Du er her:

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas

Ungdomsorganisasjonene manet til handling i Bonn. Foto: Kristian S. Aas.

Hverken topp eller Bonn

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

- Hovedmålet med møtet var å bli enige om en kortere og klarere forhandlingstekst. Det målet ble ikke nådd, og fremgangen er begrenset. Men det er enighet om en plan for hvordan man skal gå frem, forklarer Norges forhandlingsleder Aslak Brun i løpet av de siste minuttene med klimaforhandlinger i Bonn.

- Må jobbe raskere
Forhandlingsteksten, som var på 90 sider før møtet i Bonn, har krympet, men bare til 85 sider. Den er fortsatt full av parenteser, alternativer og uklarheter. Nå må de to sjefene for forhandlingene legge frem et forslag til hvordan teksten kan danne basis for en avtale. Norge har foreslått å dele opp Paris-avtalen i en folkerettslig avtale og et sett med FN-beslutninger. Dette har andre land godtatt.

- Alle mener vi må jobbe raskere, og at lederne skal komme tilbake med nye forslag til avtaletekst. Det er også positivt at forhandlingene er delt opp i 11 bolker med egne fasilitatorer, og vi er stolte over at Georg Børsting fra Norge har en sentral rolle i to av gruppene, de som dreier seg om finansiering og klimatilpasning, sier Brun.

Hovedbekymringen til Brun er om det er nok tid frem til avtalen skal vedtas i Paris.

- Rekker vi å få på plass en sterk avtale som er mer enn et skall? Jeg er glad for at mange land ønsker et taktskifte, for det trengs hvis vi skal ha på plass en omfattende avtale i desember, sier Brun.

- Alt henger sammen
FNs klimasjef Christiana Figueres ser også relativt lyst på prosessen etter møtet i Bonn.

- Mye av fremgangen som er gjort her reflekteres ikke i teksten som sådan, men i forhandlingspartenes forståelse av teksten og problemene. Men det er fortsatt mange problemer, som alle henger sammen. Hvordan bestemmer du den langsiktige innretningen på global økonomi slik at utslippene går ned og de fattigste blir beskyttet? Hvordan sikrer du at du gjør det på en rettferdig måte som både reflekterer historisk ansvar og fremtidige muligheter? Alle de vanskelige områdene i en klimaavtale henger sammen, sa Figueres torsdag ettermiddag.

Nyheter

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Viser fra 73 til 84 av totalt 360 artikler