Du er her:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.


En høy, Jurassic Park-aktig treport markerer grensen til det aller helligste i Bialowieza-skogen. Det er riktignok ingen jura-park, men det en port inn til det gamle Europa, slik det var før menneskene temmet skogene og fordrev deres innbyggere. Her lever mange av dem fortsatt. Ulver, gauper, hjortedyr og villsvin. Men fremfor alt lever fremdeles Europas største landlevende pattedyr her.

Fra Sibir til Sverige

Bialowieza-skogen er tilholdsstedet til den siste resten av europeisk bison. For to tusen år siden levde dette dyret over hele Europa, fra England til Sibir, fra Spania til Sverige. Allerede i det 11. århundre ble den utryddet i Vest-Europa. I Prøysen, Romania og Transylvania holdt dyret stand mye lenger, men i løpet av 1700-tallet ble de siste individene skutt, også her. Når dyret fikk leve lenger i Bialowieza, skyldtes det gamle jaktglade polske konger og den russiske tsar. På 1500-tallet innførte kong Sigismund I dødsstraff for drap på bisoner. Deretter var jakt på bisonen forbeholdt de kongelige. En tradisjon de russiske tsarene overtok. I 1888 ble Bialowieza tsar Nikolaj IIs personlige jaktmark.

I skogens rike

Vi passerer gjennom porten og fortsetter innover med hest og kjerre. Her er det skogen som rår. Ingen motoriserte kjøretøy. Ingen jakt. Ingen hogst. Ingen fri ferdsel. Alle som vil hit, må ha med guide, og de får bare gå på noen ganske få stier.

— Vi prøver å gjøre så lite som mulig. Det eneste inngrepet vi gjør er å fjerne trær som faller over stien, forteller skogguide Mateusz Szymura.

En ”never ending story”
Han tar oss med til fots inn i en frodig, dyp grønn verden, der en sti slynger seg inn mellom kraftige stammer. Det er mest løvtrær som eik, bøk og lønn, men også innslag av gran og furu. Gjennomsnittsalderen er høy her. Mange av trærne er rundt 300 år gamle, men de har også eiker som var godt voksne da Leonardo da Vinci ble født på 1400-tallet. En europeisk urskog er ikke et kratt, men en ganske åpen og lett farbar skog, med god plass mellom trærne. Veltede trær og rester etter død ved ligger strødd utover skogbunnen. Alt sammen nennsomt dekorert med moser i saftige sjatteringer i grønt.

— Mennesker ser på naturen som noe veldig stabilt, men slik er det ikke. Skogen er hele tiden i forandring. Det er en ”never ending story”. Vi har ikke vernet en skog. Vi har vernet en prosess, sier Szymura.

Utryddet i 1919
Da tyske tropper marsjerte inn i Bialowieza i 1915 var det fortsatt flere hundre bisoner der, men soldatene var sultne og felte store mengder bison. I løpet av fire år drepte soldater og krypskyttere alt som er igjen av bestanden. 12. april 1919 blir Bialowiezas siste bison funnet død. Og der kunne historien sluttet. En historisk redningsaksjon ville det annerledes.

— I 1923 ble et internasjonalt selskap etablert for å redde arten. De lette etter bison i zoologiske hager og endte opp med én okse og syv kuer som alle stammet fra Bialowieza. Alle bisonene vi har er etterkommere av dem. Likevel har vi ingen problemer som følge av manglende genetisk variasjon, forteller Dorota Lawreszuk, koordinator for bisonprosjketet ved Det polske akademiet i Bialowieza.

I 1952 ble bisonene sluppet ut i skogen. Fem år senere ble den første kalven født i det fri. Deretter har prosjektet vært en stor suksess. Nå lever cirka 800 bisoner i Bialowieza, 450 av dem på den polske siden, og bestanden øker for hvert år.

— Vi trenger cirka 600 dyr i Polen for at bestanden skal være bærekraftig, sier Lawreszuk.

Mer enn 12 000 arter
Bialowieza-skogen huser mer enn 12 000 registrerte arter, men forskerne tror den kan skjule opptil dobbelt så mange. Mange av dem er utrydningstruede, og noen finnes bare her. 17 prosent av Bialowieza er verneområde av strengeste kategori, mens resten er skog med restriksjoner. Nå ønsker den polske regjeringen å gjøre nasjonalparken tre ganger større. Skal det kunne gjennomføres, må de lokale myndighetene være med på det. Her, som de fleste andre steder, er motstanden mot verneområder stor.

— Folk bryr seg lite om artsmangfoldet. For dem er det ikke noe spesielt med denne skogen. Mange forstår ikke hvorfor man skal ta på naturverdiene. De mener at man best tar vare på skogen ved å fortsette skogsdriften, sier skogguiden Szymura.

Saken er ikke avgjort ennå, men man venter en beslutning i løpet av høsten. Den polske regjeringen har lagt 25 millioner euro på bordet til infrastruktur og forvaltning av nasjonalparken.

— Det sier de nok ikke nei til. Utvidelsen blir sannsynligvis vedtatt, sier Szymura.

Økologenes taliban
I landsbyen like i nærheten stopper vi for å spise på en liten gård. Bonden forteller stolt at han har sett en bison for et par år siden. Vi spør ham om hva han synes om utvidelsen av nasjonalparken.

— Jeg er for utvidelse, men det er viktig at lokalsamfunnet får en skikkelig kompensasjon. Skogen bør tas bedre vare på, for det hogges en del nå. Men forskerne går for langt. De mener at skogen knapt skal røres. Økologenes taliban, kaller vi dem, sier han og smiler.

Over 800 europeiske bisoner lever nå i Bialowieza takket være en historisk redningsaksjon som startet i 1923. (Foto: Tor Bjarne Christensen)

Bialowieza-skogen ligger på grensen mellom Polen og Hviterussland og er en av Europas best bevarte lavlandsurskoger. (Foto: Tor Bjarne Christensen)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler