Klimaforskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Se hva de ulike partiene mener om å la norsk olje og gass ligge, klimakutt, oljeboring i Lofoten og hvilke klimatiltak de støtter.
Hovedfunn i undersøkelsen
• De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken. Småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt sier ja. Sp og KrF har ikke bestemt seg.
• Høyre og Frp sier ja til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Ap har ikke bestemt seg, mens Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt sier nei.
• Det er stor enighet om klimapolitikken i det blåblå regjeringsalternativet. Hos de blågrønne og rødgrønne er avstanden stor, særlig i spørsmål om norsk oljeutvinning.
• Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt, har den mest ambisiøse klimapolitikken, med Venstre og KrF hakk i hel.
Ja til økt CO2-avgift
Ser vi på de ulike valgprogrammene finner en rekke ulike klimatiltak. Mange vil satse på teknologiutvikling, fornybar energi og kollektivtrafikk. I denne undersøkelsen ønsket vi å måle oppslutningen om noen utvalgte klimatiltak som virkelig monner. Vi har sortert flertallet i partiene på de ulike tiltakene og kan presentere denne listen:
• Stanse utvidelsene av de store flyplassene: SV, MDG, Rødt
Undersøkelsen tatt opp av Natur & miljø i perioden fra 5. til 27. august 2013. Den ble sendt ut til den øverste kandidaten på partienes fylkeslister, i alt 170 personer. Vi fikk svar fra til sammen 122 personer, eller 72 prosent. Svarandelen i hvert parti var slik: Høyre 53 prosent, Ap 53 prosent, Frp 53 prosent, KrF 58 prosent, Venstre 94 prosent, Sp 63 prosent, SV 89 prosent, MDG 89 prosent og Rødt 89 prosent.
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.