Du er her:

Milde vintre har gitt hissige barkbiller fritt spillerom i kanadiske furuskoger. Områder nesten på størrelse med hele Sør-Norge er lagt øde. Også i Norge baner den globale oppvarmingen vei for våre hjemlige barkbiller.

Det er en skogdød av historiske dimensjoner man nå er vitne til i Canada. Skognæringen kan ikke gjøre annet enn å se på at verdier for milliarder av kroner forsvinner. Flere hundre millioner kubikkmeter furuskog blir drept av en type bille som ikke er større enn et riskorn.

— Skogdøden i Canada er unik i historisk tid. Ingen har noen sinne beskrevet noe større. Ødeleggelsene er gigantiske, forteller seniorforsker Paal Krokene ved Norsk institutt for skog og landskap.

Som en skogbrann
Hittil er 135 000 kvadratkilometer skog angrepet i British Columbia på vestkysten av Canada. Til sammenligning er det produktive skogarealet i Norge 75 000 kvadratkilometer. Halvparten av det hogstmodne arealet av kontortafuru er nå drept, og innen utgangen av 2013 regner man med at 80 prosent vil være borte.

— Det er som en skogbrann, sier Krokene.

Det er ikke første gang barkbillene holder festmåltid i kanadiske skoger, men inntil nylig har kalde vintre holdt dem på vestsiden av fjellkjeden Rocky Mountains. Flere år med milde vintre har gitt billene fotfeste på østsiden av fjellene. Nå frykter forskere at billen skal trenge videre østover inn i delstaten Alberta, hvor den vil finne endeløse skoger med banksfuru. Skjer det, kan skoger over hele kontinentet bli rasert.

Kan spre seg videre
— Forskernes spådommer ser dessverre allerede ut til å bli virkelighet, i og med at store mengder biller krysset Rocky Mountains sommeren 2006. Dersom billene skulle etablere seg i furuområdene øst for Rocky Mountains, vil det få enorme biologiske og samfunnsmessige konsekvenser, skriver Krokene i en artikkel i tidsskriftet Norsk skogbruk i fjor.

En studie utført av forskere fra det kanadiske departementet for naturressurser anslår et utslipp på én milliard tonn CO2-ekvivalenter fra 2000 til 2020 som følge av skogdøden. Det samlede norske utslippet er til sammenligning på drøye 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året.

— Det som har hjulpet oss med å opprettholde en moderat vekst i karbonnivået i jordas atmosfære, i alle fall midlertidig, er nå forstyrret av denne billen. Dette er svært høye tall med tanke på hvilken effekt det vil ha i atmosfæren, sier Werner Kruz, en av forfatterne bak rapporten, til The Canadian Press.

Norske barkbiller på krigsstien
Den kanadiske skadegjøreren heter ”mountain pine beetle” og finnes ikke i Norge, men også her er varmere vær i ferd med å rede grunnen for vår hjemlige variant, granbarkbillen. Den har herjet gjentatte ganger i Norge de siste århundrene. Det siste store utbruddet hadde vi på 1970-tallet, da billene ødela fem millioner kubikkmeter tømmer i sørnorske skoger. Kombinasjon av vindfelling av trær og tørke kan gi svært dødelige oppblomstringer av biller på våre breddegrader.

— Er det grunn til å frykte lignende utbrudd i Norge som man nå opplever i Canada?

— Sannsynligvis ikke. Granbarkbillen er ikke i samme liga som ”mountain pine beetle”, sier seniorforsker Krokene.

— Men vi venter at granbarkbillen vil gå fra én til to generasjoner i året som følge av den globale oppvarmingen. Det betyr at trærne vil bli utsatt for billeangrep både i mai og august. Det er vanskelig å si hvor store skader det kan medføre, men det er på det rene at billen er i stand til å gjøre betydelig skade på norske granskoger, sier Krokene.

Nær et vippepunkt
Det har aldri vært rapportert to generasjoner granbarkbiller i Norge, men man skal ikke lenger enn til Sverige sommeren 2007 for å finne et eksempel. I deler av oslofjordområdet kan endringen skje svært raskt.

— I disse områdene er temperaturen i dag nesten høy noktil to generasjoner per år. Det betyr at bare litt varmere vær vil føre til at granbarkbillen når et vippepunkt, hvor utviklingen brått endrer seg fra én til to generasjoner per år, sier Krokene.

Hvis klimamodellene slår til, vil de viktigste granskogområdene i Sør-Norge få to generasjoner biller hvert år mot slutten av dette århundret.

Ødeleggelsene etter barkbillene i Canada er enorme. Denne skogen er ødelagt av billen "mountain pine beetle". Nå frykter forskerne ytterligere spredning av billeødeleggelsene. (Foto: Robert Koopmans/Istockphoto)

Vår hjemlige granbarkbille kan gjøre betydelig større skade på norske skoger om få år.

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler