Du er her:

Bygging av hyttebyer, veier, vindkraft og snøskutere er en trussel mot den norske villreinen, som har levd her til lands siden istidens slutt.. Foto PaulAnthonyWilson/Istockphoto

Bygging av hyttebyer, veier, vindkraft og snøskutere er en trussel mot den norske villreinen, som har levd her til lands siden istidens slutt.. Foto PaulAnthonyWilson/Istockphoto.

KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Bredo Berntsen, forfatter
Bredo Berntsen, forfatter

Det er ikke det at Norge ikke har lover, konvensjoner og internasjonale forpliktelser som beskytter naturmangfoldet. Det er det at vi ikke følger dem.

I år er det femti år siden verdens første miljøverndepartement ble opprettet. Det skjedde i 1972 av regjeringen Bratteli. Departementet ble ledet av Olav Gjærevoll, professor i botanikk. Det er samtidig all grunn til å minne om at det samme året fant det første store internasjonale miljøvernmøtet i FN-regi sted i Stockholm. Her var blant annet vår egen miljøvernminister til stede som sentral aktør.

Et viktig vedtak – som nå synes glemt – er at man i FN-regi vedtok at den internasjonale miljøverndagen skal være 5. juni. Og dette er det nå altså femti år siden. Tor Bjarne Christensen, journalist
Tor Bjarne Christensen, journalist

I årene etter har Norge gjort viktige vedtak når det gjelder vernet av det biologiske mangfoldet. For Norge var i 1992 til stede på den internasjonale Rio-konferansen et av de første landene som undertegnet Biomangfoldkonvensjonen. Dessuten har Norge i Grunnlovens paragraf 112 forpliktet seg til å verne om biomangfoldet. Og i den nyeste naturvernloven fra 2009 er biomangfoldet en klar forpliktelse.

Hvordan er så situasjonen i Norge på verdens miljøverndag? Her synes jussen nærmest å være død. I den forstand at de klare forpliktelsene stadig – og vedvarende – settes til side. Ikke minst i mange av våre kommuner.

Om vi ser på den norske rødlisten for arter fra 2021, som ar utarbeidet av den norske Artsdatabanken, hvordan er så situasjonen femti år etter at temaet biomangfold ble satt i søkelyset? Jo, situasjonen er ganske dramatisk: Av de 23 405 arter som er vurdert, står 4957 (21 prosent) på rødlisten. Av disse er 2752 truede arter. Av disse igjen er 289 kritisk truede og 959 sterkt truet. Store andeler truede arter finner vi i artsgruppene fugler, pattedyr, moser og karplanter.

Ikke minst er det beklagelig at villreinen, som er en norsk ansvarsart, er presset og truet i de fjellområdene arten fremdeles lever. Her er det blant annet hyttebyer, veier, vindkraft og snøskutere som utgjør truslene mot villreinen som har levd her til lands siden istidens slutt. Nå er denne fascinerende og sårbare arten kommet på rødlisten.

Og da er det grunn til å minnes det Olav Gjærevoll understreket i sin hovedtale på Stockholmskonferansen: «Den økologiske vitenskap er i ferd med å gjøre en ny erkjennelse. Den har allerede fortalt oss at menneskene befinner seg i enden av en næringskjede, bygget opp av utallige organismer, store og små, som til sammen utgjør et livets fellesskap i naturen. I dette fellesskapet er det bare de grønne plantene som utfører den primærproduksjon som hele vår eksistens bygger på.»

Dette artsfellesskapet som miljøpioneren Olav Gjærevoll la så stor vekt på i sitt foredrag er, som vi har vist, også truet i vårt land. Og det til tross for de klare forpliktelsene som Norge har ansvar for – internasjonalt, grunnlovsmessig og etter naturmangfoldloven fra 2009.

Den 5. juni bør være dagen vi feirer vår fullstendige avhengighet av en robust og mangfoldig natur, slik at vi begynner å behandle den deretter. God Verdens miljødag!

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.06.2022

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler