelegging for mer miljøvennlig bilpark. Vi har også en ledende rolle i de internasjonale forhandlingene om en ny global klimaavtale. Klimaproblemet er et globalt fellesproblem som bare kan løses gjennom bredt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Vassdrag
– Våre vassdrag er under stort utbyggingspress. Mange små og noen større utbygginger truer sårbar elvenatur og artene som lever der. Vil du verne flere vassdrag mot kraftutbygging de fire neste årene?
Erna: – Nei. En rekke norske vassdrag er allerede vernet mot kraftutbygging. Samtidig er det behov for mer fornybar energi, som vannkraft, for å erstatte fossil energi og redusere klimagassutslippene.
Jens: – Vannkraft er en klimavennlig energikilde. Samtidig må vi bevare norsk natur. Derfor skal vi ha et strengt vassdragsvern i Norge, og naturmangfoldloven gir god beskyttelse for naturmangfoldet i og rundt vassdrag. Vi må fortsatt ha et konsesjonssystem som balanserer disse hensynene.

Det verste med Erna/Jens
– Hva vil være de verste konsekvensene for miljøet om Erna Solberg/Jens Stoltenberg blir statsminister?
Erna: – Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer. Oppryddingen i miljøgifter i fjorder og havner har stanset opp.
Jens: – Med en Høyre-Frp-regjering vil det være en grunnleggende usikkerhet om miljø- og klimapolitikken. Frp har et helt annet syn på klima og miljøvern enn alle de andre partiene og vil samtidig ha avgjørende innflytelse på den miljø- og klimapolitikken en eventuell ny regjering vil føre.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler