Du er her:

En tredel av utslippene våre stammer fra veitrafikk, og utslippene øker. Foto: ssuaphoto/Istockphoto

En tredel av utslippene våre stammer fra veitrafikk, og utslippene øker. Foto: ssuaphoto/Istockphoto.

Hvilke miljøsaker blir viktige de fire neste årene?

Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.

■ Ifølge Det internasjonale energibyrået må to tredeler av verdens kjente fossile ressurser bli liggende i bakken om den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader, slik at vi unngår farlige og ødeleggende klimaendringer. Skal Norge tar sin del av ansvaret?

■ Mens våre naboland Sverige og Danmark har kuttet stort i sine utslipp av klimagasser, har norske utslipp økt med fire prosent siden 1990. Vi ligger milevis fra målene i klimaforliket, og det begynner virkelig å haste med å komme i gang med utslippskuttene om vi skal nå målet om 40 prosent kutt innen 2030.

■ En tredel av klimagassutslippene stammer fra veitrafikk, og trafikken skaper betydelig luftforurensning i en rekke norske byer. Samtidig er Norge Europas mest flyavhengige land. Vi flyr mer enn dobbelt så mye som svenskene. Og nå legges det planer for en tredje rullebane på Oslo Lufthav Gardermoen.

Natur – vern eller rasering?
■ Over tusen planter og dyr som lever i norske skoger er utrydningstruet, og skal vi sikre dem må minst 10 prosent av de produktive skogene Imagevernes. Det slo norske forskere fast i 2002. Likevel er bare tre prosent vernet. Behovet for mer skogvern er stort.

■ I løpet av de siste årene er det vedtatt kraftutbygging i en rekke vernede vassdrag, og det er planer om å legge enda flere i rør. Vil regjeringen la vern være vern og stanse raseringen av en type elvenatur som er i ferd med å forsvinne?

■ Hva vil regjeringen gjøre med rovdyra våre? Sterke krefter presser på for tidenes jakt på kritisk truede ulver.

Les alt vårt stoff om Stortingsvalget 2017 her.

Nyheter

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 1 til 12 av totalt 325 artikler