Du er her:

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas.

Hverken topp eller Bonn

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

- Hovedmålet med møtet var å bli enige om en kortere og klarere forhandlingstekst. Det målet ble ikke nådd, og fremgangen er begrenset. Men det er enighet om en plan for hvordan man skal gå frem, forklarer Norges forhandlingsleder Aslak Brun i løpet av de siste minuttene med klimaforhandlinger i Bonn.

- Må jobbe raskere
Forhandlingsteksten, som var på 90 sider før møtet i Bonn, har krympet, men bare til 85 sider. Den er fortsatt full av parenteser, alternativer og uklarheter. Nå må de to sjefene for forhandlingene legge frem et forslag til hvordan teksten kan danne basis for en avtale. Norge har foreslått å dele opp Paris-avtalen i en folkerettslig avtale og et sett med FN-beslutninger. Dette har andre land godtatt.

- Alle mener vi må jobbe raskere, og at lederne skal komme tilbake med nye forslag til avtaletekst. Det er også positivt at forhandlingene er delt opp i 11 bolker med egne fasilitatorer, og vi er stolte over at Georg Børsting fra Norge har en sentral rolle i to av gruppene, de som dreier seg om finansiering og klimatilpasning, sier Brun.

Hovedbekymringen til Brun er om det er nok tid frem til avtalen skal vedtas i Paris.

- Rekker vi å få på plass en sterk avtale som er mer enn et skall? Jeg er glad for at mange land ønsker et taktskifte, for det trengs hvis vi skal ha på plass en omfattende avtale i desember, sier Brun.

- Alt henger sammen
FNs klimasjef Christiana Figueres ser også relativt lyst på prosessen etter møtet i Bonn.

- Mye av fremgangen som er gjort her reflekteres ikke i teksten som sådan, men i forhandlingspartenes forståelse av teksten og problemene. Men det er fortsatt mange problemer, som alle henger sammen. Hvordan bestemmer du den langsiktige innretningen på global økonomi slik at utslippene går ned og de fattigste blir beskyttet? Hvordan sikrer du at du gjør det på en rettferdig måte som både reflekterer historisk ansvar og fremtidige muligheter? Alle de vanskelige områdene i en klimaavtale henger sammen, sa Figueres torsdag ettermiddag.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler