Du er her:

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas.

Hverken topp eller Bonn

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

- Hovedmålet med møtet var å bli enige om en kortere og klarere forhandlingstekst. Det målet ble ikke nådd, og fremgangen er begrenset. Men det er enighet om en plan for hvordan man skal gå frem, forklarer Norges forhandlingsleder Aslak Brun i løpet av de siste minuttene med klimaforhandlinger i Bonn.

- Må jobbe raskere
Forhandlingsteksten, som var på 90 sider før møtet i Bonn, har krympet, men bare til 85 sider. Den er fortsatt full av parenteser, alternativer og uklarheter. Nå må de to sjefene for forhandlingene legge frem et forslag til hvordan teksten kan danne basis for en avtale. Norge har foreslått å dele opp Paris-avtalen i en folkerettslig avtale og et sett med FN-beslutninger. Dette har andre land godtatt.

- Alle mener vi må jobbe raskere, og at lederne skal komme tilbake med nye forslag til avtaletekst. Det er også positivt at forhandlingene er delt opp i 11 bolker med egne fasilitatorer, og vi er stolte over at Georg Børsting fra Norge har en sentral rolle i to av gruppene, de som dreier seg om finansiering og klimatilpasning, sier Brun.

Hovedbekymringen til Brun er om det er nok tid frem til avtalen skal vedtas i Paris.

- Rekker vi å få på plass en sterk avtale som er mer enn et skall? Jeg er glad for at mange land ønsker et taktskifte, for det trengs hvis vi skal ha på plass en omfattende avtale i desember, sier Brun.

- Alt henger sammen
FNs klimasjef Christiana Figueres ser også relativt lyst på prosessen etter møtet i Bonn.

- Mye av fremgangen som er gjort her reflekteres ikke i teksten som sådan, men i forhandlingspartenes forståelse av teksten og problemene. Men det er fortsatt mange problemer, som alle henger sammen. Hvordan bestemmer du den langsiktige innretningen på global økonomi slik at utslippene går ned og de fattigste blir beskyttet? Hvordan sikrer du at du gjør det på en rettferdig måte som både reflekterer historisk ansvar og fremtidige muligheter? Alle de vanskelige områdene i en klimaavtale henger sammen, sa Figueres torsdag ettermiddag.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Viser fra 49 til 60 av totalt 360 artikler