Du er her:

Natur & Miljø Bulletin

Fragmentering som miljøproblem

KarlBaadsvik

Direktør, Nina-Niku

Stadig flere veier, kraftledninger og andre tekniske naturinngrep deler opp det opprinnelige landskapet vårt i stadig mindre biter. Mange mener at dette nå er et av våre største miljøproblemer. Det er all grunn til å være bekymret for de økende fragmenteringene av vår natur. I Norge er det i dag likevel grunn til å tro at redusert habitat-areal og endring i habitat-kvalitet er en større trussel mot mangfoldet enn selve fragmenteringen. Vårt viktigste problem med habitat-fragmentering er sannsynligvis barrierer og oppdeling av leveområdene for storvilt. Men det er et hovedbudskap at fragmenteringseffekten vil slå inn i mange sammenhenger når habitatødeleggelsen har kommet langt.

Endringer i arealbruker utvilsomt en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Vi snakker her om omforming av natur gjennom skogbruk, jordbruk, urbanisering, industri og utbygging av transportsystemer. Konsekvensene for arter knyttet til naturlige habitater kan være dramatiske.

Habitatødeleggelse og reduksjon i totalt areal vil redusere artenes leveområder og dermed også størrelsen på populasjonene.

Ved habitatødeleggelse forventer vi en mer eller mindre lineær sammenheng mellom habitatreduksjon og nedgang i populasjonene. Har vi i tillegg fragmentering, så vil vi vente en sterkere populasjonsnedgang når vi kommer under et visst totalareal. Da vil isolasjonen mellom delpopulasjonene begynne å påvirke artens overlevelse mer enn habitat-reduksjonen alene kan forklare. Men per i dag er det faktisk slik at slike fragmentasjonseffekter har vist seg svært vanskelige å påvise, annet enn for noen få arter.

Fragmentering i skog

Store, sammenhengende urskogsområder har neppe eksistert i Norge etter siste istid. Grana kom først til Norge for 2000 -- 2500 år siden, omtrent på samme tid som menneskene begynte å påvirke skogen i stadig større grad. Den kronglete typografien vår bidrar også til å splitte opp skogarealene. moderne skogbruk medfører imidlertid en annen fordeling av flater, ungskog og annen skog enn de naturlige endringsprosessene i skogen, og levealderen til det vi kaller gammel skog er svært forkortet.

Det er hevet over tvil at det moderne skogbruket har betydelige økologiske konsekvenser, men en kan spørre om fragmentering av naturskog er noen stor trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge i dag? Kanskje er det heller det totale arealet av naturskog som nå er viktigst, og ikke størrelsen på de enkelte flekkene og avstanden mellom dem? Så langt er det bare for tiur at vi har funnet overbevisende indikasjoner på at rene fragmenteringseffekter kan spille en rolle.

I Norge er jordbruket mindre intensivt og i mindre skala enn mange andre land. Resultater fra et forskningsprogram som nå avsluttes, tyder på at det er liten grunn til å vente rene fragmenteringseffekter på organismer i jordbrukslandskaper i Norge, kanskje med unntak for visse ferskvannsarter.


Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler