Du er her:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.


— Jeg hadde ikke håpet det, men jeg tror det blir en ny vassdragskamp. Vi må hindre at det mest verneverdige går med i dragsuget, sier Per Flatberg i Naturvernforbundets vassdragsråd.

Ingen plan nå
Erling Sande i Senterpartiet, som nylig ble valgt som leder for Stortingets energi- og miljøkomité, sier til Natur & miljø at han ikke mener det er aktuelt med en ny verneplan for vassdrag nå. Han mener det kan være mulig med små utbygginger i vernede vassdrag og at man må se på hvordan man kan utnytte småskala-vannkraft bedre.

— Vi trenger å bygge ut vannkraft på grunn av klimautfordringen, sier Sande, men legger til at han mener at det også har en verdi å ta vare på vassdrag.

Han sier at de ikke har gått detaljert inn i saken og sett på hvilke vassdrag som kan være aktuelle for utbygging.

Kontroll over småkraft
I tillegg til en ny verneplan mener Flatberg at det viktigste er å få kontroll over utbygginga av småkraft. Flatberg mener også at ordningen med grønne sertifikater, som ble vedtatt rett før Stortingsvalget, også gir grunn til bekymring. De gjør det lønnsomt å bygge ut mer vannkraft.

Lars Haltbrekken sier at inkluderingen av all vannkraft i systemet vil føre til økt utbygging, samt subsidiering av allerede lønnsomme vannkraftprosjekter. Det er å kaste bort penger.

— Selv om mange mener at de grønne sertifikatene var bra, var dette veldig uheldig. Jeg frykter det kan sette vernearbeidet flere år tilbake. Og det er overhengende fare for at man vil gå løs på det som er mest lønnsomt, nemlig vannkraften, sier han.

Vestlandet spesielt
Flatberg sier at man merker utbyggingene på Vestlandet spesielt godt.

— Der er jo fossefall erstattet med rørgater. Og det er ikke bare det at vassdragene forsvinner, naturmangfoldet med mange rødlistearter blir jo også skadelidende, sier han.

Også i Buskerud er alle de store vassdragene bygd ut i stor grad, sier Øystein Engen, som sitter i Naturvernforbundets vassdragsråd. Han mener det største problemet er at NVE ikke har nok ressurser til å utføre gode nok undersøkelser av små sidevassdrag.

— Vi har selv fått bestilt undersøkelser av Biofokus i etterkant av at NVE har gjort egne undersøkelser. Blant annet fikk vi gjort undersøkelser i ei lita sideelv, der vi fant flere rødlistearter etter at NVE hadde allerede hadde undersøkt, forklarer han.

Dette viser at rammene for undersøkelser i små vassdrag må økes, og at de undersøkelsene som gjøres i dag ikke er gode nok, sier Engen.

Per Flatberg i Norges Naturvernforbund lar ikke de siste fossene bli lagt i rør uten kamp. Foto: Alexander Hovland

Nyheter

39 verstinger i Norge

39 verstinger i Norge

17.04.2009:

Av Europas hundre mest skadelige fremmede arter finnes 39 i Norge. Fremmede arter utgjør en gigantisk trussel mot norsk natur. Likevel kan svært skadelige planter og trær fritt omsettes og plantes i Norge.

Ødelegger mest

17.04.2009:

39 av de artene 100 fremmede artene som volder Europa mest skade finnes allerede i Norge. Vi har listen.

Artsdatabanken mangler 3 millioner

Artsdatabanken mangler 3 millioner

15.04.2009:

I en pressemelding fra Miljøverndepartementet står det at Artsdatabanken er i gang med å utforme en rødliste for truede naturtyper. Det er tre millioner fra sannheten.

Lover historisk miljøsatsing

Lover historisk miljøsatsing

03.04.2009:

Statssekretær Heidi Sørensen lover historisk miljøsatsing i 2010 for å følge opp naturmangfoldloven, hvis den rødgrønne regjeringen får fortsette.

Viser fra 37 til 40 av totalt 500 artikler