Du er her:

Thomas Hylland Eriksen

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og forfatter av mange bøker, blant annet Søppel: Avfall i en verden av bivirkninger fra 2011.

Hvorfor forsøpler vi?

ARKEOLOGER ELSKER SØPPEL. Knuste amforaer, møddinger, ruiner og gruveslagg er ofte deres råmateriale. Mye brytes ned og går tapt for alltid, men det er forbausende mye av søpla vi etterlater oss som har lang holdbarhet.

For mennesker har alltid forsøplet. Det ligger i vår natur å lage kultur, og for å oppnå det, må vi gjøre inngrep i naturen.

Men det er store variasjoner, både mellom typer av søppel og typer av kulturer. I de opprinnelige over flodssamfunnene av jegere og sankere, da det var få av oss og en overflod av vilt, spiste vi oss nedover kontinentene, utryddet megafauna og etterlot oss berg av skinn og bein. Senere, da de første bysamfunnene oppstod, utviklet vi sinnrike metoder for å kvitte oss med menneskelige etterladenskaper for å unngå stank, kontaminert drikkevann og epidemier. Mengden av søppel et samfunn produserer, sier noe om balansen mellom knapphet og overflod: Jo fattigere du er, desto mindre forsøpler du.

Og det er dessuten et faktum at verken mammutbein eller avføring forandrer økosystemer.  Det gjør derimot ganske mye av søpla vi produserer i vår tid. All plast som noen gang er produsert, finnes fremdeles, mye av den i havet. Alt atomavfall er fremdeles radioaktivt.  Utslipp fra industrien dreper elver og innsjøer, og i forbrukersamfunnet kaster hver og en av oss flere hundre kilo i året.

Hvorfor gjør vi dette? Fordi vi lever i små, kortsiktige verdener, og fordi vi har råd til det.

Må det være slik? Nei. Men veien til et bærekraftig forhold til søppel er lengre enn mange er klar over. 

For det første har ikke evolusjonen gjort det lett for oss å håndtere overflod og langsiktighet.  Vi er tilpasset et liv i knapphet, og har det meste av vår artshistorie vært usikre på hvor det neste måltidet kommer fra. Vi har levd i små, skjøre verdener siden starten. Derfor må vi bruke vår kollektive intelligens til å løfte oss mentalt og moralsk til et utkikkspunkt der vi kan se de store linjene og den globale skalaen i dagens verden. 

For det andre er det veldig mange flere av oss i dag enn noen gang tidligere. Hvis det bare hadde vært rundt en milliard av oss, slik situasjonen var for et par hundre år siden, kunne vi nok ha gjort mer eller mindre det som falt oss inn, fra avskoging til prøvesprengninger.  Naturen ville likevel komme seg, og hvis det tok tid, kunne vi bare flytte på oss.  Det var nok av ledig plass. Slik er det jo ikke i dag. Det er full fart fremover, full gass på samtlige sylindere, trangt om plassen, og vi begynner langsomt å slippe opp for vesentlige ressurser som fosfat og rent vann, samtidig som vi endrer klimaet på uforutsigbare, men temmelig ubehagelige måter.

For å tenke og handle annerledes overfor forsøpling, er det altså nødvendig å innse at vi som art befinner oss i ukjent territorium. Vi har ingen nedarvede oppskrifter, verken fra evolusjonen eller historien; de må skapes underveis. Og det er liten tvil om at svaret er økologisk i vid forstand: Vi inngår alle i små og store kretsløp, kortsiktige og langsiktige, og alt vi bruker opp, kaster, ødelegger eller legger igjen etter oss, er del av de samme kretsløpene. Vi må lære oss hvor tingene våre kommer fra, og hvor de skal når vi er ferdige med dem. Målet er at alt skal gjenvinnes, fra karbondioksid til gruveslagg. Alt skal inn i kretsløpet.  Vi slutter ikke å produsere avfall, men det går an å lage gull av gråstein. På utedoen på Aurland jordbruksskole hang det i sin tid et oppslag med teksten «Ta vare på dine egne ressurser».  Skolen drev med opplæring i økologisk drift. 

Denne lærdommen har stor overføringsverdi. Følger vi den, kan vi faktisk kaste så mye vi vil.  Men ikke ellers.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 1 til 12 av totalt 334 artikler