Du er her:

Hvorfor ligger denne flaska på ei strand utenfor Tromsø? Foto: Bo Eide.

Hvorfor ligger denne flaska på ei strand utenfor Tromsø? Foto: Bo Eide.

Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?

Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.

 

 

MILJØPSYKOLOGENS TIPS:
Sosialpsykolog Christian A. Klöckner har følgende tips til hvordan vi kan få til en bred holdningsendring, slik at vi slutter å spre om oss med søppel.

– Gjør det lettvint å kaste søppel riktig. Nok søppelbøtter, bra plassert, tømt!

– Hold områder rene. Er det først søppel ute, tiltrekker det seg mer søppel. Dette gjelder også byområder, hvor det ikke er helt åpenbart at forsøplingen er til skade. Man må forhindre at søppelet forflytter seg.

– Send ut budskap om hva som er sosialt akseptabelt, hva de fleste andre gjør, men positivt: «Nesten alle tar med søppel …».

– Mengden plast som er i omløp må reduseres. En plastpose som ikke er produsert kan ikke havne i havet.

Du har kanskje hørt om å skite i eget reir, men det er ikke fugleskitt som er problemet. Homo sapiens er den eneste arten vi vet som både ødelegger sine egne og andre arters leveområder. Hvorfor forsøpler vi mennesker omgivelsene våre, når vi vet at vi ikke burde gjøre det?

«Noen har bare ikke tenkt»
- Dette er vanskelig å svare på, men jeg tror ikke at det skyldes mangel på kunnskap, sier Bo Eide, som leder strandryddeprosjektet Ren Kyst i Troms. Få har vært mer ute og ryddet strender enn ham. Søppelet han samler inn forteller også historier om dem som har kastet det.

– En veldig stor del av det vi finner er produktet av helt bevisste handlinger. Det kan skyldes holdninger, sløvhet og mangel på konsekvenstenkning. Noen har bare ikke tenkt. Forsøplingen kan også skyldes økonomiske grunner og mangel på god søppelhåndtering, men man skal ha vært ganske langt unna media for ikke å ha fått med seg at dette ikke er bra for naturen, sier Eide.

«Det er jo bare lille jeg …»
Malin Jacob er prosjektleder i Hold Norge Rent. Hun jobber mye med strandrydding, blant annet Strandryddeuken og Strandryddedagen, som finner sted i begynnelsen av mai hvert år.

– Dette spørsmålet har nok mange svar. Et av dem kan være at vi mennesker er gode på å rettferdiggjøre egne handlinger. «Det er jo bare lille jeg som forsøpler én gang. Det kan jo ikke være så farlig.» Samtidig tror jeg vi også må erkjenne at det handler om kunnskapsløshet og latskap, samt at en del av avfallet havner på avveie på grunn av for dårlig tilrettelagt avfallsinnsamling, sier Jacob.

Hun mener at den beste ambassadøren for en ren natur er hver og en av oss.

– Snakk om det på arbeidsplassen, rundt middagsbordet, i barselgruppa, i sosiale medier. Det er lettere å få forståelse for problemet når noen du kjenner snakker om det, enn at en politiker gjør det, sier Jacob.

Vi gjør som andre
Sosialpsykolog Christian A. Klöckner forteller at signalene som sendes ut av selve området har stor betydning for forsøpling. Han er professor ved institutt for psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Det finnes spennende studier som viser at langt flere kaster søppel ut i naturen hvis det allerede finnes søppel der. I psykologi kaller vi det for deskriptive sosiale normer, det vil si at man konkluderer hva som er «greit» å gjøre i et område ut ifra hvordan det ser ut. Dette skjer delvis ubevisst. Det er også «lettere» for oss å forsøple i et byområde enn i et naturområde, men vi ignorerer gjerne at plastsøppel forflytter seg veldig lett, sier Klöckner.

Han forteller at det er mer sannsynlig at vi begynner å rydde opp hvis vi ser andre som gjør det. På samme måte er vi mer tilbøyelige til å forsøple når andre gjør det.

– Et tredje moment er tilgang på søppelbøtter. Hvis jeg må gå en omvei for å finne en søppelbøtte, er det langt mindre sannsynlig at jeg bruker den enn om det er en søppelbøtte like ved, sier Klöckner.

– Folk som forsøpler vet vel at de ikke skal gjøre det? Hvorfor gjør de det likevel?

– Dette er motsigelse mellom generelle verdier og adferd i en konkret situasjon, hvor alt mulig annet kan komme i veien. Det kan være tidspress, mangel på søppelbøtte, at man er opptatt med andre ting og så videre. Verdier må «aktiveres» i en konkret situasjon for at de skal bli relevante, sier Klöckner.

– Man må også være forsiktig med budskapet man kommuniserer ut. Når man sier at det er altfor mange som forsøpler et område, sender man samtidig ut et signal om at det er ganske normalt å forsøple, sier Klöckner.

Nyheter

Sorfjorden-dag endre opedal

Stadig mindre til opprydding

18.09.2013

Gamle og nye giftsynder forurenser norske fjorder og havneområder. De siste fire årene har bevilgningene til opprydding blitt kuttet til beinet, og fremdeles advares vi mot å spise sjømat fra over 30 steder langs norskekysten.

Bilde med alle partilogoene(1)

Hvem vil la olja ligge?

06.09.2013

Klimaforskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Se hva de ulike partiene mener om å la norsk olje og gass ligge, klimakutt, oljeboring i Lofoten og hvilke klimatiltak de støtter.

Stortinget foto Istockphoto til nettartikkel
Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

02.09.2013

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Jens og Erna

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

12.08.2013

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Partilederne

Hvem er grønnest?

11.08.2013

Usikker på hva du skal stemme? Vi har bedt partilederne forklare hvorfor vi skal velge dem.

Lars Halbrekken bredde lofoten

– Ingen redning for miljøet

10.08.2013

– Hverken Jens eller Erna er noen redning for miljøet. Begge vil bore i Lofoten. De vil ikke redusere oljeutvinningen, ha flere rovdyr eller prioritere jernbane fremfor vei.

Dragehode Foto Oscar Gran utsnitt

Siste stikk til truet art

27.06.2013

Den er bare 15 centimeter høy. Likevel kan den flytte på 14 rekkehus og sende en av landets største boligbyggere tilbake til tegnebordet. Dragehode vant siste runde i kampen om truet natur.

IMG_1250

Bygger ned verneområder

13.06.2013

I løpet av ett år har miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gitt grønt lys for utbygging i fire vernede eller beskyttede områder.

DSC_7476

Nigerias ødelagte matfat

07.06.2013 | Sist oppdatert: 07.06.2013

- Tenk hvis det skjer et oljeutslipp i Lofoten, så damene må koke frossenfisk, mens mennene sitter arbeidsledige på pub og drikker opp trygda si. Det kan skje, sier fylkesleder Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland.

0074246 - Troll A - Photo Harald Pettersen - Statoil

Vår olje og vår makt

03.06.2013

Olje står for drøye 40 prosent av verdens energiforbruk. Kull står for like mye. Dette er ressurser som det har tatt millioner av år for jorda å skape. Nå svir vi dem av i løpet av en hundreårsperiode.

Viser fra 181 til 192 av totalt 360 artikler