Du er her:

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene.

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene. Foto: Tony Morris

Ikke en skarve nyklekket skarv

På 1970-tallet var det 5000 par toppskarv på Runde. Da forskerne kom for å telle dem i år, var det en håndfull par igjen. Ikke en eneste skarvunge ble klekket ut på fuglefjellet i år.

Fuglefjellet Runde som tidligere huset hundretusenvis av sjøfugler er altfor nakent, for stille, for grønt. På det meste var det 120 000 par med krykkjer her. I år ble det registret 220 fugler. Lomvi og lunde sliter med å få frem unger. Havhesten har ikke fått unger her siden 2001. De siste to årene er det bare noen få toppskarver som har bygget reir, og så har de bare blitt borte, forlatt reirene, uten at en eneste unge er klekket ut. Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var.
Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var. Fotograf: Elisabeth Gomm

Det regnet ekskrementer
Rapporter fra fuglefjellet på Runde i år står i skarp kontrast til tidligere beretninger. Da konservator J. F. Willgohs i Vestlandske Naturvernforening besøkte Runde på 1950-tallet ble han møtt av hundretusener av sjøfugl.

– Uten stans lød krykkjenes monotone «kete-veei», mens det regnet ned med ekskrementer fra svermen som sto tett omkring i luften. Nå og da kunne en også høre underlige knurrende eller gryntende låter fra alkeselskapene. En ble snart ganske ør i hodet av denne tette duren som nesten overdøvet dønningens bulder mot stranden, skriver Willgohs i Naturvernforbundets årsrapport fra 1956.

– Fullstendig kollaps
På nordsiden av øya fant Willgohs en stor skarvekoloni i en diger steinur litt ovenfor stranden. Han anslo bestanden til cirka 1500 par. Frem til midten av 1970-tallet økte bestanden til cirka 5000 par. Siden har det gått nedover med toppskarvene på Runde.

– Hverken i fjor eller i år fikk toppskarven frem unger på Runde. Det er fullstendig kollaps, forteller Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Om toppskarven
Bildet er imidlertid ikke like mørkt for toppskarven andre steder i landet. Den er ubredt fra Rogaland i sør til Finnmark i Nord, med et tyngdepunkt i Midt-Norge. På Sklinna i Nord-Trøndelag og på Hornøya utenfor Vardø har bestanden økt, mens den er noenlunde stabil fra Helgelandskysten til Øst-Finnmark.

I Midt-Norge er toppskarven nært knyttet til tareskogene, hvor den går etter sei fra de to første årsklassene. Hva skarvene spiser på Runde vet forskerne mindre om, men de er sikre på at det er matmangel som er grunnen til at skarven og andre sjøfuglarter kollapser på Runde. Én forklaring kan være den voldsomme veksten i makrellbestanden.

Makrellen får skylda
– Man kan ikke vente annet når makrellene har beitet ned 80 prosent av planktonet i sjøen. Når så mye basismat forsvinner, vil dette påvirke hele kjeden av liv i og ved havet, sier ornitolog Alv Ottar Folkestad til VG.

Havforsker Jens Christian Holst tror Folkestad har rett. Makrellbestanden i Norskehavet er beregnet til 2,7 millioner tonn. Holst anslår overfor VG at bestanden i virkeligheten kan være tre-fire ganger større. Han frykter at vi nå styrer mot en totalkollaps i Norskehavet, som er i ferd med å tømmes for plankton.

Over 90 prosent reduksjon
Flere sjøfuglarter har gått dramatisk tilbake de siste tiårne. Nedgangen startet på 1970- og 80-tallet, og det ser ikke ut som bunnen er nådd ennå.

–  Ja, det er en dramatisk tilbakegang for norske sjøfugler siden 1980-tallet, forteller Lorentsen.

Følgende liste er ingen lystig lesning. De siste førti årene er det blitt over 90 prosent færre lomvier, krykkjebestanden har gått ned med 70 prosent og bestanden av lundefugl er halvert.

– Hovedgrunnen er at det er for lite mat. Mange sjøfugler spiser fisk som er opptil 10-15 centimeter. Sild, lodde og tobis er de viktigste. De har nå problemer med å finne nok mat av riktig størrelse, forteller Lorentsen.

– Er det håp om at utviklingen snur og at sjøfuglbestandene skal ta seg opp igjen?

– Ja, vi må ha håp om det. Vi vet at det går i sykluser i det marine system, men vi har ikke data som sier noe om årsakene til tidligere nedganger. Prognosene viser imidlertid at sjøfuglbestandene vil gå ytterligere ned. Det som kjennetegner sjøfugler er at de hekker i kolonier. Der har de beskyttelse i hverandre. Hvis det kommer en predator, tar de én fugl, mens ti tusen overlever. Nå som det er langt færre fugler, er sannsynligheten for å bli tatt mye større. I tillegg er det færre som kan lete etter mat. Desto flere fugler det er, jo lettere er det å finne mat. Det virker som det sosiale systemet bryter sammen når koloniene går tilbake, forteller Lorentsen.

 

Toppskarv
Phalacrocorax aristotelis

- Status i Norge: Ikke på rødlisten
- Bestand: Dramatisk nedgang i på Runde. Reduksjon på Sklinna. Andre steder er bestanden stabil eller øker litt.
- Utbredelse: Fra Rogaland til Finnmark
- Lengde: 65-80 centimeter
- Vingespenn: 990-105 centimeter
- Vekt: 1,7-2,2 kilo
- Alder: 18 år
- Hekking: I kolonier på holmer, øyer, i steinur.
- Føde: Fisk

Kilde: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Norsk institutt for naturforskning

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler