Du er her:

Mens andre land flytter sauene ut av rovdyrområder, sendes tusenvis av sauer til den visse død i norske skoger. Samtidig skytes det flere fredede bjørner enn på lenge. Merkelig politikk, mener man i andre land.


Siden 2007 er over tretti bjørner i Norge skutt. Fellingstallene har ikke vært så høye på flere tiår. Hittil i år er ni bjørner felt. Før året er omme blir tallet trolig langt høyere. Bjørnejakta er nå i gang, og myndighetene har gitt grønt lys for felling av 18 bjørner. Skulle man lykkes, tas over ti prosent av den norske bjørnebestanden. Sauenæringen, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er samstemte i kravet om en stor nedskyting. Får de det som de vil, går det sterkt utrydningstruede rovdyret tøffe tider i møte.

SP og Frp krever nedskyting
— Det er skandaløst at det felles så lite bjørn som nå, uttalte Tord Lien (Frp) til Nea Radio i sommer. Senterpartiet tatt til orde for å skyte ei bjørnebinne med unger. Partiet vil også redusere bestandsmålet til en tredel, fra femten til fem ynglinger. Kravet kommer til tross for at bestanden er langt fra å være levedyktig og langt fra målet Stortinget har satt. I fjor ble det bare registrert én yngling i Norge. Uten bjørnene i Sverige og Finland ville det ikke vært bjørn i Norge.

Dødsdømt uten naboene
— Hvis man hadde satt opp et gjerde langs norskegrensen ville bjørnen i Norge vært dødsdømt. Vi har bjørn i Norge fordi Sverige og Finland fører en helt annen politikk, sier Jon Swenson, som er vitenskapelig leder for Det skandinaviske bjørneprosjektet.

På midten av 1800-tallet vandret nesten to tredeler av Skandinavias bjørner i norske skoger. På den tiden var det mer enn 1500 bjørner her til lands. Skuddpremie og massiv jakt førte imidlertid til at Europas største landlevende rovdyr ble så godt som utryddet i Norge. I våre dager lever bjørnene igjen godt i Skandinavia, men situasjonen i Norge og Sverige kunne ikke vært mer forskjellig. Mens de svenske skogene er tilholdssted for mer enn tre tusen bjørner, er det bare 120 i Norge. Hvorfor er det slik? Svaret er enkelt. Dette handler om retten til å ha sauer ubevoktet på utmarksbeite.

— Sau og bjørn går ikke sammen
— Å ha ubevoktet sau og bjørn i samme område går ikke. Det er flere land som har forsøkt det, men det har vært mislykket over alt. Det er derfor Senterpartiet og sauenæringen vil skyte flere bjørner. De har også skjønt dette, sier Swenson.

I andre land oppfattes den norske rovdyrpolitikken som merkelig og ”trigger happy”, ifølge forskerne vi har snakket med. Ingen andre land betaler så mye i erstatning for sauer som tas av så få bjørner. Erstatningen gis uten krav om forebyggende tiltak. Samtidig tillates det en betydelig jakt, tatt i betraktning at bjørnen er fredet og sterkt utrydningstruet.

Sauene må vike i USA
— I USA har man flyttet sauene bort fra bjørneområdene. I Montana, der jeg kommer fra, betaler ikke staten erstatning for sauer som tas av bjørn. De har erkjent at bjørnen var der først. I Sverige betales det ikke erstatning uten at bonden har brukt godkjente forebyggende tiltak. I Norge slipper man sauene rett ut i bjørneområder, vel vitende om at mange vil bli tatt, og så betaler staten for skadene etterpå. I utlandet oppfattes dette som ganske spesielt, sier Swenson.

Seniorforsker John Linnell i Norsk institutt for naturforskning (NINA) forteller at han møter en del kritikk av den norske rovdyrforvaltningen i utlandet.

— Mange andre land oppfatter den norske rovdyrpolitikken som ”trigger happy”. I utlandet har man liten forståelse for bruk av jakt og skadefellinger som metode i forvaltningen. De synes også det er merkelig at Norge, som har så store naturområder som passer for bjørn, har så lave bestandsmål, sier Linnell.

— Norge mangler rovdyrpolitikk
Grunnen til at de norske bjørnene yngler så lite, er at jakten hindrer etablering av grupper som er store nok til at binnene vil stifte familie. Norges Naturvernforbund mener at myndighetene aktivt hindrer bjørnestammen i å yngle ved å tillate og forsvare skyting av hannbjørner. Naturvernforbundet etterlyser en aktiv politikk, som går ut på å legge forholdene til rette for bjørnene i stedet for å skyte dem.

— Kanskje må man innføre sauefrie områder, på samme måte som vi har rovdyrfrie områder. Det er også på tide at bjørn og ulv får egne handlingsplaner, slik mange andre utrydningstruede arter har, sier Håpnes.

Håpnes minner om den viktige rollen rovdyrene har i naturen.

— Rovdyr og byttedyr har gjennom evolusjonen gjensidig påvirket hverandre. Angsten for rovdyr styrer adferden til byttedyra. De som greier seg best får bringe sine gener videre. Samtidig holdes bestanden av hjortedyr nede. Mange steder i Norge er osp, selje og rogn etter hvert blitt svært sjeldne på grunn av overbeiting fra kunstig høye hjorteviltbestander. Insekter og lav har disse løvtrærne som levested. Når de forsvinner blir andre arter borte. Gode rovdyrbestander er nødvendig for en sunn og mangfoldig natur, sier Håpnes.

— Flere bjørner i Norge
Landbruksminister Lars Peder Brekk (SP) på sin side mener det er mer bjørn i Norge enn de 120 departementet forholder seg til. Hans parti vil arbeide for en ny kurs i rovdyrpolitikken. Det betyr flere fellingstillatelser.

— Det er en kjensgjerning at bestandene av alle de fire rovdyrtypene har økt. Men det er ikke samsvar mellom de tallene forvaltningen oppgir, og de reelle tallene, sier Brekk til NTB.

Han nevner seks bjørner som i sommer ble observert i Harran i Trøndelag som eksempel.

— I dette området var det ingen som trodde at det var bjørn. Situasjonen viste seg imidlertid å være en helt annen, sier Brekk.

— Forsvarlig bjørnejakt
Miljøverndepartementet mener at bjørnejakten er forsvarlig på grunn av den svenske bestanden.

— Økt uttak av bjørn de siste årene er en naturlig utvikling sett i sammenheng med den positive bestandsutviklingen for bjørn, og skadeomfanget de senere år, sier statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet.

— Vi har fortsatt en stor overvekt av unge hannbjørner i bestanden, og er langt unna å nå bestandsmålet for bjørn, men DNA- analysene viser likevel en bjørnebestand i vekst. For å dempe datakonflikten om bestandsstørrelsen av bjørn vil overvåkingsarbeidet fra og med i år bli styrket ved at det årlig skal samles inn prøver for DNA-analyse i hele landet, uttaler hun.

Bjørnejakta er nå i full gang. Frem til 15. oktober kan norske jegere felle 18 bjørner, mer enn ti prosent av den norske bestanden av det sterkt utrydningstruede dyret. (Foto: Graeme Purdy/Istockphoto)

- Kanskje man må innføre sauefrie områder, på samme måte som vi har rovdyrfrie områder, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund. (Foto: Tor Bjarne Christensen)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler