Du er her:

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet.

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Hvilken miljøpolitikk får vi med fire nye år med Jens Stoltenberg (Ap), og hva har vi i vente om Erna Solberg (H) tar over? Nedenfor finner du svarene vi fikk, da vi ba årets statsministerkandidater svare på noen av de viktigste spørsmålene vår generasjon står overfor.

Her er Naturvernforbundets vurdering av svarene fra Jens og Erna: – Ingen redning for miljøet

– Hva er det viktigste du kommer til å gjøre for miljøet de neste fire årene, hvis du blir statsminister?
Erna: – Høyre vil omtrent doble de årlige bevilgningene til å utvikle ny klimavennlig teknologi i Norge. Skal vi nå målsettingen om 85 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2050 trengs det et teknologisk løft. Norge skal delta i dette løftet.
Jens: – Vi vil fortsette å arbeide for en global klimaavtale. Vi vil satse på kollektivtransport, på utvikling av ny klimateknologi, og på å ta i bruk teknologi som reduserer utslipp og miljøbelastning. Og vi vil jobbe for å stanse tap av naturmangfold.

Lofoten
– Vil du åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring?
Erna: – Ja. Det er behov for nytt areal for å gjøre nye funn og utvikle ny banebrytende teknologi. Av de områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, er disse havområdene de mest lovende. Høyre vil derfor konsekvensutrede olje- og gassaktivitet her.
Jens: – Aps landsmøte har vedtatt å gjennomføre en konsekvensutredning i de uåpnede områdene i Nordland 6, 7 og Troms 2. Det er ikke det samme som å åpne områdene. Spørsmålet om åpning er ikke avgjort, og skal tas stilling til på landsmøtet i 2015.

Hva mener de andre partiene? Vi har bedt partilederne svare på hvorfor du skal stemme på dem.

Miljøvennlig liv
– Hvordan vil du gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig?
Erna: Et skatte- og avgiftssystem slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Et løft for kollektivtransport som gjør det enklere å la bilen stå. Et større statlig ansvar for utbygging av viktige kollektivløsninger i storbyområder.
Jens: – Fortsette å legge om avgiftssystemet slik at det blir lønnsomt for folk å velge miljøvennlig alternativer. Et godt eksempel er bilavgifter. Der har vi lagt om avgiftene med gode resultater. Utslippene fra nye biler har gått ned med over 25 prosent de siste årene. Et annet viktig tiltak er at vi vil fortsette å bygge ut kollektivtrafikken.

Oljeutvinning
– Ifølge Det internasjonale energibyrået må to tredeler av verdens fossile reserver bli liggende om den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader. Vil du sørge for at Norge tar sin del av ansvaret og lar to tredeler av vår olje og gass bli liggende?
Erna: – Nei. Verden har et voksende energibehov uavhengig av hva Norge gjør. Sikker tilgang på energi er nødvendig for økonomisk utvikling blant annet i u-landene. Redusert norsk olje og gass vil bare erstattes av mindre miljøvennlig energi fra andre deler av verden.
Jens: – Det viktigste virkemidlet for å dempe bruken av fossil energi, er å sette en pris på utslipp av CO2. Da blir alternativ energi billigere, og det lønner seg å utvikle energieffektiv teknologi. Verden trenger mer energi, ikke minst fattige land. Alternativet til norsk olje og gass vil for mange være kull, som er enda mer skadelig for klimaet. Ved CO2-prising blir de mest CO2-intense alternativene, slik som kull, mest ulønnsomme.

Rovdyr
– Ifølge Stortingets rovdyrforlik skal vi ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Mener du at vi har det i dag?
Erna: – Ja, Høyre legger til grunn de bestandsmålene det var enighet om i Stortingets rovdyrforlik fra 2011.
Jens: – Vi skal ha levedyktige rovdyrstammer i Norge. Arbeiderpartiet står på den todelte målsetningen om at vi både skal ha en levedyktig rovviltstamme og grunnlag for landbruk med utmarksbeite.

Jernbane eller vei?
– Jernbaneverket har beregnet at bygging av planlagte motorveier i Sør-Norge vil medføre at færre tar toget. Vil du i stedet bygge ut jernbanen som erstatning for nye motorveier?
Erna: – Nei. Norge trenger en fremtidsrettet infrastruktur. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke konkurransekraften og sikre livskraftige lokalsamfunn. Vi trenger både bedre og sikrere veier og en raskere og mer moderne jernbane.
Jens: – Vi skal gjøre begge deler. Denne regjeringen satser tungt på jernbane i Norge. Vi har som mål at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er en målsetning som er ambisiøs, men som er gjennomførbar.

Skogvern
– Ti prosent av den produktive skogen må vernes for å bevare artene som lever der. Vil du bevilge penger i neste periode som gjør det mulig å nå dette målet innen 2020?
Erna: – Ja. I skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern. Jeg kan imidlertid ikke love 10 prosent innen 2020.
Jens: – Vi har over tid styrket innsatsen på skogvern. I statsbudsjettet for 2013 økte vi satsingen på skogvern. I dag har vi vernet et utvalg av de fleste skogtyper. Vi vil ha mer vern av viktige skogområder, samtidig som vi legger til rette for skogbruksnæringen.

Klimautslipp
– Vil du sette i verk tiltak slik at utslippene i Norge kuttes i tråd med 2-gradersmålet de fire neste årene?
Erna: – Ja. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Høyre har inngått et klimaforlik i Stortinget med tiltak for reduserte klimagassutslipp de kommende år. Høyre står fast ved forpliktelsene i forliket, men vil ha økt satsing på klimateknologi.
Jens: – Vi vil redusere utslippene her hjemme og samtidig bidra til utslippskutt og en utslippsvennlig utvikling i andre land. I klimameldingen la regjeringen fram en bred satsing på teknologiutvikling, kollektivtransport, skogrøkt, alternativ energibruk og tilrettelegging for mer miljøvennlig bilpark. Vi har også en ledende rolle i de internasjonale forhandlingene om en ny global klimaavtale. Klimaproblemet er et globalt fellesproblem som bare kan løses gjennom bredt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Vassdrag
– Våre vassdrag er under stort utbyggingspress. Mange små og noen større utbygginger truer sårbar elvenatur og artene som lever der. Vil du verne flere vassdrag mot kraftutbygging de fire neste årene?
Erna: – Nei. En rekke norske vassdrag er allerede vernet mot kraftutbygging. Samtidig er det behov for mer fornybar energi, som vannkraft, for å erstatte fossil energi og redusere klimagassutslippene.
Jens: – Vannkraft er en klimavennlig energikilde. Samtidig må vi bevare norsk natur. Derfor skal vi ha et strengt vassdragsvern i Norge, og naturmangfoldloven gir god beskyttelse for naturmangfoldet i og rundt vassdrag. Vi må fortsatt ha et konsesjonssystem som balanserer disse hensynene.

Det verste med Erna/Jens
– Hva vil være de verste konsekvensene for miljøet om Erna Solberg/Jens Stoltenberg blir statsminister?
Erna: – Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer. Oppryddingen i miljøgifter i fjorder og havner har stanset opp.
Jens: – Med en Høyre-Frp-regjering vil det være en grunnleggende usikkerhet om miljø- og klimapolitikken. Frp har et helt annet syn på klima og miljøvern enn alle de andre partiene og vil samtidig ha avgjørende innflytelse på den miljø- og klimapolitikken en eventuell ny regjering vil føre.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler