Du er her:

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene.

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene. Foto: Tony Morris

Ikke en skarve nyklekket skarv

På 1970-tallet var det 5000 par toppskarv på Runde. Da forskerne kom for å telle dem i år, var det en håndfull par igjen. Ikke en eneste skarvunge ble klekket ut på fuglefjellet i år.

Fuglefjellet Runde som tidligere huset hundretusenvis av sjøfugler er altfor nakent, for stille, for grønt. På det meste var det 120 000 par med krykkjer her. I år ble det registret 220 fugler. Lomvi og lunde sliter med å få frem unger. Havhesten har ikke fått unger her siden 2001. De siste to årene er det bare noen få toppskarver som har bygget reir, og så har de bare blitt borte, forlatt reirene, uten at en eneste unge er klekket ut. Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var.
Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var. Fotograf: Elisabeth Gomm

Det regnet ekskrementer
Rapporter fra fuglefjellet på Runde i år står i skarp kontrast til tidligere beretninger. Da konservator J. F. Willgohs i Vestlandske Naturvernforening besøkte Runde på 1950-tallet ble han møtt av hundretusener av sjøfugl.

– Uten stans lød krykkjenes monotone «kete-veei», mens det regnet ned med ekskrementer fra svermen som sto tett omkring i luften. Nå og da kunne en også høre underlige knurrende eller gryntende låter fra alkeselskapene. En ble snart ganske ør i hodet av denne tette duren som nesten overdøvet dønningens bulder mot stranden, skriver Willgohs i Naturvernforbundets årsrapport fra 1956.

– Fullstendig kollaps
På nordsiden av øya fant Willgohs en stor skarvekoloni i en diger steinur litt ovenfor stranden. Han anslo bestanden til cirka 1500 par. Frem til midten av 1970-tallet økte bestanden til cirka 5000 par. Siden har det gått nedover med toppskarvene på Runde.

– Hverken i fjor eller i år fikk toppskarven frem unger på Runde. Det er fullstendig kollaps, forteller Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Om toppskarven
Bildet er imidlertid ikke like mørkt for toppskarven andre steder i landet. Den er ubredt fra Rogaland i sør til Finnmark i Nord, med et tyngdepunkt i Midt-Norge. På Sklinna i Nord-Trøndelag og på Hornøya utenfor Vardø har bestanden økt, mens den er noenlunde stabil fra Helgelandskysten til Øst-Finnmark.

I Midt-Norge er toppskarven nært knyttet til tareskogene, hvor den går etter sei fra de to første årsklassene. Hva skarvene spiser på Runde vet forskerne mindre om, men de er sikre på at det er matmangel som er grunnen til at skarven og andre sjøfuglarter kollapser på Runde. Én forklaring kan være den voldsomme veksten i makrellbestanden.

Makrellen får skylda
– Man kan ikke vente annet når makrellene har beitet ned 80 prosent av planktonet i sjøen. Når så mye basismat forsvinner, vil dette påvirke hele kjeden av liv i og ved havet, sier ornitolog Alv Ottar Folkestad til VG.

Havforsker Jens Christian Holst tror Folkestad har rett. Makrellbestanden i Norskehavet er beregnet til 2,7 millioner tonn. Holst anslår overfor VG at bestanden i virkeligheten kan være tre-fire ganger større. Han frykter at vi nå styrer mot en totalkollaps i Norskehavet, som er i ferd med å tømmes for plankton.

Over 90 prosent reduksjon
Flere sjøfuglarter har gått dramatisk tilbake de siste tiårne. Nedgangen startet på 1970- og 80-tallet, og det ser ikke ut som bunnen er nådd ennå.

–  Ja, det er en dramatisk tilbakegang for norske sjøfugler siden 1980-tallet, forteller Lorentsen.

Følgende liste er ingen lystig lesning. De siste førti årene er det blitt over 90 prosent færre lomvier, krykkjebestanden har gått ned med 70 prosent og bestanden av lundefugl er halvert.

– Hovedgrunnen er at det er for lite mat. Mange sjøfugler spiser fisk som er opptil 10-15 centimeter. Sild, lodde og tobis er de viktigste. De har nå problemer med å finne nok mat av riktig størrelse, forteller Lorentsen.

– Er det håp om at utviklingen snur og at sjøfuglbestandene skal ta seg opp igjen?

– Ja, vi må ha håp om det. Vi vet at det går i sykluser i det marine system, men vi har ikke data som sier noe om årsakene til tidligere nedganger. Prognosene viser imidlertid at sjøfuglbestandene vil gå ytterligere ned. Det som kjennetegner sjøfugler er at de hekker i kolonier. Der har de beskyttelse i hverandre. Hvis det kommer en predator, tar de én fugl, mens ti tusen overlever. Nå som det er langt færre fugler, er sannsynligheten for å bli tatt mye større. I tillegg er det færre som kan lete etter mat. Desto flere fugler det er, jo lettere er det å finne mat. Det virker som det sosiale systemet bryter sammen når koloniene går tilbake, forteller Lorentsen.

 

Toppskarv
Phalacrocorax aristotelis

- Status i Norge: Ikke på rødlisten
- Bestand: Dramatisk nedgang i på Runde. Reduksjon på Sklinna. Andre steder er bestanden stabil eller øker litt.
- Utbredelse: Fra Rogaland til Finnmark
- Lengde: 65-80 centimeter
- Vingespenn: 990-105 centimeter
- Vekt: 1,7-2,2 kilo
- Alder: 18 år
- Hekking: I kolonier på holmer, øyer, i steinur.
- Føde: Fisk

Kilde: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Norsk institutt for naturforskning

Nyheter

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Midtsidefisk

Arven etter lakseeventyret

15.06.2016

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

Selger forbudte arter
SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Strandnellik foto bathyporeia Crative Commons-lisens

Snille planter til hagen din

Planlegger du hagearbeid i sommer? Da vil du kanskje oppdage at noen ganske vanlige planter ikke lenger er å få kjøpt. Det er innført forbud mot tretti planter som står på Artsdatabankens svarteliste. Her er et knippe «snille» planter du kan bruke!

Laget skogsbunn’

Skogsbunn i egen hage

15.06.2016

Hva med blåveis, marianøkleblom eller blåbær i hagen? Skogsbunn eller kanskje ei tyttebærtue? Det er fullt mulig å få norske planter til å trives i bed, potter og balkongkasser.

Eivind lan tog

Til Barcelona langs bakken

10.06.2016

Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg reiste fra Oslo til Barcelona med tog i påska i fjor. Naturvernforbundets magasin Natur & miljø gir deg guiden til hvordan du kan gjøre det samme, og hva som er fordelene fremfor fly.

Viser fra 121 til 132 av totalt 403 artikler