Du er her:

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas.

Hverken topp eller Bonn

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

- Hovedmålet med møtet var å bli enige om en kortere og klarere forhandlingstekst. Det målet ble ikke nådd, og fremgangen er begrenset. Men det er enighet om en plan for hvordan man skal gå frem, forklarer Norges forhandlingsleder Aslak Brun i løpet av de siste minuttene med klimaforhandlinger i Bonn.

- Må jobbe raskere
Forhandlingsteksten, som var på 90 sider før møtet i Bonn, har krympet, men bare til 85 sider. Den er fortsatt full av parenteser, alternativer og uklarheter. Nå må de to sjefene for forhandlingene legge frem et forslag til hvordan teksten kan danne basis for en avtale. Norge har foreslått å dele opp Paris-avtalen i en folkerettslig avtale og et sett med FN-beslutninger. Dette har andre land godtatt.

- Alle mener vi må jobbe raskere, og at lederne skal komme tilbake med nye forslag til avtaletekst. Det er også positivt at forhandlingene er delt opp i 11 bolker med egne fasilitatorer, og vi er stolte over at Georg Børsting fra Norge har en sentral rolle i to av gruppene, de som dreier seg om finansiering og klimatilpasning, sier Brun.

Hovedbekymringen til Brun er om det er nok tid frem til avtalen skal vedtas i Paris.

- Rekker vi å få på plass en sterk avtale som er mer enn et skall? Jeg er glad for at mange land ønsker et taktskifte, for det trengs hvis vi skal ha på plass en omfattende avtale i desember, sier Brun.

- Alt henger sammen
FNs klimasjef Christiana Figueres ser også relativt lyst på prosessen etter møtet i Bonn.

- Mye av fremgangen som er gjort her reflekteres ikke i teksten som sådan, men i forhandlingspartenes forståelse av teksten og problemene. Men det er fortsatt mange problemer, som alle henger sammen. Hvordan bestemmer du den langsiktige innretningen på global økonomi slik at utslippene går ned og de fattigste blir beskyttet? Hvordan sikrer du at du gjør det på en rettferdig måte som både reflekterer historisk ansvar og fremtidige muligheter? Alle de vanskelige områdene i en klimaavtale henger sammen, sa Figueres torsdag ettermiddag.

Nyheter

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Viser fra 25 til 36 av totalt 360 artikler