Du er her:

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene.

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene. Foto: Tony Morris

Ikke en skarve nyklekket skarv

På 1970-tallet var det 5000 par toppskarv på Runde. Da forskerne kom for å telle dem i år, var det en håndfull par igjen. Ikke en eneste skarvunge ble klekket ut på fuglefjellet i år.

Fuglefjellet Runde som tidligere huset hundretusenvis av sjøfugler er altfor nakent, for stille, for grønt. På det meste var det 120 000 par med krykkjer her. I år ble det registret 220 fugler. Lomvi og lunde sliter med å få frem unger. Havhesten har ikke fått unger her siden 2001. De siste to årene er det bare noen få toppskarver som har bygget reir, og så har de bare blitt borte, forlatt reirene, uten at en eneste unge er klekket ut. Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var.
Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var. Fotograf: Elisabeth Gomm

Det regnet ekskrementer
Rapporter fra fuglefjellet på Runde i år står i skarp kontrast til tidligere beretninger. Da konservator J. F. Willgohs i Vestlandske Naturvernforening besøkte Runde på 1950-tallet ble han møtt av hundretusener av sjøfugl.

– Uten stans lød krykkjenes monotone «kete-veei», mens det regnet ned med ekskrementer fra svermen som sto tett omkring i luften. Nå og da kunne en også høre underlige knurrende eller gryntende låter fra alkeselskapene. En ble snart ganske ør i hodet av denne tette duren som nesten overdøvet dønningens bulder mot stranden, skriver Willgohs i Naturvernforbundets årsrapport fra 1956.

– Fullstendig kollaps
På nordsiden av øya fant Willgohs en stor skarvekoloni i en diger steinur litt ovenfor stranden. Han anslo bestanden til cirka 1500 par. Frem til midten av 1970-tallet økte bestanden til cirka 5000 par. Siden har det gått nedover med toppskarvene på Runde.

– Hverken i fjor eller i år fikk toppskarven frem unger på Runde. Det er fullstendig kollaps, forteller Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Om toppskarven
Bildet er imidlertid ikke like mørkt for toppskarven andre steder i landet. Den er ubredt fra Rogaland i sør til Finnmark i Nord, med et tyngdepunkt i Midt-Norge. På Sklinna i Nord-Trøndelag og på Hornøya utenfor Vardø har bestanden økt, mens den er noenlunde stabil fra Helgelandskysten til Øst-Finnmark.

I Midt-Norge er toppskarven nært knyttet til tareskogene, hvor den går etter sei fra de to første årsklassene. Hva skarvene spiser på Runde vet forskerne mindre om, men de er sikre på at det er matmangel som er grunnen til at skarven og andre sjøfuglarter kollapser på Runde. Én forklaring kan være den voldsomme veksten i makrellbestanden.

Makrellen får skylda
– Man kan ikke vente annet når makrellene har beitet ned 80 prosent av planktonet i sjøen. Når så mye basismat forsvinner, vil dette påvirke hele kjeden av liv i og ved havet, sier ornitolog Alv Ottar Folkestad til VG.

Havforsker Jens Christian Holst tror Folkestad har rett. Makrellbestanden i Norskehavet er beregnet til 2,7 millioner tonn. Holst anslår overfor VG at bestanden i virkeligheten kan være tre-fire ganger større. Han frykter at vi nå styrer mot en totalkollaps i Norskehavet, som er i ferd med å tømmes for plankton.

Over 90 prosent reduksjon
Flere sjøfuglarter har gått dramatisk tilbake de siste tiårne. Nedgangen startet på 1970- og 80-tallet, og det ser ikke ut som bunnen er nådd ennå.

–  Ja, det er en dramatisk tilbakegang for norske sjøfugler siden 1980-tallet, forteller Lorentsen.

Følgende liste er ingen lystig lesning. De siste førti årene er det blitt over 90 prosent færre lomvier, krykkjebestanden har gått ned med 70 prosent og bestanden av lundefugl er halvert.

– Hovedgrunnen er at det er for lite mat. Mange sjøfugler spiser fisk som er opptil 10-15 centimeter. Sild, lodde og tobis er de viktigste. De har nå problemer med å finne nok mat av riktig størrelse, forteller Lorentsen.

– Er det håp om at utviklingen snur og at sjøfuglbestandene skal ta seg opp igjen?

– Ja, vi må ha håp om det. Vi vet at det går i sykluser i det marine system, men vi har ikke data som sier noe om årsakene til tidligere nedganger. Prognosene viser imidlertid at sjøfuglbestandene vil gå ytterligere ned. Det som kjennetegner sjøfugler er at de hekker i kolonier. Der har de beskyttelse i hverandre. Hvis det kommer en predator, tar de én fugl, mens ti tusen overlever. Nå som det er langt færre fugler, er sannsynligheten for å bli tatt mye større. I tillegg er det færre som kan lete etter mat. Desto flere fugler det er, jo lettere er det å finne mat. Det virker som det sosiale systemet bryter sammen når koloniene går tilbake, forteller Lorentsen.

 

Toppskarv
Phalacrocorax aristotelis

- Status i Norge: Ikke på rødlisten
- Bestand: Dramatisk nedgang i på Runde. Reduksjon på Sklinna. Andre steder er bestanden stabil eller øker litt.
- Utbredelse: Fra Rogaland til Finnmark
- Lengde: 65-80 centimeter
- Vingespenn: 990-105 centimeter
- Vekt: 1,7-2,2 kilo
- Alder: 18 år
- Hekking: I kolonier på holmer, øyer, i steinur.
- Føde: Fisk

Kilde: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Norsk institutt for naturforskning

Nyheter

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Viser fra 1 til 12 av totalt 366 artikler