Du er her:

I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen. Foto: Magnus Halsnes/Flickr.com

I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen. Foto: Magnus Halsnes/Flickr.com.

KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Jeg synes ofte det er vanskelig å forstå hva skogen og myra faktisk betyr for meg og deg. Hvis vi kan slå i bordet med konkrete eksempler på hvordan naturen har betydning for enkeltmennesker og samfunn, kan det være lettere å få gjennomslag for vern og restaurering.

Heldigvis har mange tenkt denne tanken, og begrepet «økosystemtjenester» har fått bein å gå på i forvaltning og politikk. Økosystemtjenester, eller naturgoder, er alt naturen gjør for menneskene, fra matvarer til kultur. Også i Norge gjør naturen vår mye for oss.

Regulerende tjenester Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet
Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet

«Vi må ofte litt natur for å redde klimaet», sies det, men et av naturens viktigste bidrag er nettopp å regulere klimaet. Naturen på land og i havet tar opp omtrent seksti prosent av alle menneskenes årlige karbonutslipp. Karbonet blir lagret i planter og alger som bruker det til fotosyntese. I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen.

I tillegg til å ta opp CO2, renser naturen lufta lokalt. Bladene på trærne har små porer som tar opp forurensende gasser, og støvpartikler fester seg på bladoverflaten. Når bladene faller på bakken går forurensningen ned i jorda i stedet for å havne i lungene våre. Små alger som bor i vannet tar opp overflødige næringsstoffer, og jo flere ulike arter av alger som finnes i en bekk, desto mer effektiv rensning av vannet, fordi hver art har hver sin «jobb».

Naturen beskytter oss også fra plutselige katastrofer, slik som flom. Hvis det regner på asfalt, skylles vannet raskt videre, og fosser inn i kjellerne våre. Regner det derimot på en skog eller en myr, vil naturen ta opp vannet. En dott med mose kan suge opp over ti ganger så mye vann som sin egen tørre vekt! De fleste planter drikker gjerne litt ekstra vann i en våt periode, og porøs jord lagrer vannet under bakken.

Jordbruket er helt avhengig av naturens bidrag. Mikroorganismer i jorda resirkulerer næringsstoffer slik at de blir tilgjengelige igjen for potetene våre, og røttene i skogkanten rundt jordene forhindrer erosjon. Humler og blomsterfluer pollinerer epletrærne i Hardanger, mens sultne marihøner tar knekken på bladlus og andre skadedyr. Ifølge FNs naturpanel vil flere hundre milliarder dollar gå tapt årlig på verdensbasis hvis vi ikke tar vare på pollinerende insekter, og vi risikerer å miste tre fjerdedeler av matvarene våre.

Mat og materialer
Materielle naturgoder er ting vi kan selge, bytte eller forbruke. Torsken vi har til middag kommer fra havet, og ulla i genseren min kommer fra en sau som har beitet på fjellet. Tømmer fra norske skoger brukes til alt fra papir til oppvarming av husene våre, og skogbruket har bidratt med arbeidsplasser og økt velferd for mange.

Høsting av naturen har likevel ikke kommet gratis. I mange tilfeller har vi overforbrukt de materielle godene fra naturen på bekostning av de andre økosystemtjenestene. Jo mer tømmer vi tar ut fra skogen, desto færre trær står igjen for å rense luft og være leveområde for insekter. Den avveiningen har i liten grad blitt gjort tidligere, og skal vi beholde vår rene luft og stabile klima, må vi tenke oss bedre om når vi bruker naturens tjenester.

Mange forbinder kanskje oppdagelse av nye medisinplanter med tropiske regnskoger, men også Norge kan være et skattkammer for medisinen. I 1969 var den belgiske mikrobiologen Jean-Francois Borel på ferie på Hardangervidda, og tok med seg litt jord hjem til laboratoriet. I jordprøven fant han en liten sopp, som han brukte som base for medisinen Ciklosporin. Den brukes nå blant annet til behandling av autoimmune sykdommer.

Kulturelle tjenester
Opplevelsen vår av naturen er viktig. Forskning viser at å være ute i naturen er godt for både fysisk og mental helse, og kan til og med forebygge selvmord. Men mye av vår kultur og identitet er også bygget rundt naturen. Hvis naturgrunnlaget for reindrifta går tapt, forsvinner også mye av den unike samiske kulturen. Selv knytter jeg mye av min identitet til det å være ute i skog og mark, og slike abstrakte verdier er også viktige å ta vare på. FNs naturpanel-rapport har vært viktig for å spre kunnskap om at det ikke bare er materielle verdier som teller for vår velferd som mennesker, men at opplevelser, sjelefred og identitet også er viktige økosystemtjenester vi må ta vare på.

Naturen har en egenverdi, men den har også en reell verdi for oss mennesker. Jo flere konkrete eksempler vi har på naturens bidrag til vår velferd, desto lettere vil det være å overbevise andre om at vi må beskytte den, og at hver kvadratmeter er viktig.

Kilder:
FNs Naturpanel
Sabima sine nettsider
Store norske leksikon 

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 37 til 48 av totalt 369 artikler