Du er her:

Thomas Hylland Eriksen

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og forfatter av mange bøker, blant annet Søppel: Avfall i en verden av bivirkninger fra 2011.

Hvorfor forsøpler vi?

ARKEOLOGER ELSKER SØPPEL. Knuste amforaer, møddinger, ruiner og gruveslagg er ofte deres råmateriale. Mye brytes ned og går tapt for alltid, men det er forbausende mye av søpla vi etterlater oss som har lang holdbarhet.

For mennesker har alltid forsøplet. Det ligger i vår natur å lage kultur, og for å oppnå det, må vi gjøre inngrep i naturen.

Men det er store variasjoner, både mellom typer av søppel og typer av kulturer. I de opprinnelige over flodssamfunnene av jegere og sankere, da det var få av oss og en overflod av vilt, spiste vi oss nedover kontinentene, utryddet megafauna og etterlot oss berg av skinn og bein. Senere, da de første bysamfunnene oppstod, utviklet vi sinnrike metoder for å kvitte oss med menneskelige etterladenskaper for å unngå stank, kontaminert drikkevann og epidemier. Mengden av søppel et samfunn produserer, sier noe om balansen mellom knapphet og overflod: Jo fattigere du er, desto mindre forsøpler du.

Og det er dessuten et faktum at verken mammutbein eller avføring forandrer økosystemer.  Det gjør derimot ganske mye av søpla vi produserer i vår tid. All plast som noen gang er produsert, finnes fremdeles, mye av den i havet. Alt atomavfall er fremdeles radioaktivt.  Utslipp fra industrien dreper elver og innsjøer, og i forbrukersamfunnet kaster hver og en av oss flere hundre kilo i året.

Hvorfor gjør vi dette? Fordi vi lever i små, kortsiktige verdener, og fordi vi har råd til det.

Må det være slik? Nei. Men veien til et bærekraftig forhold til søppel er lengre enn mange er klar over. 

For det første har ikke evolusjonen gjort det lett for oss å håndtere overflod og langsiktighet.  Vi er tilpasset et liv i knapphet, og har det meste av vår artshistorie vært usikre på hvor det neste måltidet kommer fra. Vi har levd i små, skjøre verdener siden starten. Derfor må vi bruke vår kollektive intelligens til å løfte oss mentalt og moralsk til et utkikkspunkt der vi kan se de store linjene og den globale skalaen i dagens verden. 

For det andre er det veldig mange flere av oss i dag enn noen gang tidligere. Hvis det bare hadde vært rundt en milliard av oss, slik situasjonen var for et par hundre år siden, kunne vi nok ha gjort mer eller mindre det som falt oss inn, fra avskoging til prøvesprengninger.  Naturen ville likevel komme seg, og hvis det tok tid, kunne vi bare flytte på oss.  Det var nok av ledig plass. Slik er det jo ikke i dag. Det er full fart fremover, full gass på samtlige sylindere, trangt om plassen, og vi begynner langsomt å slippe opp for vesentlige ressurser som fosfat og rent vann, samtidig som vi endrer klimaet på uforutsigbare, men temmelig ubehagelige måter.

For å tenke og handle annerledes overfor forsøpling, er det altså nødvendig å innse at vi som art befinner oss i ukjent territorium. Vi har ingen nedarvede oppskrifter, verken fra evolusjonen eller historien; de må skapes underveis. Og det er liten tvil om at svaret er økologisk i vid forstand: Vi inngår alle i små og store kretsløp, kortsiktige og langsiktige, og alt vi bruker opp, kaster, ødelegger eller legger igjen etter oss, er del av de samme kretsløpene. Vi må lære oss hvor tingene våre kommer fra, og hvor de skal når vi er ferdige med dem. Målet er at alt skal gjenvinnes, fra karbondioksid til gruveslagg. Alt skal inn i kretsløpet.  Vi slutter ikke å produsere avfall, men det går an å lage gull av gråstein. På utedoen på Aurland jordbruksskole hang det i sin tid et oppslag med teksten «Ta vare på dine egne ressurser».  Skolen drev med opplæring i økologisk drift. 

Denne lærdommen har stor overføringsverdi. Følger vi den, kan vi faktisk kaste så mye vi vil.  Men ikke ellers.

Nyheter

20131116_150613
Klimaforhandlingene «et kappløp mot bunnen»:

Knusende kritikk av Australia

20.11.2013

- De holder innlegg om at forhandlinger sent på kvelden er dårlig for helsen, møter opp i t-skjorte og mumser snacks mens andre land forsøker å ha en god tone og forhandle. Ria Voorhaar i Climate Action Network leverer knusende kritikk av Australias rolle under klimaforhandlingene i Warszawa.

DSCF0541
Bekrefter bevilgning til kortlivede klimagass-kutt:

Sundtoft på plass i Polen

18.11.2013

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er på plass i Warszawa. I morgen åpner klimaforhandlingenes høynivådel, med ministre fra mer enn 100 land til stede.

IMG_6167

Norge nummer 21 på klimaindeks

18.11.2013

Norge er nummer 21 på Germanwatch' klimaindeks, som ble lagt fram på klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Men for tre år siden var vi fjerde beste nasjon. Danmark topper statistikken.

DSCF0484

Svekker sine klimamål

15.11.2013

Mange håpet at flere land ville bruke klimaforhandlingene i Warszawa til å skjerpe sine klimamål. Men til nå har Australia og Japan gjort det motsatte, og ingen har økt sine mål om kutt.

Figueres-iisd
Klimatoppmøtet COP19 i Warszawa:

Toppmøte med skitne sponsorer

13.11.2013

Klimatoppmøtet i Warszawa kritiseres for å la seg bruke av bedrifter og næringer som representerer noen av verdens verste forurensere.

Adolf Hoel 11 mai 1945

Naturvernforbundet gikk ned for telling

30.10.2013

Natt til 11. mai 1945 sitter Naturvernforbundets leder arrestert i garasjen bak politistasjonen i Møllergata 19. En politimann peker på ham med en pistol. Krigen har brakt Naturvernforbundet på randen av sammenbrudd. Nå går forbundet ned for telling.

Toppskarv Foto Tony Morris

Ikke en skarve nyklekket skarv

21.10.2013

På 1970-tallet var det 5000 par toppskarv på Runde. Da forskerne kom for å telle dem i år, var det en håndfull par igjen. Ikke en eneste skarvunge ble klekket ut på fuglefjellet i år.

IMG_0761
Tine Sundtoft, ny miljøvernminister:

- Klimagassutslippene vil gå ned

16.10.2013

Med regjeringen Solberg vil norske klimagassutslipp gå ned. Det sier Norges nye klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) til Natur & miljø.

IMG_5253

Tar opp kampen mot gruverush

14.10.2013

Det er delt ut leteområder på størrelse med halve Finnmark, og flere internasjonale selskaper er med i et rush etter gull og andre mineraler i nord. Miljøødeleggelsene kan bli store. Det vil «Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver» hindre.

Sorfjorden-dag endre opedal

Stadig mindre til opprydding

18.09.2013

Gamle og nye giftsynder forurenser norske fjorder og havneområder. De siste fire årene har bevilgningene til opprydding blitt kuttet til beinet, og fremdeles advares vi mot å spise sjømat fra over 30 steder langs norskekysten.

Viser fra 145 til 156 av totalt 334 artikler