Du er her:

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet.

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Hvilken miljøpolitikk får vi med fire nye år med Jens Stoltenberg (Ap), og hva har vi i vente om Erna Solberg (H) tar over? Nedenfor finner du svarene vi fikk, da vi ba årets statsministerkandidater svare på noen av de viktigste spørsmålene vår generasjon står overfor.

Her er Naturvernforbundets vurdering av svarene fra Jens og Erna: – Ingen redning for miljøet

– Hva er det viktigste du kommer til å gjøre for miljøet de neste fire årene, hvis du blir statsminister?
Erna: – Høyre vil omtrent doble de årlige bevilgningene til å utvikle ny klimavennlig teknologi i Norge. Skal vi nå målsettingen om 85 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2050 trengs det et teknologisk løft. Norge skal delta i dette løftet.
Jens: – Vi vil fortsette å arbeide for en global klimaavtale. Vi vil satse på kollektivtransport, på utvikling av ny klimateknologi, og på å ta i bruk teknologi som reduserer utslipp og miljøbelastning. Og vi vil jobbe for å stanse tap av naturmangfold.

Lofoten
– Vil du åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring?
Erna: – Ja. Det er behov for nytt areal for å gjøre nye funn og utvikle ny banebrytende teknologi. Av de områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, er disse havområdene de mest lovende. Høyre vil derfor konsekvensutrede olje- og gassaktivitet her.
Jens: – Aps landsmøte har vedtatt å gjennomføre en konsekvensutredning i de uåpnede områdene i Nordland 6, 7 og Troms 2. Det er ikke det samme som å åpne områdene. Spørsmålet om åpning er ikke avgjort, og skal tas stilling til på landsmøtet i 2015.

Hva mener de andre partiene? Vi har bedt partilederne svare på hvorfor du skal stemme på dem.

Miljøvennlig liv
– Hvordan vil du gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig?
Erna: Et skatte- og avgiftssystem slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Et løft for kollektivtransport som gjør det enklere å la bilen stå. Et større statlig ansvar for utbygging av viktige kollektivløsninger i storbyområder.
Jens: – Fortsette å legge om avgiftssystemet slik at det blir lønnsomt for folk å velge miljøvennlig alternativer. Et godt eksempel er bilavgifter. Der har vi lagt om avgiftene med gode resultater. Utslippene fra nye biler har gått ned med over 25 prosent de siste årene. Et annet viktig tiltak er at vi vil fortsette å bygge ut kollektivtrafikken.

Oljeutvinning
– Ifølge Det internasjonale energibyrået må to tredeler av verdens fossile reserver bli liggende om den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader. Vil du sørge for at Norge tar sin del av ansvaret og lar to tredeler av vår olje og gass bli liggende?
Erna: – Nei. Verden har et voksende energibehov uavhengig av hva Norge gjør. Sikker tilgang på energi er nødvendig for økonomisk utvikling blant annet i u-landene. Redusert norsk olje og gass vil bare erstattes av mindre miljøvennlig energi fra andre deler av verden.
Jens: – Det viktigste virkemidlet for å dempe bruken av fossil energi, er å sette en pris på utslipp av CO2. Da blir alternativ energi billigere, og det lønner seg å utvikle energieffektiv teknologi. Verden trenger mer energi, ikke minst fattige land. Alternativet til norsk olje og gass vil for mange være kull, som er enda mer skadelig for klimaet. Ved CO2-prising blir de mest CO2-intense alternativene, slik som kull, mest ulønnsomme.

Rovdyr
– Ifølge Stortingets rovdyrforlik skal vi ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Mener du at vi har det i dag?
Erna: – Ja, Høyre legger til grunn de bestandsmålene det var enighet om i Stortingets rovdyrforlik fra 2011.
Jens: – Vi skal ha levedyktige rovdyrstammer i Norge. Arbeiderpartiet står på den todelte målsetningen om at vi både skal ha en levedyktig rovviltstamme og grunnlag for landbruk med utmarksbeite.

Jernbane eller vei?
– Jernbaneverket har beregnet at bygging av planlagte motorveier i Sør-Norge vil medføre at færre tar toget. Vil du i stedet bygge ut jernbanen som erstatning for nye motorveier?
Erna: – Nei. Norge trenger en fremtidsrettet infrastruktur. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke konkurransekraften og sikre livskraftige lokalsamfunn. Vi trenger både bedre og sikrere veier og en raskere og mer moderne jernbane.
Jens: – Vi skal gjøre begge deler. Denne regjeringen satser tungt på jernbane i Norge. Vi har som mål at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er en målsetning som er ambisiøs, men som er gjennomførbar.

Skogvern
– Ti prosent av den produktive skogen må vernes for å bevare artene som lever der. Vil du bevilge penger i neste periode som gjør det mulig å nå dette målet innen 2020?
Erna: – Ja. I skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern. Jeg kan imidlertid ikke love 10 prosent innen 2020.
Jens: – Vi har over tid styrket innsatsen på skogvern. I statsbudsjettet for 2013 økte vi satsingen på skogvern. I dag har vi vernet et utvalg av de fleste skogtyper. Vi vil ha mer vern av viktige skogområder, samtidig som vi legger til rette for skogbruksnæringen.

Klimautslipp
– Vil du sette i verk tiltak slik at utslippene i Norge kuttes i tråd med 2-gradersmålet de fire neste årene?
Erna: – Ja. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Høyre har inngått et klimaforlik i Stortinget med tiltak for reduserte klimagassutslipp de kommende år. Høyre står fast ved forpliktelsene i forliket, men vil ha økt satsing på klimateknologi.
Jens: – Vi vil redusere utslippene her hjemme og samtidig bidra til utslippskutt og en utslippsvennlig utvikling i andre land. I klimameldingen la regjeringen fram en bred satsing på teknologiutvikling, kollektivtransport, skogrøkt, alternativ energibruk og tilrettelegging for mer miljøvennlig bilpark. Vi har også en ledende rolle i de internasjonale forhandlingene om en ny global klimaavtale. Klimaproblemet er et globalt fellesproblem som bare kan løses gjennom bredt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Vassdrag
– Våre vassdrag er under stort utbyggingspress. Mange små og noen større utbygginger truer sårbar elvenatur og artene som lever der. Vil du verne flere vassdrag mot kraftutbygging de fire neste årene?
Erna: – Nei. En rekke norske vassdrag er allerede vernet mot kraftutbygging. Samtidig er det behov for mer fornybar energi, som vannkraft, for å erstatte fossil energi og redusere klimagassutslippene.
Jens: – Vannkraft er en klimavennlig energikilde. Samtidig må vi bevare norsk natur. Derfor skal vi ha et strengt vassdragsvern i Norge, og naturmangfoldloven gir god beskyttelse for naturmangfoldet i og rundt vassdrag. Vi må fortsatt ha et konsesjonssystem som balanserer disse hensynene.

Det verste med Erna/Jens
– Hva vil være de verste konsekvensene for miljøet om Erna Solberg/Jens Stoltenberg blir statsminister?
Erna: – Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer. Oppryddingen i miljøgifter i fjorder og havner har stanset opp.
Jens: – Med en Høyre-Frp-regjering vil det være en grunnleggende usikkerhet om miljø- og klimapolitikken. Frp har et helt annet syn på klima og miljøvern enn alle de andre partiene og vil samtidig ha avgjørende innflytelse på den miljø- og klimapolitikken en eventuell ny regjering vil føre.

Nyheter

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Viser fra 1 til 12 av totalt 373 artikler