Du er her:

Natur & Miljø Bulletin

Byen der alle er

gratispassasjerer

Den belgiske byen Hasselt trengte en ny motorvei, men manglet penger. Da fikk innbyggerne tilbud om å kjøre gratis buss. Prosjektet som først ble utskjelt som "useriøs mediegimmick" er nå blitt økonomisk lønnsomt.

N&M Bulletin

Ruth Schukalla

Før måtte innbyggerne i Hasselt stå i endeløse bilkøer på en av de to ringveiene når de skulle på jobb, til skolen eller på handletur. Nå kan de sette igjen bilen hjemme og ta en av de mange bussene inn til byen. Og ingen sniker, fordi alle bussene er gratis. Statistikkene viser at det nye tilbudet er populært: antall bussreisende er blitt åttedoblet siden gratisbussene begynte å rulle i juli 1997. På grunn av redusert biltrafikk kunne indre ringveien gjøres om til en "grønn boulevard". Halvparten av den grå asfalten rundt sentrum er brutt opp til fordel for et grønt belte med plass for trær, fotgjengerfelt og sykkelstier.

Galskap blir suksess

Det begynte som et tradisjonelt trafikkproblem og tilsvarende tradisjonelle løsningsforslag. Byen Hasselt har 68 000 innbyggere og er handels- og utdanningssentrum i den flamske provinsen Limburg. Hver dag skal over 130 000 mennesker gjennom byen. I 1996 fantes det to firefelts ringveier rundt byen, men det var ikke nok vei for trafikken. Derfor hadde man planlagt å bygge en tredje ringvei som avlastning. Men det var før den "grønne" sosialdemokraten Steve Stevaert overtok jobben som borgermester etter 150 års kristendemokratisk styre. Nyhetsmagasinet Die Zeit karakteriserer Stevaert som "en genial tverrdriver", som har skapt en trafikkrevolusjon. Da han begynte å forhandle med busselskapet De Lijn om gratistransport for et par år siden, mente kritikerne at det var helt vanvittig at byen med høyest gjeld i hele Flandern ikke ville øke billettprisene, men avskaffe hele billetten. Idag er det "hårreisende påfunnet" en erklært suksess.

-- Veibygging skader næringslivet

-- Du vet hvordan det er: ingen kritiserer en suksess. I løpet av det siste året har vi bare fått positive reaksjoner, sier Fred Peters på Informasjonskontoret for Grønn Boulevard til N&M Bulletin. Gratisbussene og den grønne boulevard har skapt mange avisoppslag og er nærmest blitt byens kjennemerker. I europeiske miljøvernorganisasjoner er "Hasseltmodellen" forlengst blitt fagsjargong. Fred Peters forteller at informasjonskontoret får mange henvendelser om prosjektet. Den vanligste kommentaren er: "dette er jo flott, men det går vel ikke i vår by", sier Peters. Her forteller han historien bak prosjektet:

-- Det har vist seg å være galt å satse på bygging av stadig nye veier. Istedenfor å løse et trafikkproblem skaper en flere: nye veier inviterer flere til å kjøre bil. Det ødelegger ikke bare miljøet og skaper helseproblemer. Det er faktisk også dårlig for næringslivet. Derfor ville vi finne en løsning som ville trekke like mange eller helst flere mennesker til byen, uten at det skulle gi de negative ringvirkningene som økte transportmengder medfører, sier han til N&M Bulletin.

25 millioner for gratisbilletter

Borgermester Steve Stevaert forteller i Die Zeit at prosjektet har ført til en del overraskende konsekvenser: Det ser ut som om flere eldre besøker sykehusene siden de ikke lenger behøver å finne ut av kompliserte rutetabeller. Bykjernen er blitt roligere og mer sosial for handlelystige kunder.

-- Vi investerer årlig 25 millioner belgiske Franc i gratisbussene. Det er cirka én prosent av byens årsbudsjett. Og vi får en enorm gevinst for menneske og miljø, sier Stevaert.

En ny ringvei ville uten tvil ha kostet mye, mye mer.


Nyheter

39 verstinger i Norge

39 verstinger i Norge

17.04.2009:

Av Europas hundre mest skadelige fremmede arter finnes 39 i Norge. Fremmede arter utgjør en gigantisk trussel mot norsk natur. Likevel kan svært skadelige planter og trær fritt omsettes og plantes i Norge.

Ødelegger mest

17.04.2009:

39 av de artene 100 fremmede artene som volder Europa mest skade finnes allerede i Norge. Vi har listen.

Artsdatabanken mangler 3 millioner

Artsdatabanken mangler 3 millioner

15.04.2009:

I en pressemelding fra Miljøverndepartementet står det at Artsdatabanken er i gang med å utforme en rødliste for truede naturtyper. Det er tre millioner fra sannheten.

Lover historisk miljøsatsing

Lover historisk miljøsatsing

03.04.2009:

Statssekretær Heidi Sørensen lover historisk miljøsatsing i 2010 for å følge opp naturmangfoldloven, hvis den rødgrønne regjeringen får fortsette.

Viser fra 37 til 40 av totalt 500 artikler