Du er her:

I løpet av 2009 skal det lages 22 handlingsplaner for å sikre truede arter en plass i norsk natur. Satsningen kommer sent, men godt, mener Naturvernforbundet.

Ål, trøndertorvmose, dvergålegras, horndykker, svarthalespove og dragehodeglansbille er blant artene som nå skal få sin egen handlingsplan. Miljøverndepartementet har satt av 26,5 millioner kroner til dette arbeidet. Det er en økning på cirka 18 millioner fra året før.

– Handlingsplanene er virkemidler for å sikre at truede arter overlever i Norge på lang sikt. Vi har et ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet, også i internasjonalt perspektiv. Hvis vi ikke tar ansvar, kan vi heller ikke forvente at andre nasjoner med større artsmangfold tar dette på alvor, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Fjellrev, frosk og musling
Fra før har fjellrev, rød skogfrue, damfrosk, elvemusling, stor salamander og åkerrikse fått egne handlingsplaner. Ytterligere elleve er underveis. Med de 22 nye handlingsplanene som nå er vedtatt blir det totale antallet 39. Noen av handlingsplanene er rettet mot naturtyper og omfatter flere arter. Blant naturtypene som nå skal sikres er kalksjøer, hule eiker og kalk-lindeskog.

– Vi har tatt tak i de artene situasjonen er mest alvorlig for, og hvor vi samtidig ser at en handlingsplan kan være et egnet virkemiddel. Fagmiljøer rundt om i landet har kommet med innspill, forteller Sollie.

- Sent, men godt
Fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund mener at satsningen kommer sent, men godt.

- Det er på høy tid at man kommer i gang med handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Vi ser på dette som et første skritt. Fortsetter vi på denne måten, kan vi kanskje stanse tapet av arter innen 2020, hvis Regjeringen følger opp med midler til de tiltakene som er nødvendige for å sikre artsmangfoldet, sier Håpnes.

Langt etter Sverige
Han viser til at Norge ligger langt bak Sverige, som har satset på truede arter i mange år. Svenskene har som mål å få ferdig 230 handlingsplaner som dekker 520 rødlistearter innen 2010. Mens Norge bruker 22 millioner kroner på truede arter i 2009, har svenskene avsatt 80 millioner til formålet.

Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av arter innen 2010, men det er knapt noen som tror det er mulig å oppnå. Årets satsing kan ikke forhindre at en rekke arter lever utsatt. Skogbruk, jordbruk, utbygging, veibygging og overbeskatning er i ferd med å presse en rekke arter ut av det norske artsmangfoldet.

Krever 50 millioner i 2010
- I 2010 vil vi ha opp mot 40 handlingsplaner, noe som krever minimum 20 millioner kroner i tillegg til konkrete tiltak i felt. Totalt for arbeidet med handlingsplaner må det bevilges 50 millioner kroner i 2010, står det i Naturvernforbundets innspill til statsbudsjettet for neste år.

I tillegg ber Naturvernforbundet om 50 millioner til artsprosjektet for kartlegging og registrering av biologisk mangfold i Norge.


Arter

1. Dvergmarinøkkel (plante). Bare kjent i Hvaler, Sola, Sveio, Sel, Lom, Dovre etter 1090.
2. Dvergålegras (sjøplante). 14 kommuner (Råde, Moss, Frogn, Asker, Sande, Re, Tønsberg, Larvik, Sola, Tysvær, Bømlo, Stord, Kvinnherad, Kvam).
3. Læstadiusvalmue. Målselv, Balsfjord og Storfjord.
4. Strandtorn (plante). Bare dokumentert fra Råde, Rygge, Kragerø, Lista, Hå og Klepp etter 1980.
5. Svartkurle (plante). 17 kommuner i Oppland (Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Ringebu), Sør-Trøndelag (Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros, Tydal), Hedmark (Rendalen, Os, Tolga, Tynset) og Troms (Balsfjord, Nordreisa). Utgått på minst en tredel av lokalitetene, og uviss status på ytterligere en tredel
6. Mnemosynesommerfugl. Sogn og Fjordane (Luster) og Møre og Romsdal (Stranda, Nesset, Norddal, Sunndal).
7. Horndykker. Nordland, Troms og Midt-Norge. Overvintrer langs norskekysten med hovedtyngden fra Vest-Agder-Rogaland og Møre-Trøndelag.
8. Svarthalespove. Kjerneområde på Lista og Jæren, en mindre bestand i Lofoten.
9. Ål. Langs hele kysten og innover i landet i vassdrag som renner ut til kysten.
10. Trøndertorvmose. Fem kommuner i Nord-Trøndelag. Fire av dem i Namdalen.
11. Storporet flammekjuke (sopp). Nannestad, Lunner og Stor-Elvdal.
12. Dragehodeglansbille og dragehode (vertsplante for billen). Indre Oslofjord.
13. Eremitten (bille). Tønsberg.
14. Narreglye (lav). Fire kommuner i Nord-Trøndelag og tre kommuner i Nordland.

Naturtyper
1. Kalksjøer med vekt på kransalgesjøer. Fins mer eller mindre i alle fylker til langt opp i Nord Norge.
2. Hule eiker, gammel og svekket eik og eikelæger. I en sone fra Halden via Oslo til Agder.
3. Kalk-lindeskog. Sørøst-Norge.

Arter/naturtyper
1. Truete karplanter i Rogaland
a) Dvergmarikåpe Rennesøy.
b) Islandsgrønnkurle Hå (Ogna) og Klepp (Orresanden).
c) Saronnellik Rennesøy.
d) Jærflangre Hå (Ogna, Brusand, Kvalbeinsand).
e) Skredmjelt Førrejuvet i Hjelmeland.
f) Jærtistel Hå (Ogna).
g) Ekornsvingel. Rennesøy.
2. Truete karplanter på Jeløya, Østfold
a) Hvitmure Moss, Nesodden, Asker, Bærum, Oslo.
b) Solrose Jeløya i Moss.
c) Fargemyske Jeløya.
d) Smaltimian Jeløya.
e) Bakkeknapp. Jeløya.
3. Truete karplanter i Finnmark
a) Russearve Kirkenes og langs Pasvikelva.
b) Polarflokk Bugøynes i Sør-Varanger.
c) Hengegras Kautokeino.
d) Kvitsjøsalturt Alta og Porsanger.
e) Tatarsmelle Sandmælene ved Polmakelva i Tana.
f) Finnstjerneblom Vadsø og Pasvik.
g) Pomorstjerneblom Vardøhus festning, Svartnes ved Vardø, Jarfjord i Sør-Varanger.
h) Finnmarksvineblom. Persfjorden i Vardø.
4. Truete arter som er sterkt truet av Alta-Kautokeino-utbygginga
a) Finntelg Savtso ved Altavassdraget.
b) Masimjelt Masi og Kautokeino.
c) Småjonsokblom Reisavassdraget i Nordreisa og Alta-Kautokeinovassdraget.
d) Kveinhavre. Reisavassdraget, Vestre Jakobselv i Vadsø.
5. Varmekjære arter i Colesdalen på Svalbard: Fjelløyentrøst, Polarblokkebær, Tundrabjørk, Polarblåklokke.

Den kritisk truede ålen får egen handlingsplan i løpev av 2009. (Foto: Chris Poletti/Istockphoto)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler