Du er her:

I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen. Foto: Magnus Halsnes/Flickr.com

I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen. Foto: Magnus Halsnes/Flickr.com.

KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Jeg synes ofte det er vanskelig å forstå hva skogen og myra faktisk betyr for meg og deg. Hvis vi kan slå i bordet med konkrete eksempler på hvordan naturen har betydning for enkeltmennesker og samfunn, kan det være lettere å få gjennomslag for vern og restaurering.

Heldigvis har mange tenkt denne tanken, og begrepet «økosystemtjenester» har fått bein å gå på i forvaltning og politikk. Økosystemtjenester, eller naturgoder, er alt naturen gjør for menneskene, fra matvarer til kultur. Også i Norge gjør naturen vår mye for oss.

Regulerende tjenester Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet
Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet

«Vi må ofte litt natur for å redde klimaet», sies det, men et av naturens viktigste bidrag er nettopp å regulere klimaet. Naturen på land og i havet tar opp omtrent seksti prosent av alle menneskenes årlige karbonutslipp. Karbonet blir lagret i planter og alger som bruker det til fotosyntese. I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen.

I tillegg til å ta opp CO2, renser naturen lufta lokalt. Bladene på trærne har små porer som tar opp forurensende gasser, og støvpartikler fester seg på bladoverflaten. Når bladene faller på bakken går forurensningen ned i jorda i stedet for å havne i lungene våre. Små alger som bor i vannet tar opp overflødige næringsstoffer, og jo flere ulike arter av alger som finnes i en bekk, desto mer effektiv rensning av vannet, fordi hver art har hver sin «jobb».

Naturen beskytter oss også fra plutselige katastrofer, slik som flom. Hvis det regner på asfalt, skylles vannet raskt videre, og fosser inn i kjellerne våre. Regner det derimot på en skog eller en myr, vil naturen ta opp vannet. En dott med mose kan suge opp over ti ganger så mye vann som sin egen tørre vekt! De fleste planter drikker gjerne litt ekstra vann i en våt periode, og porøs jord lagrer vannet under bakken.

Jordbruket er helt avhengig av naturens bidrag. Mikroorganismer i jorda resirkulerer næringsstoffer slik at de blir tilgjengelige igjen for potetene våre, og røttene i skogkanten rundt jordene forhindrer erosjon. Humler og blomsterfluer pollinerer epletrærne i Hardanger, mens sultne marihøner tar knekken på bladlus og andre skadedyr. Ifølge FNs naturpanel vil flere hundre milliarder dollar gå tapt årlig på verdensbasis hvis vi ikke tar vare på pollinerende insekter, og vi risikerer å miste tre fjerdedeler av matvarene våre.

Mat og materialer
Materielle naturgoder er ting vi kan selge, bytte eller forbruke. Torsken vi har til middag kommer fra havet, og ulla i genseren min kommer fra en sau som har beitet på fjellet. Tømmer fra norske skoger brukes til alt fra papir til oppvarming av husene våre, og skogbruket har bidratt med arbeidsplasser og økt velferd for mange.

Høsting av naturen har likevel ikke kommet gratis. I mange tilfeller har vi overforbrukt de materielle godene fra naturen på bekostning av de andre økosystemtjenestene. Jo mer tømmer vi tar ut fra skogen, desto færre trær står igjen for å rense luft og være leveområde for insekter. Den avveiningen har i liten grad blitt gjort tidligere, og skal vi beholde vår rene luft og stabile klima, må vi tenke oss bedre om når vi bruker naturens tjenester.

Mange forbinder kanskje oppdagelse av nye medisinplanter med tropiske regnskoger, men også Norge kan være et skattkammer for medisinen. I 1969 var den belgiske mikrobiologen Jean-Francois Borel på ferie på Hardangervidda, og tok med seg litt jord hjem til laboratoriet. I jordprøven fant han en liten sopp, som han brukte som base for medisinen Ciklosporin. Den brukes nå blant annet til behandling av autoimmune sykdommer.

Kulturelle tjenester
Opplevelsen vår av naturen er viktig. Forskning viser at å være ute i naturen er godt for både fysisk og mental helse, og kan til og med forebygge selvmord. Men mye av vår kultur og identitet er også bygget rundt naturen. Hvis naturgrunnlaget for reindrifta går tapt, forsvinner også mye av den unike samiske kulturen. Selv knytter jeg mye av min identitet til det å være ute i skog og mark, og slike abstrakte verdier er også viktige å ta vare på. FNs naturpanel-rapport har vært viktig for å spre kunnskap om at det ikke bare er materielle verdier som teller for vår velferd som mennesker, men at opplevelser, sjelefred og identitet også er viktige økosystemtjenester vi må ta vare på.

Naturen har en egenverdi, men den har også en reell verdi for oss mennesker. Jo flere konkrete eksempler vi har på naturens bidrag til vår velferd, desto lettere vil det være å overbevise andre om at vi må beskytte den, og at hver kvadratmeter er viktig.

Kilder:
FNs Naturpanel
Sabima sine nettsider
Store norske leksikon 

Nyheter

Lysbakken, Støre og Vedum utsnitt Foto TBC
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Dette er miljøsakene Ap, Sp og SV er enige om

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

23.09.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av partiene som nå går i sonderinger om regjeringsmakt, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler