Du er her:

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene.

Toppskarv som dykker. Matmangel er årsaken til at toppskarvene ikke har fått frem unger på Runde de to siste årene. Foto: Tony Morris

Ikke en skarve nyklekket skarv

På 1970-tallet var det 5000 par toppskarv på Runde. Da forskerne kom for å telle dem i år, var det en håndfull par igjen. Ikke en eneste skarvunge ble klekket ut på fuglefjellet i år.

Fuglefjellet Runde som tidligere huset hundretusenvis av sjøfugler er altfor nakent, for stille, for grønt. På det meste var det 120 000 par med krykkjer her. I år ble det registret 220 fugler. Lomvi og lunde sliter med å få frem unger. Havhesten har ikke fått unger her siden 2001. De siste to årene er det bare noen få toppskarver som har bygget reir, og så har de bare blitt borte, forlatt reirene, uten at en eneste unge er klekket ut. Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var.
Fuglefjellet på Runde er bare en skygge av hva det tidligere var. Fotograf: Elisabeth Gomm

Det regnet ekskrementer
Rapporter fra fuglefjellet på Runde i år står i skarp kontrast til tidligere beretninger. Da konservator J. F. Willgohs i Vestlandske Naturvernforening besøkte Runde på 1950-tallet ble han møtt av hundretusener av sjøfugl.

– Uten stans lød krykkjenes monotone «kete-veei», mens det regnet ned med ekskrementer fra svermen som sto tett omkring i luften. Nå og da kunne en også høre underlige knurrende eller gryntende låter fra alkeselskapene. En ble snart ganske ør i hodet av denne tette duren som nesten overdøvet dønningens bulder mot stranden, skriver Willgohs i Naturvernforbundets årsrapport fra 1956.

– Fullstendig kollaps
På nordsiden av øya fant Willgohs en stor skarvekoloni i en diger steinur litt ovenfor stranden. Han anslo bestanden til cirka 1500 par. Frem til midten av 1970-tallet økte bestanden til cirka 5000 par. Siden har det gått nedover med toppskarvene på Runde.

– Hverken i fjor eller i år fikk toppskarven frem unger på Runde. Det er fullstendig kollaps, forteller Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Om toppskarven
Bildet er imidlertid ikke like mørkt for toppskarven andre steder i landet. Den er ubredt fra Rogaland i sør til Finnmark i Nord, med et tyngdepunkt i Midt-Norge. På Sklinna i Nord-Trøndelag og på Hornøya utenfor Vardø har bestanden økt, mens den er noenlunde stabil fra Helgelandskysten til Øst-Finnmark.

I Midt-Norge er toppskarven nært knyttet til tareskogene, hvor den går etter sei fra de to første årsklassene. Hva skarvene spiser på Runde vet forskerne mindre om, men de er sikre på at det er matmangel som er grunnen til at skarven og andre sjøfuglarter kollapser på Runde. Én forklaring kan være den voldsomme veksten i makrellbestanden.

Makrellen får skylda
– Man kan ikke vente annet når makrellene har beitet ned 80 prosent av planktonet i sjøen. Når så mye basismat forsvinner, vil dette påvirke hele kjeden av liv i og ved havet, sier ornitolog Alv Ottar Folkestad til VG.

Havforsker Jens Christian Holst tror Folkestad har rett. Makrellbestanden i Norskehavet er beregnet til 2,7 millioner tonn. Holst anslår overfor VG at bestanden i virkeligheten kan være tre-fire ganger større. Han frykter at vi nå styrer mot en totalkollaps i Norskehavet, som er i ferd med å tømmes for plankton.

Over 90 prosent reduksjon
Flere sjøfuglarter har gått dramatisk tilbake de siste tiårne. Nedgangen startet på 1970- og 80-tallet, og det ser ikke ut som bunnen er nådd ennå.

–  Ja, det er en dramatisk tilbakegang for norske sjøfugler siden 1980-tallet, forteller Lorentsen.

Følgende liste er ingen lystig lesning. De siste førti årene er det blitt over 90 prosent færre lomvier, krykkjebestanden har gått ned med 70 prosent og bestanden av lundefugl er halvert.

– Hovedgrunnen er at det er for lite mat. Mange sjøfugler spiser fisk som er opptil 10-15 centimeter. Sild, lodde og tobis er de viktigste. De har nå problemer med å finne nok mat av riktig størrelse, forteller Lorentsen.

– Er det håp om at utviklingen snur og at sjøfuglbestandene skal ta seg opp igjen?

– Ja, vi må ha håp om det. Vi vet at det går i sykluser i det marine system, men vi har ikke data som sier noe om årsakene til tidligere nedganger. Prognosene viser imidlertid at sjøfuglbestandene vil gå ytterligere ned. Det som kjennetegner sjøfugler er at de hekker i kolonier. Der har de beskyttelse i hverandre. Hvis det kommer en predator, tar de én fugl, mens ti tusen overlever. Nå som det er langt færre fugler, er sannsynligheten for å bli tatt mye større. I tillegg er det færre som kan lete etter mat. Desto flere fugler det er, jo lettere er det å finne mat. Det virker som det sosiale systemet bryter sammen når koloniene går tilbake, forteller Lorentsen.

 

Toppskarv
Phalacrocorax aristotelis

- Status i Norge: Ikke på rødlisten
- Bestand: Dramatisk nedgang i på Runde. Reduksjon på Sklinna. Andre steder er bestanden stabil eller øker litt.
- Utbredelse: Fra Rogaland til Finnmark
- Lengde: 65-80 centimeter
- Vingespenn: 990-105 centimeter
- Vekt: 1,7-2,2 kilo
- Alder: 18 år
- Hekking: I kolonier på holmer, øyer, i steinur.
- Føde: Fisk

Kilde: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Norsk institutt for naturforskning

Nyheter

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Viser fra 97 til 108 av totalt 403 artikler