Du er her:

Av Europas hundre mest skadelige fremmede arter finnes 39 i Norge. Fremmede arter utgjør en gigantisk trussel mot norsk natur. Likevel kan svært skadelige planter og trær fritt omsettes og plantes i Norge.

— Utsiktene er dystre. Det er bare å se hva som skjer nedover i Europa. Der kjemper de mot en hærskare av skadegjørere. Det finnes et vell av virus, insekter og sopp som står parat til å komme inn i Norge. Fremmede arter er en gigantisk trussel mot norsk natur, sier Øystein Størkersen, seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.

Globalisering av arter
Tusenvis av arter er på global vandring. Pattedyr, planter, insekter og fisker inntar nye hav og kontinenter raskere enn conquistadorene på 1500-tallet. Norge er intet unntak. Ifølge Artsdatabanken er 2485 fremmede arter påvist i Norge. De fleste har vi hentet selv til hager og åkere, med viten og vilje. Og spredningen skjer fortsatt fullt lovlig gjennom hagesentre og i landbruket. Mange av de fremmede artene kommer til Norge som blindpassasjerer i varetransporter. Kontrollen av slike transporter er alt annet enn betryggende.

EU-vestingene
EUs fremmedartsprosjekt DAISIE har registrert 10 822 fremmede arter i Europa. Ikke alle utgjør en trussel. Noen er derimot ikke greie å ha med å gjøre. DAISIE har laget en oversikt over de 100 fremmede artene som gjør størst skade på natur, samfunn og folks helse. Vi har gått gjennom listen og funnet at hele 39 av EU-verstingene befinner seg i Norge (se fullstendig oversikt i undersak). Dette er frontsoldatene i hæren av fremmede arter som inntar norske områder. Mink, laskseparasitten gyro og kongekrabbe står på listen. Dette er arter som invaderer norsk natur, presser ut konkurrenter og gjør livet vanskeligere for utrydningstruede arter. På EUs verstingliste står også rynkerose, en plante som selges i de fleste hagesentre.

— Flyter fritt inn i Norge
— Det må utvikles nye kontrollsystemer og rutiner ved grensestasjoner og i havner. Dessuten må regelverket strammes inn, slik at man ikke fritt kan selge og plante skadelige fremmede planter. I dag flyter de fremmede artene fritt inn i Norge, fastslår Størkersen.

Direktoratet for naturforvaltning har fått mer penger til kampen mot de fremmede artene, men innsatsen står foreløpig ikke i stil til trusselen de representerer. Innen utgangen av 2008 skulle ti spesielt berørte departementer ha utviklet planer for hvordan skadegjørerne skal møtes. Så langt er det bare Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet som har gjort hjemmeleksen.

— De færreste departementer har skjønt oppgaven. Det er et skrikende behov for veiledning og kunnskap. Rom ble ikke bygget på én dag, men vi hadde gjerne sett et større engasjement i denne saken. Denne utfordringen er så stor at vi må ha en nasjonal dugnad, sier Størkersen.

Høy pris
I stedet for en nasjonal strategi for bekjempelse av fremmede arter, har man bare fått en sped begynnelse. Den manglende innsatsen kan koste natur og samfunn dyrt.

— De fremmede artene koster oss allerede mange milliarder hvert år. Landbruket er mest utsatt. Der brukes det betydelige midler til bekjempelse av sopp og ugress, sier Størkersen.

Men de fremmede artene er først og fremst en trussel mot artsmangfoldet. I samme takt som de fremmede artene inntar fjorder og skoger blir livet vanskeligere for de norske artene. En tredel av alle norske verneområder har nå problemer med fremmede arter. Mange steder må man iverksette tiltak for å fjerne skadegjørerne.

Naturmangfoldloven strammer inn
I den nye naturmangfoldloven, som nå legges frem for Stortinget, ligger det en innskjerping av lovverket. Blir loven vedtatt, vil det ikke lenger bli tillatt å innføre arter som vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Loven har imidlertid et unntak for planter. Fremmede planter skal fortsatt kunne plantes ut i de tusen hager. Etter planen skal loven vedtas før Stortinget tar sommerferie. Det er ikke avgjort når loven vil tre i kraft.

Ny svarteliste i 2011
I 2006 ga Artsdatabanken ut sin svarteliste over fremmede arter i Norge. 215 arter ble vurdert, og av dem ble 92 plassert i kategorien ”høy risiko”. Det er bare toppen av isfjellet. Nå er arbeidet med en ny svarteliste startet. Den skal være klar i 2011 og vil omfatte et langt større antall arter.

— Vi håper vi får risikovurdert et par tusen arter, sier Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken.

Hun mener Norge er langt fremme i arbeidet med fremmede arter.

— Vi utvikler nå en ny metode for risikovurdering av de fremmede artene. Her gjør Norge nybrottsarbeid, som helt sikkert vil bli lagt merke til internasjonalt. At vi får økt kunnskap om de fremmede artene og hvordan artene oppfører seg er viktig for en rekke brukergrupper, sier Gederaas.

Les også: Skilpadder og vaskebjørner kan komme

Les også: Artikkelen som pdf-fil

Minken er en av de verste fremmede artene i Norge. Gjør stor skade i hønsehus og på kolonihekkende sjøfugler, blant annet. (Foto: Vladimir Chernyanskiy/Istockphoto)

Rynkerose er en svært vanlig hageplante som du får kjøpt på de fleste hagesentre, til tross for at planten er blant Europas fremmede arter. I Norge utgjør den en høy risiko norske planter i strandområder. (Foto: Timothy Babasade/Istockphoto)

Øystein Størkersen i Direktoratet for naturforvaltning mener at fremmede arter utgjør en gigantisk trussel mot norsk natur.

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler