Forbrukerspalten
Verdensmestre i oppussing
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Hvem vil la olja ligge?
Klimaforskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Se hva de ulike partiene mener om å la norsk olje og gass ligge, klimakutt, oljeboring i Lofoten og hvilke klimatiltak de støtter.
Klikk på lenkene for svar for hvert enkelt parti: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
Hovedfunn i undersøkelsen
• De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken. Småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt sier ja. Sp og KrF har ikke bestemt seg.
• Høyre og Frp sier ja til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Ap har ikke bestemt seg, mens Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt sier nei.
• Det er stor enighet om klimapolitikken i det blåblå regjeringsalternativet. Hos de blågrønne og rødgrønne er avstanden stor, særlig i spørsmål om norsk oljeutvinning.
• Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt, har den mest ambisiøse klimapolitikken, med Venstre og KrF hakk i hel.
Ja til økt CO2-avgift
Ser vi på de ulike valgprogrammene finner en rekke ulike klimatiltak. Mange vil satse på teknologiutvikling, fornybar energi og kollektivtrafikk. I denne undersøkelsen ønsket vi å måle oppslutningen om noen utvalgte klimatiltak som virkelig monner. Vi har sortert flertallet i partiene på de ulike tiltakene og kan presentere denne listen:
• Redusere tempoet i oljeutvinningen: KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt
• Ikke åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet: SV, MDG, Rødt
• Gjøre det dyrere å forurense ved å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter: Høyre, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt
• Øke støtten til energisparing i husholdningene: Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt
• Prioritere jernbane fremfor vei: Venstre, SV, MDG, Rødt
• Stanse utvidelsene av de store flyplassene: SV, MDG, Rødt
Undersøkelsen tatt opp av Natur & miljø i perioden fra 5. til 27. august 2013. Den ble sendt ut til den øverste kandidaten på partienes fylkeslister, i alt 170 personer. Vi fikk svar fra til sammen 122 personer, eller 72 prosent. Svarandelen i hvert parti var slik: Høyre 53 prosent, Ap 53 prosent, Frp 53 prosent, KrF 58 prosent, Venstre 94 prosent, Sp 63 prosent, SV 89 prosent, MDG 89 prosent og Rødt 89 prosent.
Nyheter
KRONIKK
Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Atten elver reddet fra utbygging
- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Dokkadeltaet
Fuglenes veikro gir levebrød for mange
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
En oppvekst i plast
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden
Før de siste skogene faller
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
LEDER
Ingen drøm
29.05.2020
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?
Levende eller nedslammet fjord
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
Hjalp Norge å bli oljefri
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
Naturen kommer først
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
Bokomtale og kampskrift:
Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
Tapt villmark og nedbygd natur
Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.