Du er her:

Hvorfor ligger denne flaska på ei strand utenfor Tromsø? Foto: Bo Eide.

Hvorfor ligger denne flaska på ei strand utenfor Tromsø? Foto: Bo Eide.

Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?

Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.

 

 

MILJØPSYKOLOGENS TIPS:
Sosialpsykolog Christian A. Klöckner har følgende tips til hvordan vi kan få til en bred holdningsendring, slik at vi slutter å spre om oss med søppel.

– Gjør det lettvint å kaste søppel riktig. Nok søppelbøtter, bra plassert, tømt!

– Hold områder rene. Er det først søppel ute, tiltrekker det seg mer søppel. Dette gjelder også byområder, hvor det ikke er helt åpenbart at forsøplingen er til skade. Man må forhindre at søppelet forflytter seg.

– Send ut budskap om hva som er sosialt akseptabelt, hva de fleste andre gjør, men positivt: «Nesten alle tar med søppel …».

– Mengden plast som er i omløp må reduseres. En plastpose som ikke er produsert kan ikke havne i havet.

Du har kanskje hørt om å skite i eget reir, men det er ikke fugleskitt som er problemet. Homo sapiens er den eneste arten vi vet som både ødelegger sine egne og andre arters leveområder. Hvorfor forsøpler vi mennesker omgivelsene våre, når vi vet at vi ikke burde gjøre det?

«Noen har bare ikke tenkt»
- Dette er vanskelig å svare på, men jeg tror ikke at det skyldes mangel på kunnskap, sier Bo Eide, som leder strandryddeprosjektet Ren Kyst i Troms. Få har vært mer ute og ryddet strender enn ham. Søppelet han samler inn forteller også historier om dem som har kastet det.

– En veldig stor del av det vi finner er produktet av helt bevisste handlinger. Det kan skyldes holdninger, sløvhet og mangel på konsekvenstenkning. Noen har bare ikke tenkt. Forsøplingen kan også skyldes økonomiske grunner og mangel på god søppelhåndtering, men man skal ha vært ganske langt unna media for ikke å ha fått med seg at dette ikke er bra for naturen, sier Eide.

«Det er jo bare lille jeg …»
Malin Jacob er prosjektleder i Hold Norge Rent. Hun jobber mye med strandrydding, blant annet Strandryddeuken og Strandryddedagen, som finner sted i begynnelsen av mai hvert år.

– Dette spørsmålet har nok mange svar. Et av dem kan være at vi mennesker er gode på å rettferdiggjøre egne handlinger. «Det er jo bare lille jeg som forsøpler én gang. Det kan jo ikke være så farlig.» Samtidig tror jeg vi også må erkjenne at det handler om kunnskapsløshet og latskap, samt at en del av avfallet havner på avveie på grunn av for dårlig tilrettelagt avfallsinnsamling, sier Jacob.

Hun mener at den beste ambassadøren for en ren natur er hver og en av oss.

– Snakk om det på arbeidsplassen, rundt middagsbordet, i barselgruppa, i sosiale medier. Det er lettere å få forståelse for problemet når noen du kjenner snakker om det, enn at en politiker gjør det, sier Jacob.

Vi gjør som andre
Sosialpsykolog Christian A. Klöckner forteller at signalene som sendes ut av selve området har stor betydning for forsøpling. Han er professor ved institutt for psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Det finnes spennende studier som viser at langt flere kaster søppel ut i naturen hvis det allerede finnes søppel der. I psykologi kaller vi det for deskriptive sosiale normer, det vil si at man konkluderer hva som er «greit» å gjøre i et område ut ifra hvordan det ser ut. Dette skjer delvis ubevisst. Det er også «lettere» for oss å forsøple i et byområde enn i et naturområde, men vi ignorerer gjerne at plastsøppel forflytter seg veldig lett, sier Klöckner.

Han forteller at det er mer sannsynlig at vi begynner å rydde opp hvis vi ser andre som gjør det. På samme måte er vi mer tilbøyelige til å forsøple når andre gjør det.

– Et tredje moment er tilgang på søppelbøtter. Hvis jeg må gå en omvei for å finne en søppelbøtte, er det langt mindre sannsynlig at jeg bruker den enn om det er en søppelbøtte like ved, sier Klöckner.

– Folk som forsøpler vet vel at de ikke skal gjøre det? Hvorfor gjør de det likevel?

– Dette er motsigelse mellom generelle verdier og adferd i en konkret situasjon, hvor alt mulig annet kan komme i veien. Det kan være tidspress, mangel på søppelbøtte, at man er opptatt med andre ting og så videre. Verdier må «aktiveres» i en konkret situasjon for at de skal bli relevante, sier Klöckner.

– Man må også være forsiktig med budskapet man kommuniserer ut. Når man sier at det er altfor mange som forsøpler et område, sender man samtidig ut et signal om at det er ganske normalt å forsøple, sier Klöckner.

Nyheter

IStock_000014923848Small nettoppslag

Kampen om de norske ulvene

07.01.2013

Senterpartiet vil utrydde ulven i Norge, og i Fremskrittspartiets utkast til program er ulven fritt vilt. Nå mobiliserer miljøbevegelsen, og saken har fått oppmerksomhet i utlandet. Kampen om de norske ulvene er i gang.

DSC_5023

Energikrise gir avskoging

19.12.2012

Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.

DSCF0079
Kyoto 2 og tap-og-skade-prinsippet vedtatt:

Kaotisk slutt på klimaforhandlinger

13.12.2012

Det ble en svært kaotisk slutt på klimaforhandlingene i Qatar. Møtet, som før starten ble beskrevet som en transportetappe, ble ett av de mest intense i klimaforhandlingenes 20-årige historie. Resultatet inneholder et par fremskritt, men redder oss ikke fra klimaendringer.

Qatarpresident
Langt på overtid i Doha:

- Reell fare for sammenbrudd

07.12.2012

DOHA, QATAR: Det er en reell fare for sammenbrudd i klimaforhandlingene i Doha, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Et ekstra plenumsmøte skulle ha startet klokken 21, men er utsatt.

Vandrehall

Spor av håp i Doha

07.12.2012

DOHA, QATAR: Sannsynligvis får verden en ny klimaavtale i Qatar. Men bare 30 land vil være med på den, den vil knapt redusere verdens utslipp, og ikke vare lenger enn til 2020. Hva som skjer med forhandlingene om å trekke de andre 170 landene med i en avtale er svært usikkert.

DSC_6524_cf_sg_press

Hva betyr Kyoto 2?

05.12.2012

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

IMG_3359

– Ofret ålegress for valgløfte

13.11.2012

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

BHtmTlht Foto Oslo kommune
Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

07.11.2012

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

Tusenvis av tikkende bomber

04.11.2012

Over hele landet lekker det olje ut i grunnen fra tusenvis av gamle oljetanker, som burde vært fjernet for lenge siden. Likevel har bare 4 av 10 kommuner oversikt over nedgravde oljetanker i sitt område, viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Tareskog foto Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

02.10.2012

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

Viser fra 253 til 264 av totalt 399 artikler