Du er her:

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet

Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Høyre / Arbeiderpartiet.

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Hvilken miljøpolitikk får vi med fire nye år med Jens Stoltenberg (Ap), og hva har vi i vente om Erna Solberg (H) tar over? Nedenfor finner du svarene vi fikk, da vi ba årets statsministerkandidater svare på noen av de viktigste spørsmålene vår generasjon står overfor.

Her er Naturvernforbundets vurdering av svarene fra Jens og Erna: – Ingen redning for miljøet

– Hva er det viktigste du kommer til å gjøre for miljøet de neste fire årene, hvis du blir statsminister?
Erna: – Høyre vil omtrent doble de årlige bevilgningene til å utvikle ny klimavennlig teknologi i Norge. Skal vi nå målsettingen om 85 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2050 trengs det et teknologisk løft. Norge skal delta i dette løftet.
Jens: – Vi vil fortsette å arbeide for en global klimaavtale. Vi vil satse på kollektivtransport, på utvikling av ny klimateknologi, og på å ta i bruk teknologi som reduserer utslipp og miljøbelastning. Og vi vil jobbe for å stanse tap av naturmangfold.

Lofoten
– Vil du åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring?
Erna: – Ja. Det er behov for nytt areal for å gjøre nye funn og utvikle ny banebrytende teknologi. Av de områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, er disse havområdene de mest lovende. Høyre vil derfor konsekvensutrede olje- og gassaktivitet her.
Jens: – Aps landsmøte har vedtatt å gjennomføre en konsekvensutredning i de uåpnede områdene i Nordland 6, 7 og Troms 2. Det er ikke det samme som å åpne områdene. Spørsmålet om åpning er ikke avgjort, og skal tas stilling til på landsmøtet i 2015.

Hva mener de andre partiene? Vi har bedt partilederne svare på hvorfor du skal stemme på dem.

Miljøvennlig liv
– Hvordan vil du gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig?
Erna: Et skatte- og avgiftssystem slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Et løft for kollektivtransport som gjør det enklere å la bilen stå. Et større statlig ansvar for utbygging av viktige kollektivløsninger i storbyområder.
Jens: – Fortsette å legge om avgiftssystemet slik at det blir lønnsomt for folk å velge miljøvennlig alternativer. Et godt eksempel er bilavgifter. Der har vi lagt om avgiftene med gode resultater. Utslippene fra nye biler har gått ned med over 25 prosent de siste årene. Et annet viktig tiltak er at vi vil fortsette å bygge ut kollektivtrafikken.

Oljeutvinning
– Ifølge Det internasjonale energibyrået må to tredeler av verdens fossile reserver bli liggende om den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader. Vil du sørge for at Norge tar sin del av ansvaret og lar to tredeler av vår olje og gass bli liggende?
Erna: – Nei. Verden har et voksende energibehov uavhengig av hva Norge gjør. Sikker tilgang på energi er nødvendig for økonomisk utvikling blant annet i u-landene. Redusert norsk olje og gass vil bare erstattes av mindre miljøvennlig energi fra andre deler av verden.
Jens: – Det viktigste virkemidlet for å dempe bruken av fossil energi, er å sette en pris på utslipp av CO2. Da blir alternativ energi billigere, og det lønner seg å utvikle energieffektiv teknologi. Verden trenger mer energi, ikke minst fattige land. Alternativet til norsk olje og gass vil for mange være kull, som er enda mer skadelig for klimaet. Ved CO2-prising blir de mest CO2-intense alternativene, slik som kull, mest ulønnsomme.

Rovdyr
– Ifølge Stortingets rovdyrforlik skal vi ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Mener du at vi har det i dag?
Erna: – Ja, Høyre legger til grunn de bestandsmålene det var enighet om i Stortingets rovdyrforlik fra 2011.
Jens: – Vi skal ha levedyktige rovdyrstammer i Norge. Arbeiderpartiet står på den todelte målsetningen om at vi både skal ha en levedyktig rovviltstamme og grunnlag for landbruk med utmarksbeite.

Jernbane eller vei?
– Jernbaneverket har beregnet at bygging av planlagte motorveier i Sør-Norge vil medføre at færre tar toget. Vil du i stedet bygge ut jernbanen som erstatning for nye motorveier?
Erna: – Nei. Norge trenger en fremtidsrettet infrastruktur. Flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke konkurransekraften og sikre livskraftige lokalsamfunn. Vi trenger både bedre og sikrere veier og en raskere og mer moderne jernbane.
Jens: – Vi skal gjøre begge deler. Denne regjeringen satser tungt på jernbane i Norge. Vi har som mål at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er en målsetning som er ambisiøs, men som er gjennomførbar.

Skogvern
– Ti prosent av den produktive skogen må vernes for å bevare artene som lever der. Vil du bevilge penger i neste periode som gjør det mulig å nå dette målet innen 2020?
Erna: – Ja. I skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern. Jeg kan imidlertid ikke love 10 prosent innen 2020.
Jens: – Vi har over tid styrket innsatsen på skogvern. I statsbudsjettet for 2013 økte vi satsingen på skogvern. I dag har vi vernet et utvalg av de fleste skogtyper. Vi vil ha mer vern av viktige skogområder, samtidig som vi legger til rette for skogbruksnæringen.

Klimautslipp
– Vil du sette i verk tiltak slik at utslippene i Norge kuttes i tråd med 2-gradersmålet de fire neste årene?
Erna: – Ja. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Høyre har inngått et klimaforlik i Stortinget med tiltak for reduserte klimagassutslipp de kommende år. Høyre står fast ved forpliktelsene i forliket, men vil ha økt satsing på klimateknologi.
Jens: – Vi vil redusere utslippene her hjemme og samtidig bidra til utslippskutt og en utslippsvennlig utvikling i andre land. I klimameldingen la regjeringen fram en bred satsing på teknologiutvikling, kollektivtransport, skogrøkt, alternativ energibruk og tilrettelegging for mer miljøvennlig bilpark. Vi har også en ledende rolle i de internasjonale forhandlingene om en ny global klimaavtale. Klimaproblemet er et globalt fellesproblem som bare kan løses gjennom bredt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Vassdrag
– Våre vassdrag er under stort utbyggingspress. Mange små og noen større utbygginger truer sårbar elvenatur og artene som lever der. Vil du verne flere vassdrag mot kraftutbygging de fire neste årene?
Erna: – Nei. En rekke norske vassdrag er allerede vernet mot kraftutbygging. Samtidig er det behov for mer fornybar energi, som vannkraft, for å erstatte fossil energi og redusere klimagassutslippene.
Jens: – Vannkraft er en klimavennlig energikilde. Samtidig må vi bevare norsk natur. Derfor skal vi ha et strengt vassdragsvern i Norge, og naturmangfoldloven gir god beskyttelse for naturmangfoldet i og rundt vassdrag. Vi må fortsatt ha et konsesjonssystem som balanserer disse hensynene.

Det verste med Erna/Jens
– Hva vil være de verste konsekvensene for miljøet om Erna Solberg/Jens Stoltenberg blir statsminister?
Erna: – Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer. Oppryddingen i miljøgifter i fjorder og havner har stanset opp.
Jens: – Med en Høyre-Frp-regjering vil det være en grunnleggende usikkerhet om miljø- og klimapolitikken. Frp har et helt annet syn på klima og miljøvern enn alle de andre partiene og vil samtidig ha avgjørende innflytelse på den miljø- og klimapolitikken en eventuell ny regjering vil føre.

Nyheter

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

Viser fra 1 til 12 av totalt 343 artikler