Du er her:

Hvorfor ligger denne flaska på ei strand utenfor Tromsø? Foto: Bo Eide.

Hvorfor ligger denne flaska på ei strand utenfor Tromsø? Foto: Bo Eide.

Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?

Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.

 

 

MILJØPSYKOLOGENS TIPS:
Sosialpsykolog Christian A. Klöckner har følgende tips til hvordan vi kan få til en bred holdningsendring, slik at vi slutter å spre om oss med søppel.

– Gjør det lettvint å kaste søppel riktig. Nok søppelbøtter, bra plassert, tømt!

– Hold områder rene. Er det først søppel ute, tiltrekker det seg mer søppel. Dette gjelder også byområder, hvor det ikke er helt åpenbart at forsøplingen er til skade. Man må forhindre at søppelet forflytter seg.

– Send ut budskap om hva som er sosialt akseptabelt, hva de fleste andre gjør, men positivt: «Nesten alle tar med søppel …».

– Mengden plast som er i omløp må reduseres. En plastpose som ikke er produsert kan ikke havne i havet.

Du har kanskje hørt om å skite i eget reir, men det er ikke fugleskitt som er problemet. Homo sapiens er den eneste arten vi vet som både ødelegger sine egne og andre arters leveområder. Hvorfor forsøpler vi mennesker omgivelsene våre, når vi vet at vi ikke burde gjøre det?

«Noen har bare ikke tenkt»
- Dette er vanskelig å svare på, men jeg tror ikke at det skyldes mangel på kunnskap, sier Bo Eide, som leder strandryddeprosjektet Ren Kyst i Troms. Få har vært mer ute og ryddet strender enn ham. Søppelet han samler inn forteller også historier om dem som har kastet det.

– En veldig stor del av det vi finner er produktet av helt bevisste handlinger. Det kan skyldes holdninger, sløvhet og mangel på konsekvenstenkning. Noen har bare ikke tenkt. Forsøplingen kan også skyldes økonomiske grunner og mangel på god søppelhåndtering, men man skal ha vært ganske langt unna media for ikke å ha fått med seg at dette ikke er bra for naturen, sier Eide.

«Det er jo bare lille jeg …»
Malin Jacob er prosjektleder i Hold Norge Rent. Hun jobber mye med strandrydding, blant annet Strandryddeuken og Strandryddedagen, som finner sted i begynnelsen av mai hvert år.

– Dette spørsmålet har nok mange svar. Et av dem kan være at vi mennesker er gode på å rettferdiggjøre egne handlinger. «Det er jo bare lille jeg som forsøpler én gang. Det kan jo ikke være så farlig.» Samtidig tror jeg vi også må erkjenne at det handler om kunnskapsløshet og latskap, samt at en del av avfallet havner på avveie på grunn av for dårlig tilrettelagt avfallsinnsamling, sier Jacob.

Hun mener at den beste ambassadøren for en ren natur er hver og en av oss.

– Snakk om det på arbeidsplassen, rundt middagsbordet, i barselgruppa, i sosiale medier. Det er lettere å få forståelse for problemet når noen du kjenner snakker om det, enn at en politiker gjør det, sier Jacob.

Vi gjør som andre
Sosialpsykolog Christian A. Klöckner forteller at signalene som sendes ut av selve området har stor betydning for forsøpling. Han er professor ved institutt for psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Det finnes spennende studier som viser at langt flere kaster søppel ut i naturen hvis det allerede finnes søppel der. I psykologi kaller vi det for deskriptive sosiale normer, det vil si at man konkluderer hva som er «greit» å gjøre i et område ut ifra hvordan det ser ut. Dette skjer delvis ubevisst. Det er også «lettere» for oss å forsøple i et byområde enn i et naturområde, men vi ignorerer gjerne at plastsøppel forflytter seg veldig lett, sier Klöckner.

Han forteller at det er mer sannsynlig at vi begynner å rydde opp hvis vi ser andre som gjør det. På samme måte er vi mer tilbøyelige til å forsøple når andre gjør det.

– Et tredje moment er tilgang på søppelbøtter. Hvis jeg må gå en omvei for å finne en søppelbøtte, er det langt mindre sannsynlig at jeg bruker den enn om det er en søppelbøtte like ved, sier Klöckner.

– Folk som forsøpler vet vel at de ikke skal gjøre det? Hvorfor gjør de det likevel?

– Dette er motsigelse mellom generelle verdier og adferd i en konkret situasjon, hvor alt mulig annet kan komme i veien. Det kan være tidspress, mangel på søppelbøtte, at man er opptatt med andre ting og så videre. Verdier må «aktiveres» i en konkret situasjon for at de skal bli relevante, sier Klöckner.

– Man må også være forsiktig med budskapet man kommuniserer ut. Når man sier at det er altfor mange som forsøpler et område, sender man samtidig ut et signal om at det er ganske normalt å forsøple, sier Klöckner.

Nyheter

Bever Foto Jan Sargent nett

Reddet i tolvte time

22.03.2013

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjenvunnet alle sine gamle områder.

IMG_1910

Verner fattige skoger

18.03.2013

I januar fikk vi 29 nye naturreservater, blant dem vakre Midtfjellmosen i Akershus. Men det er ikke bare rike skoger som vernes. I mange av dem er det langt mellom verneverdiene.

Jerv Foto Jamen Percy Istockphoto - nett

225 rovdyr drept i fjor

12.03.2013

225 store rovdyr ble drept i Norge i 2012, blant dem hele 111 jerver. Man må helt tilbake til 1878 for å finne et høyere antall jerver drept.

IMG_0036

Verktøykasse for miljøkamp på nett

08.03.2013

Naturvernforbundet åpnet i dag Norges første nettsted for miljøjuss. På www.miljøjuss.no finner du kraftfulle juridiske verktøy du kan bruke i kampen for natur og miljø.

DSC_5023

Så nær, så nær ...

07.03.2013

Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms arbeid for ungdom i Kirgisistan og Tadsjikistan var nær ved å vinne Operasjon Dagsverk. Redd Barna stakk av med seieren.

Ulv bahavarishes wald tyskland Foto Dirk Freder Istockphoto

Nesten alle har mer ulv

04.03.2013

Av alle land som har ulv i Europa, har knapt noen færre ulver enn villmarkslandet Norge. Selv smålandene i Baltikum, Slovakia og Albania har hundrevis av ulver.

IMG_9731

På Lofotfiske mot oljeboring

27.02.2013

Trine Skei Grande (V), Audun Lysbakken (SV) og Knut Arild Hareide (KrF) er blant partitoppene som ble med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen på Lofotfiske.

Ulv bahavarishes wald tyskland utsnitt foto Ben Harrington Creative commons

Vanlig med ulv i nabolaget

21.02.2013

Det er ikke bare Oslo som har fått har fått sine egne ulver. Rett utenfor Berlin ble nylig et ulvepar med en valp sett. I store deler av Europa er det slett ikke uvanlig med ulv i nabolaget.

Havørn Foto Alari Kivisaar Istockphoto

Historisk topp for havørnen

25.01.2013

Aldri har det vært mer havørn i Norge enn nå. Over førti år med fredning har brakt havørner tilbake til alle de tradisjonelle områdene. Bare en massiv vindmølleutbygging langs norskekysten ser nå ut til å true Nord-Europas største rovfugl.

Vindmøller Hitra Foto Statkraft

Å slåss mot vindmøller

18.01.2013

I løpet av få år skal hundrevis av vindmøller bygges i Norge for å gi Norden og Europa mer grønn strøm. Sakene behandles i rekordfart og uten at det er undersøkt hvordan store vindmølleparker påvirker naturen. Mange steder kjemper Naturvernforbundet imot.

Alta-havn-heli 088 kuttet

Miljøgift rett ut i vernet natur

14.01.2013

Problemene med avrenning av miljøgifter fra brannøvingsfelt på flyplasser er større enn tidligere antatt. På 15 flyplasser renner giftstoffer rett ut i vernede naturområder. Og ved en flyplass ligger det fiskedammer som brukes til eksklusivt turistfiske.

Viser fra 241 til 252 av totalt 399 artikler