Du er her:

I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen. Foto: Magnus Halsnes/Flickr.com

I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen. Foto: Magnus Halsnes/Flickr.com.

KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Jeg synes ofte det er vanskelig å forstå hva skogen og myra faktisk betyr for meg og deg. Hvis vi kan slå i bordet med konkrete eksempler på hvordan naturen har betydning for enkeltmennesker og samfunn, kan det være lettere å få gjennomslag for vern og restaurering.

Heldigvis har mange tenkt denne tanken, og begrepet «økosystemtjenester» har fått bein å gå på i forvaltning og politikk. Økosystemtjenester, eller naturgoder, er alt naturen gjør for menneskene, fra matvarer til kultur. Også i Norge gjør naturen vår mye for oss.

Regulerende tjenester Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet
Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet

«Vi må ofte litt natur for å redde klimaet», sies det, men et av naturens viktigste bidrag er nettopp å regulere klimaet. Naturen på land og i havet tar opp omtrent seksti prosent av alle menneskenes årlige karbonutslipp. Karbonet blir lagret i planter og alger som bruker det til fotosyntese. I en kvadratkilometer myr kan det være lagret like mye karbon som utslippene fra 250 000 flyturer fra Oslo til New York. Jo mer natur vi mister, desto verre blir klimakrisen.

I tillegg til å ta opp CO2, renser naturen lufta lokalt. Bladene på trærne har små porer som tar opp forurensende gasser, og støvpartikler fester seg på bladoverflaten. Når bladene faller på bakken går forurensningen ned i jorda i stedet for å havne i lungene våre. Små alger som bor i vannet tar opp overflødige næringsstoffer, og jo flere ulike arter av alger som finnes i en bekk, desto mer effektiv rensning av vannet, fordi hver art har hver sin «jobb».

Naturen beskytter oss også fra plutselige katastrofer, slik som flom. Hvis det regner på asfalt, skylles vannet raskt videre, og fosser inn i kjellerne våre. Regner det derimot på en skog eller en myr, vil naturen ta opp vannet. En dott med mose kan suge opp over ti ganger så mye vann som sin egen tørre vekt! De fleste planter drikker gjerne litt ekstra vann i en våt periode, og porøs jord lagrer vannet under bakken.

Jordbruket er helt avhengig av naturens bidrag. Mikroorganismer i jorda resirkulerer næringsstoffer slik at de blir tilgjengelige igjen for potetene våre, og røttene i skogkanten rundt jordene forhindrer erosjon. Humler og blomsterfluer pollinerer epletrærne i Hardanger, mens sultne marihøner tar knekken på bladlus og andre skadedyr. Ifølge FNs naturpanel vil flere hundre milliarder dollar gå tapt årlig på verdensbasis hvis vi ikke tar vare på pollinerende insekter, og vi risikerer å miste tre fjerdedeler av matvarene våre.

Mat og materialer
Materielle naturgoder er ting vi kan selge, bytte eller forbruke. Torsken vi har til middag kommer fra havet, og ulla i genseren min kommer fra en sau som har beitet på fjellet. Tømmer fra norske skoger brukes til alt fra papir til oppvarming av husene våre, og skogbruket har bidratt med arbeidsplasser og økt velferd for mange.

Høsting av naturen har likevel ikke kommet gratis. I mange tilfeller har vi overforbrukt de materielle godene fra naturen på bekostning av de andre økosystemtjenestene. Jo mer tømmer vi tar ut fra skogen, desto færre trær står igjen for å rense luft og være leveområde for insekter. Den avveiningen har i liten grad blitt gjort tidligere, og skal vi beholde vår rene luft og stabile klima, må vi tenke oss bedre om når vi bruker naturens tjenester.

Mange forbinder kanskje oppdagelse av nye medisinplanter med tropiske regnskoger, men også Norge kan være et skattkammer for medisinen. I 1969 var den belgiske mikrobiologen Jean-Francois Borel på ferie på Hardangervidda, og tok med seg litt jord hjem til laboratoriet. I jordprøven fant han en liten sopp, som han brukte som base for medisinen Ciklosporin. Den brukes nå blant annet til behandling av autoimmune sykdommer.

Kulturelle tjenester
Opplevelsen vår av naturen er viktig. Forskning viser at å være ute i naturen er godt for både fysisk og mental helse, og kan til og med forebygge selvmord. Men mye av vår kultur og identitet er også bygget rundt naturen. Hvis naturgrunnlaget for reindrifta går tapt, forsvinner også mye av den unike samiske kulturen. Selv knytter jeg mye av min identitet til det å være ute i skog og mark, og slike abstrakte verdier er også viktige å ta vare på. FNs naturpanel-rapport har vært viktig for å spre kunnskap om at det ikke bare er materielle verdier som teller for vår velferd som mennesker, men at opplevelser, sjelefred og identitet også er viktige økosystemtjenester vi må ta vare på.

Naturen har en egenverdi, men den har også en reell verdi for oss mennesker. Jo flere konkrete eksempler vi har på naturens bidrag til vår velferd, desto lettere vil det være å overbevise andre om at vi må beskytte den, og at hver kvadratmeter er viktig.

Kilder:
FNs Naturpanel
Sabima sine nettsider
Store norske leksikon 

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 49 til 60 av totalt 362 artikler